Rapport fra Rikets forkynnere

De ble velsignet av Jehova for deres faste standpunkt

I ET land i Midtøsten stod en far i veikanten og reparerte et punktert dekk da hans fire år gamle sønn ble påkjørt av en bil som raskt kjørte videre. Med det skadede barnet liggende i morens fang kjørte faren til det nærmeste sykehuset, men ble henvist til et annet sykehus som lå 25 kilometer unna. Legen kom til at gutten hadde indre blødninger, og at han måtte opereres og ha blodoverføring. Åtte andre leger var enige. Men foreldrene, som kjente Guds lov når det gjaldt blodoverføringer, satte seg imot dette. «Dere får fem minutter til å bestemme dere, ellers rører vi ikke barnet selv om dere går med på blodoverføring senere,» truet legen. I mellomtiden fortsatte barnets mage å svulme opp, og det så kritisk ut.

Farens kjødelige bror, som ikke var et av Jehovas vitner, la press på faren for å få ham til å tillate blodoverføring. Han sa til og med: «Vær så snill og tenk på gutten som min, og ikke som din. Siden samvittigheten din plager deg, vil jeg ta på meg ansvaret, inklusive det det vil koste sykehuset å gi gutten det blod han trenger. Dette er din eneste sønn.» Det var hardt å stå imot presset, men foreldrene var urokkelige i sin beslutning.

De tok gutten med seg og drog for å finne et bestemt sykehus, men de fant ikke fram. Tilfeldigvis så de et skilt til et annet sykehus og drog dit, selv om det ikke var det de lette etter. Etter at legen hadde tatt en titt på gutten, sa han: «Det at guttens mage har svulmet opp, kan være et tegn på indre blødninger, men det behøver ikke å være det. La gutten sove, så skal vi foreta de nødvendige undersøkelser i morgen.» Undersøkelsene viste at det ikke fantes noen blødninger, men at oppsvulmingen skyldtes påkjørselen. Legen sa faktisk at en operasjon kunne ha vært svært farlig. Foreldrene sa: «Vi er Jehova takknemlig for at gutten ble reddet, og for at han ledet oss til det rette sykehuset og til den rette legen.»

Hva er blitt resultatet av denne hendelsen nå, ti år senere? Faren forteller: «Min kjødelige bror, som la press på meg på sykehuset, fikk forståelse for vårt standpunkt og den måten Jehova ledet det hele på. Dette vakte hans interesse for sannheten, som han tok imot, og han er nå døpt og tjener som en eldste i menigheten. Hans kone og barn tjener Jehova nidkjært sammen med ham. Mine to andre brødre har også tatt imot sannheten sammen med sine familier, og en av dem tjener som menighetstjener. Min far og min mor ble nylig døpt enda de er høyt oppe i årene. Det var fryktelig for min kone og meg å oppleve dette, men det har ført til at omkring 30 medlemmer av min familie har tatt imot sannheten. Noen er allerede blitt døpt og tjener som eldste og menighetstjenere, mens andre gjør fremskritt med tanke på dåpen. Sønnen min er nå 14 år. Han er frisk og en nidkjær forkynner som ser fram til å bli døpt. Hvor takknemlige er ikke min kone og jeg mot Jehova, som hjalp oss til å treffe den rette avgjørelse i harmoni med hans påbud i Apostlenes gjerninger 15: 29!»

[Bilde på side 27]

’Hold dere borte fra hedensk offerkjøtt og fra blod’