Nyheter som gir grunn til ettertanke
Dårlig seksualundervisning
Bare en av tre sjuendeklassinger i Canada tror at det er mulig for en pike under 16 år å bli gravid. Denne overraskende mangel på elementær kunnskap om forplantningslære fremgår av en undersøkelse som 28 905 kanadiske elever var med på. En statistikk i avisen Toronto Star over aborter synes også å vise at mange ungdommer ikke får noe særlig ut av seksualundervisningen. I Toronto i fjor økte antall aborter blant piker mellom ti og 14 år. «Jeg blir bekymret bare ved å se på antall aborter,» sier en rådmann i Toronto.
Aborter blant unge piker er ikke bare et problem i Canada, men i hele verden. Det er en del av den voksende bølge av umoral som nå går over hele jorden — nok et bevis for at denne ordningen befinner seg i sine «siste dager». (2. Timoteus 3: 1—4) Seksualundervisning uten skikkelig moralsk veiledning vil ikke sette noen stopper for flommen av svangerskap blant ugifte. Men det vil undervisning i Guds moralnormer, som er som et bolverk. Bibelen pålegger foreldrene hovedansvaret for å innprente barna guddommelige moralprinsipper, deriblant dem som har med seksuallivet å gjøre. — 5. Mosebok 6: 6, 7; Efeserne 6: 4; se også Ordspråkene, kapitlene 5 og 7.
’Voldelig’ leketøy
Ved juletider hører en ofte at de som feirer jul, snakker om fred på jorden. Men under feiringen i fjor gav en treåring i Zululand i Sør-Afrika uttrykk for et annet syn. Da denne lille tassen ble spurt om hva han ønsket seg til jul, svarte han: «Pistoler, så jeg kan drepe folk.» Hvorfor slikt et krigersk ønske fra en så liten en? Zululand Observer pekte på en mulig årsak: «Hvis noen tok en tur til en velutstyrt leketøysbutikk i Empangeni [Zululand] denne uken, ville de få se ikke færre enn 73 forskjellige slags leketøyspistoler i hyllene.» Andre leker var håndgranater av plast og videospill som skal ha en til å skyte ned fly. Fabrikanten av en av lekene som «passer for barn fra tre år og oppover», fortalte barna at de kunne «fjerne fiendene [sine] fra jordens overflate»
I skarp motsetning til den krigerske ånden som kommer til uttrykk i mange av dagens leker, forutsa profeten Mika i Bibelen at Jehova Guds tilbedere, unge som gamle, ’ikke lenger skal lære å føre krig’. (Mika 4: 1—4) Hvis du som mor eller far er bekymret over at mange av de lekene som selges i dag, er så voldspregede, gjør du vel i å huske dette ordspråket: «Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.» (Ordspråkene 22: 6) I tillegg til at barna skal more seg med lekene, bør lekene lære barna om verden rundt dem og forberede dem på det voksne liv. En måte du kan hjelpe barna til å bli ansvarsbevisste kristne mennesker på, er å være selektiv når du kjøper leker til dem. Du bør også hjelpe barna til å etterligne Guds Sønn, Jesus Kristus. Han sa: «Min fred gir jeg dere.» — Johannes 14: 27.
Dødsdatoen
I flere hundre år er det blitt diskutert hvilken dato Jesus Kristus døde. Det finnes talsmenn for så å si hvert år mellom 26 og 36 e. Kr. Jehovas vitner har lenge pekt på 3. april 33 e.Kr. ifølge den julianske kalender (eller 1. april ifølge den gregorianske kalender, som vi nå følger) som datoen for Jesu pælfestelse og død. Deres beregninger er basert på Bibelens beretning og verdslige datoer som stemmer med Bibelens kronologi, for vitnene tror at «den hele Skrift er innblest av Gud». — 2. Timoteus 3: 16, EN.
Det er interessant å merke seg at to britiske vitenskapsmenn ifølge en artikkel i bladet Nature fastsetter Jesu pælfestelse til 3. april 33 e. Kr. ifølge den julianske kalender. Vitenskapsmennene, C. J. Humphreys og W. G. Waddington ved Oxford universitet, hevder at de brukte astronomiske beregninger «for å rekonstruere den jødiske kalender i det første århundre før Kristus og gjøre tidligere utgaver mer nøyaktige». Dermed reduserte de antall mulige datoer til to — 7. april 30 og 3. april 33. De utelukker datoen 7. april 30, for ellers kunne ikke Jesu tjeneste ha omfattet de fire påskehøytidene, slik evangeliene antyder. (Johannes 2: 13; 5: 1; 6: 4; 13: 1) Ifølge deres undersøkelse var en måneformørkelse synlig i Jerusalem 3. april 33, men ingen i år 30. Mange av de detaljene som disse vitenskapsmennene beretter om, ble det redegjort for i den engelske utgaven av Vakttårnet for mange år siden. Se The Watchtower for 15. august 1959, sidene 489—492.