Ulikheter utjevnes
Skaperen vil snart sørge for at menneskers ønske om likhet for alle blir oppfylt. Inntil det skjer, kan vi i det minste gjøre visse ting for å utjevne de ulikhetene som angår oss selv og vår familie. Som Nelson Mandela, tidligere president i Sør-Afrika, har sagt: «Det som skiller det ene individet fra det andre, er hva vi gjør med det vi har, ikke det vi har fått.»
HISTORIEN bekrefter sannheten i disse ordene. Mange er de menn og kvinner som ikke ble født til særlig gode kår, men som ved å gjøre bruk av det de hadde, har vært framgangsrike i en grad som skiller dem ut fra jevnaldrende som kanskje i utgangspunktet var bedre stilt. Omvendt finnes det mange som fra fødselen av var rikt begunstiget med fordeler, men som har skuslet bort det de hadde, og unnlatt å utnytte sine muligheter best mulig.
Gjør best mulig bruk av det du har!
Jehovas vitner er levende interessert i å hjelpe folk til å bli kjent med Guds hensikter gjennom et studium av Bibelen. Men de er klar over at for å få fullt utbytte av bibelske opplysninger må en kunne lese. Derfor har Jehovas vitner lært titusener av mennesker å lese og skrive, deriblant 23 000 personer (fram til midten av 1990-tallet) bare i ett land i Vest-Afrika. Avisen San Francisco Examiner skrev angående Jehovas vitners enestående samfunnsnyttige virksomhet: «En kan betrakte dem som mønsterborgere. De betaler samvittighetsfullt sin skatt, pleier syke, bekjemper analfabetisme.»
Ved hjelp av et fremadskridende kurs i offentlig talekunst har Jehovas vitner dessuten lært opp hundretusener av mennesker til å bli dyktige offentlige talere. Noen av disse har tidligere hatt alvorlige talevansker. En mann i Sør-Afrika skriver for eksempel: «Jeg stammet så mye at jeg var blitt temmelig innadvendt, og jeg var som regel avhengig av at andre snakket for meg. . . . Jeg meldte meg på den teokratiske tjenesteskolen og måtte lese opp fra Bibelen for en liten forsamling. Jeg stammet så mye at jeg ikke klarte å fullføre oppgaven innenfor den tildelte tid. Etter møtet gav [veilederen] meg på en vennlig måte praktisk veiledning. Han foreslo at jeg skulle øve meg ved å lese høyt for meg selv. Jeg fulgte rådet og satte av tid til daglig å lese høyt fra Bibelen og bladet Vakttårnet.» Denne mannen gjorde så fine framskritt at han nå holder offentlige foredrag for forsamlinger på hundrevis, ja tusenvis, av mennesker.
Likeverd blant brødre
Når det gjelder utdannelse, helseomsorg, økonomi og andre sosiale forhold, finnes det stor ulikhet i levevilkår blant Jehovas vitner. Denne ulikheten avspeiler rett og slett de ufullkomne forholdene de lever under i den nåværende verdensordning. Men i motsetning til det som er tilfellet innenfor andre religiøse grupper, er fordommer basert på rasemessige, sosiale eller økonomiske faktorer så godt som fraværende innen vitnenes rekker.
Grunnen til dette er at Jehovas vitner gjør sitt beste for å praktisere det de har lært ut fra Bibelen. De bestreber seg oppriktig på å leve i samsvar med slike bibelske prinsipper som disse: «Gud ser ikke som mennesket ser, for mennesket ser det som er synlig for øynene, men Jehova ser hvordan hjertet er.» (1. Samuelsbok 16: 7) «Gud [er ikke] partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt. Sørg for ting som er gode i alle menneskers øyne. Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere.» — Romerne 12: 17, 18; se også 1. Timoteus 6: 17—19; Jakob 2: 5, 9.
Ettersom Jehovas vitner er nøye med å følge disse bibelske prinsippene, som fremmer enhet, blir ingen form for forskjellsbehandling på grunnlag av rasemessige, sosiale eller økonomiske faktorer tolerert innen deres rekker. Slike faktorer spiller for eksempel ingen rolle når det avgjøres hvem som skal få tjenesteprivilegier i den kristne menighet. Når noen blir tildelt ansvarsfulle oppgaver, for eksempel det å undervise og å føre tilsyn, er det utelukkende deres åndelige kvalifikasjoner som blir tatt i betraktning. — 1. Timoteus 3: 1—13; Titus 1: 5—9.
Så velgjørende det er for dem som har vært offer for forskjellsbehandling i en verden hvor fordommene florerer, å bli behandlet som brødre og søstre som har samme stilling innfor sin Skaper! Martina kan bekrefte dette. Etter at hennes far forlot familien og overlot ansvaret til moren, vokste hun opp under fattige forhold. Hun ble ofte behandlet som et sosialt utskudd, hadde lav selvtillit og syntes det var vanskelig å komme ut av det med andre. Hun utviklet en likeglad holdning. Men situasjonen forandret seg da hun begynte å studere Bibelen og ble et av Jehovas vitner. Hun sier: «Jeg må fortsatt kjempe med negative tanker, men nå er jeg bedre i stand til å hanskes med problemet. Selvrespekten har økt, og jeg taler med større selvtillit. Sannheten har gjort meg ansvarsbevisst. Nå vet jeg at Jehova elsker meg, og at livet er verdt å leve.»
Som en internasjonal gruppe kristne erfarer Jehovas vitner i over 230 land en grad av likeverd som virkelig er enestående i dagens verden. Kan noen annen religiøs organisasjon si det samme og bevise at den har sine ord i behold?
Jehovas vitner er naturligvis realistiske. De innrømmer gjerne at de på grunn av nedarvet ufullkommenhet er like lite i stand til å fjerne ulikheter som alle andre som i århundrenes løp har forsøkt det — og som har mislyktes. Ikke desto mindre gleder de seg over å ha utrettet mye innen egne rekker når det gjelder utjevning av ulikheter. Og med sterk tillit til Guds løfter ser de fram til en ny, rettferdig verden, hvor ulikhet i levevilkår for alltid vil være noe som hører fortiden til.
Ja, snart kommer alle lydige mennesker til å ha «samme menneskeverd og menneskerettigheter», i tråd med Skaperens opprinnelige hensikt. For en vakker tanke! Og denne gang vil tanken bli til virkelighet!
[Bilde på side 7]
Jehovas vitner bekjemper analfabetisme ved å lære titusener av mennesker å lese og skrive
[Bilde på side 8]
Bibelens sannhet bidrar til å fjerne fordommer basert på rasemessige, sosiale og økonomiske faktorer