Nyheter som gir grunn til ettertanke
«En gang frelst, alltid frelst»
● «New York Review of Books» kommer i en omtale av to biografier som evangelisten Billy Graham har gitt ut, med noen bemerkninger om Grahams form for forkynnelse, som er i samsvar med uttrykket «en gang frelst, alltid frelst»: «Vår tids forkynnelse går så langt som det lar seg gjøre, inn for tro uten gjerninger. Graham har fullkommengjort ideen om en global menighet, det vil si om ingen menighet i det hele tatt. Han er fritatt for å foreta besøk hos privatpersoner, for å samle sammen esker med gamle klær i kirkens underetasje, for å forrette ved brylluper eller ved begravelser . . . Det er ikke bare han som er fritatt, men de frelste kan også, hvis de ønsker det, unngå kravet om å arbeide i et fellesskap med andre. Når de har sine vekkelsesmøter, kan de sammenlignes med en pasient som etter bare ett besøk hos legen, blir erklært frisk. Dette synet krever ikke at en går i kirken eller går rundt og ringer på hos folk, selger Vakttårnet eller nekter blodoverføring og militærtjeneste.» — Nummeret for 16. august 1979, side 4.
Det viser seg at det overfladiske synet Graham har på frelsen, ikke har noen varig virkning på livet til flesteparten av dem som han «frelser». Dette skyldes utvilsomt at de ser hen til den hurtige helbredelse som Graham «selger» så godt, i stedet for å bry seg om Bibelens klare uttalelse: «Troen [er] død uten gjerninger. — Jak. 2: 17, 26.
«Helgen» eller spion?
● Dr. Tom Dooley, som er blitt sterkt hyllet for sin innsats som lege i jungelen i Sørøst-Asia i siste halvdel av 1950-årene, er blitt tatt i øyesyn med tanke på å erklæres for «helgen» i den romersk-katolske kirke. Men dokumenter som U.S. Freedom of Information Act har skaffet til veie, viser at Dooley i denne tiden arbeidet for den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA. «Han gav opplysninger om forflytning av soldater, om innføring av ammunisjon og om hva slags holdning folk la for dagen,» forteller Maynard Kegler, en prest som støtter forsøkene på å opphøye Dooley til «helgen», og han tilføyer: «Dette skader på ingen måte hans muligheter til å oppnå helgenverdighet.»
Jim Winters, som er skribent i Notre Dame Magazine, skriver imidlertid om Dooleys tilknytning til CIA og sier at han «praktiserte medisin på et høyst politisk plan» og forherliget «kapitalismens gleder» overfor tusener av mennesker. «Han delte ikke bare ut piller, men var også opptatt med å ’drive litt reklame for De forente stater’,» sa Winters. «Hvis han hadde holdt seg borte fra politikk . . . kunne han likevel ha blitt betraktet som en helt i dag. Men han valgte å blande politikk inn i sine bøker, sine taler og sin medisinske virksomhet.»
Er en slik oppførsel i harmoni med den bibelske beskrivelsen av en «helgen»? Det kan neppe sies å være tilfelle når vi tar i betraktning det Jesus sa om sine apostler og disipler, som var helgener eller «hellige» i ordets rette betydning. Vi leser: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» Kan du tenke deg at de ville «drive litt reklame» for det romerske verdensrike? — Joh. 17: 16.
Hele 1187 trosretninger!
● Oppslagsverket Encyclopedia of American Religions, som nettopp er kommet ut, inneholder en liste på hele 1187 «primære» religiøse trosretninger i De forente stater. J. Gordon Melton, som er prest i metodistkirken, har foretatt undersøkelser i 15 år for å kunne lage denne listen over trossamfunn i De forente stater, og for å underbygge sine undersøkelser har han intervjuet flere hundre personer. Den mest omfattende listen før den en finner i Encyclopedia of American Religions, var muligens den som står i Profiles in Belief, som inneholder 735 nordamerikanske trossamfunn.
Det at det har oppstått så mange religiøse sekter som hver følger oppfatningene til forskjellige ledere, er ikke noe å undres over, for apostelen Paulus sa med tanke på dem som hevdet at de var kristne: «Det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret.» — 2. Tim. 4: 3.
Allerede i det første århundre var det noen som sa: «’Jeg holder meg til Paulus’, andre: ’jeg til Apollos’, ’jeg til Kefas’ og ’jeg til Kristus’.» Ja, Paulus påpekte at det ikke skulle ’være splittelse blant dem’, og sa at dette var noe som kjennetegnet «kjødelige» mennesker, som bare drakk «melk» fra Guds Ord og ikke den faste åndelige føde som må til hvis det skal bli en forent gruppe med «åndelige» mennesker. — 1. Kor. 1: 10—12; 3: 1—4, EN.