Bringer det lykke å arbeide hardt?

«NÅR alt kommer til alt, er det arbeidet som er det viktigste for en mann, ikke sant?» sa Bunpei Otsuki, en av Japans ledende forretningsmenn. Han forsøkte å forklare hvorfor han ikke ville ta sommerferie. Hans uttalelse er typisk for de japanerne som tok del i gjenoppbyggingen av landet i den kaotiske etterkrigstiden. Japanerne er blitt omtalt som et arbeidsomt folkeslag helt siden kommandør Perry fra De forente stater gjorde slutt på Japans isolasjon. Og de setter sin ære i å arbeide hardt.

Nå blir imidlertid japanerne kritisert for å arbeide for hardt. De arbeider flere timer i året enn innbyggerne i andre såkalte industriland. Japanerne er blitt stemplet som arbeidsnarkomane, og den japanske regjering forsøker å kvitte seg med dette stemplet. «Arbeidsdepartementet sier: ’Ikke arbeid så hardt,’» heter det i en avisoverskrift. I en kampanje for sommeren 1987 gikk departementet så langt som til å si: «Det at du tar ferie, viser at du er kompetent.» Myndighetene sier med andre ord til folk: «Hvorfor arbeide så hardt?»

Det er selvfølgelig ikke alle japanere som har viet sitt liv til hardt arbeid. En undersøkelse som nylig ble foretatt av et japansk produktivitetssenter, og som omfattet over 7000 arbeidere som nylig hadde gått ut i arbeidslivet, viste at bare sju prosent prioriterte jobben framfor privatlivet. En lignende tendens gjør seg gjeldende også i andre land. I Vest-Tyskland fant Allensbacher institutt for meningsmåling ut at bare 19 prosent av vesttyskere i aldersgruppen 18 til 29 år mente at de gjorde sitt beste på arbeidet uten å tenke på hva de tjente.

Fremmedarbeiderne i Japan arbeider langt hardere enn ungdommene, som tar svært lett på det. En arbeidsgiver i Tokyo snakker begeistret om en av sine ansatte, som kommer fra Algerie, og som har et fysisk arbeid. Han sier: «Japanerne vil ikke søke på denne typen jobber. Og hvis de gjorde det, ville de ha sluttet med én gang.» Selv ikke hardt arbeidende japanere er medfødt arbeidsomme. Folk trenger motivasjon for å arbeide hardt.

Grunner for å arbeide hardt

Hardt arbeidende vesttyskere ønsker «rikdom, sikkerhet og eiendeler og å gjøre det godt her i livet,» melder det vesttyske ukebladet Der Spiegel. Ja, mange arbeider hardt for å skaffe seg materiell rikdom, for dermed å kunne nyte et visst mål av sikkerhet i livet. Andre arbeider hardt for å «gjøre det godt her i livet» eller forsøker å klatre oppover rangstigen. Mange blir sterkt motivert av det konkurransepregede undervisningssystemet til å strebe etter å nå slike mål, men ender dessverre opp med å slave under det industrielle samfunns tredemølle — de sliter seg fullstendig ut uten å komme noen vei.

Det er imidlertid ikke bare ønsket om penger og posisjon som får folk til å arbeide hardt. Noen arbeider for arbeidets skyld. For dem betyr arbeidet alt. Andre liker arbeidet sitt. «Jeg var så opptatt av det jeg arbeidet med i laboratoriet, at jeg undertrykte åndelige mål,» innrømmer Haruo.

Så har vi dem som er engasjert i samfunnsgagnlig arbeid, for eksempel redningsarbeid. De arbeider ofte hardt for å redde liv. En brannmann må for eksempel arbeide hardt hver dag for å holde utstyret sitt i orden.

Men er alt dette gode grunner for å arbeide hardt? Vil det gjøre deg lykkelig? Hvis ikke, hva slags arbeid kan så virkelig bringe lykke?