Menneskene lærer av Guds skaperverk

DA DEN atomdrevne ubåten Nautilus gled stille gjennom vannet på sin historiske ferd under iskalotten på Nordpolen, ble den styrt ved hjelp av lydsignaler. Asdic-instrumentene holdt mannskapet underrettet om alle hindringer som var i veien, og ubåten kunne krysse omkring «i blinde» uten fare for å kollidere. Ved å måle hvor lang tid det tok før ekkoet fra de lydimpulsene som ble sendt ut fra ubåten, vendte tilbake, kunne asdic-instrumentene holde mannskapet underrettet om hvor langt borte de forskjellige hindringer var. Asdic-instrumenter er en enestående oppfinnelse, men menneskene var ikke de første som benyttet seg av det prinsipp som ligger til grunn for dem.

Lenge før menneskene benyttet seg av lydsignaler til å lokalisere gjenstander under vannet, benyttet noen av Guds skapninger seg på en effektiv måte av slike signaler i samme hensikt. Nisen er for eksempel en ekspert i å oppdage gjenstander ved hjelp av lydsignaler. Vitenskapelige eksperimenter har vist at en nise kan svømme omkring med tildekkede øyne mellom rør og stenger som blir ført gjennom vannet. Når man plasserer en glassvegg i vannet mellom en nise og maten dens, kan den oppdage glassveggen ved hjelp av lydsignaler. Slå på vannet et sted med hånden din, og en nise som er 15—20 meter borte, kan svømme bort til det stedet uten å bomme mer enn noe få tommer. Dens evne til å oppfange lyder er så følsom at den overgår alle de asdic-instrumenter som menneskene har laget. Vitenskapsmennene prøver å finne ut hvordan nisen gjør det.

Man studerer også flaggermusene, for deres evne til å bedømme avstander ved hjelp av ekko får menneskenes instrumenter til å virke primitive. Bladet Scientific American sa angående dette: «I vår tid da menneskene har oppnådd så store resultater på det teknologiske område, er det fra tid til annen bra å minne oss selv om at de levende mekanismer ofte er langt bedre en de kunstige etterligninger av dem. Det er ikke noe som illustrerer dette bedre enn flaggermusenes radarsystem. Det er i ett og alt millioner ganger mer effektivt og følsomt enn de radar og asdic-instrumenter menneskene har oppfunnet.» En art flaggermus forbløffer menneskene ved å gjøre noe menneskene ikke kan, nemlig oppdage fisk som svømmer i vannet, fra luften ved hjelp av radar.

En flaggermus kan fly omkring i et mørkt rom hvor det er strukket snorer eller satt opp stenger, uten å støte mot dem. Ved hjelp av sitt radarsystem kan den oppdage og fange med uhyggelig presisjon et lite insekt som flyr omkring i mørket. Til tross for kraftig støy kan den oppfange sine ekkosignaler, selv om disse signalene er 2000 ganger svakere enn støyen. Vitenskapsmennene er forbauset over denne evnen. De skjønner ikke hvordan flaggermusen kan klare det, og de vil svært gjerne finne ut hemmeligheten ved det. Bladet Scientific American sa: «Til tross for støy kan [flaggermusene] oppfange sine signaler ved hjelp av en høremekanisme som bare veier noen tiendedels gram, mens vi må benytte oss av instrumenter som sammenlignet med den virker meget tungvinte.» Legg også merke til hva bladet National Geographic sier: «Ekkoet blir oppfanget av store ører, og en hjerne som veier noen tiendedels gram, vurderer opplysningene og bestemmer flaggermusens fart og retning under jakten. . . . Den kan høre et ekko som kastes tilbake fra noe som er så lite som en mygg, og i løpet av en brøkdel av et sekund bli klar over hva det er, og så snappe det opp — en prestasjon som mennesket med alt sitt elektroniske utstyr fremdeles må beundre.»

I et forsøk på å tegne hensiktsmessige skrog for ubåter, har menneskene studert nisen og hvalen. De ønsker å vite hvorfor nisen kan svømme med stor fart gjennom vannet uten at det oppstår noen rysting som tar på dens krefter. Vitenskapsmennene er tilbøyelig til å tro at hemmeligheten ligger i nisens skinn, som består av to lag. De holder på å prøve om denne teorien holder stikk ved å eksperimentere med et gummibelegg på ubåtskrog. Ved å anvende det de lærer av sitt studium av nisen, håper de å kunne oppnå et like godt resultat som da de forandret ubåtskroget slik at det fikk samme form som kroppen på en hval. Den første atomdrevne ubåten som har denne nye form, er den amerikanske ubåten Skipjack. Resultatet av dette er at ubåten er blitt lettere å manøvrere og oppnår større hastighet.

Ved å studere fuglene har menneskene kunnet løse mange problemer på luftfartens område. «Det er naturlig at aeronautene studerer fuglene for å lære forskjellige ting som de kan benytte på luftfartens område,» sier The Encyclopedia Americana. «De har i særdeleshet studert gråmåkens glideflukt og flukt for å komme fram til prinsippene for luftfart.» Det tok lang tid for menneskene å lære av fuglene hemmeligheten med å kunne fly. Fuglene kjenner imidlertid ikke aerodynamikkens eller luftfartens lover. Han som på en fullkommen måte konstruerte deres vinger for flukt, ga dem også en instinktiv viten om flyvning og luftnavigasjon.

Dette er bare noen få av de mange eksempler på hvordan menneskene lærer ved å studere Guds skaperverk. Menneskene finner at de forskjellige livsformers kropp er konstruert så viselig at de på en effektiv måte kan benytte seg av de fysiske lover. Som følge av at menneskene lærer ved å studere disse dyrene, forteller dyrene dem på en måte at de er blitt skapt av en uendelig vis Skaper. «Men spør du dyrene, de skal lære deg, og himmelens fugler, de skal si deg det, eller tal til jorden, og den skal lære deg, og havets fisker skal fortelle deg det. Hvem skjønner ikke av alt dette at det er [Jehovas] hånd som har skapt det»? — Job 12: 7—9.

Det er ikke slik å forstå at menneskene, som er skapninger med høy intelligens, blir undervist av skapninger med liten intelligens. Det omvendte er tilfelle. Det at menneskene har kunnet gjøre mange oppfinnelser som følge av den kunnskap de har fått ved å studere umælende dyr, viser at de lærer av de ting et vesen med den høyeste intelligens har frambrakt.