Funnet verdig som helgen

● Winifred E. Garrison skriver i A Protestant Manifesto og sier: «Hvor innviklet denne kombinasjon av makt og fromhet egentlig kan bli, kommer tydelig fram av den samme Pius V’s løpebane, han hvis forsøk på å avsette dronning Elizabeth var et viktig ledd i den revolusjonære bevegelse, og som førte til ’martyrdøden’ for enkelte av dens hemmelige agenter. Han hadde gjort tjeneste ved inkvisisjonen i femten år, og det med så stor glød at han ble generalinkvisitor før han ble gjort til pave. I denne høye stilling fortsatte han sin kamp mot meningsforskjell og avvikelse med alle tenkelige midler. Han styrket inkvisisjonens organisasjon og strammet dens regler, opprettet indekskongregasjonen som skulle foreta en systematisk sensur, jaget hundrevis av boktrykkere ut av Italia, oppmuntret Filip II til å utrydde protestantismen av Nederlandene og ga sitt bifall til hertugen av Albas blodige handlinger, ga ordre til at hugenottene skulle utryddes (men døde tre måneder før Bartolomeusnattens blodbad), gikk voldsomt til felts mot keiserens kompromiss med lutheranerne, forsøkte å organisere en koalisjon av de katolske tyske statene for å få i gang en religionskrig mot protestantene, og var med på sammensvergelsen for å styrte Elizabeth fra Englands trone. Nå er han en ’helgen’, kanonisert i 1712.»