Nyheter som gir grunn til ettertanke
Selvisk motiv
Kort tid etter at nazilederen Adolf Hitler hadde kommet til makten i 1933, forhandlet han seg fram til et konkordat med den katolske kirke. Dette konkordatet gav Hitler rett til å nedlegge veto mot utnevnelsen av tyske biskoper, mot at kirken til gjengjeld fikk visse privilegier. Men hvilke av de to partene fikk størst fordel av konkordatet? Et nytt fransk katolsk oppslagsverk gir et direkte svar på dette spørsmålet.
«Pave Pius XI selv . . . så det som absolutt nødvendig å sikre verningen av den tyske kirke ved hjelp av et konkordat. Forhandlingene om dette pågikk mellom april og juli 1933. Selv om dette konkordatet formelt begunstiget den katolske kirke, var det i virkeligheten en suksess for Hitler, for det var en anerkjennelse av hans regime. Og ettersom Hitler hele tiden brøt konkordatet, ble paven anklaget for å døyve katolikkers samvittighet og avvæpne biskopene ved å inngå en tåpelig avtale.»
I dag blir den katolske kirke, særlig i Frankrike og Vest-Tyskland, åpent kritisert for de kompromisser dens hierarki inngikk under naziregimet. Disse problemene oppstår når kirkelige ledere unnlater å gi akt på Jesu Kristi ord og eksempel. Han sa om sine sanne etterfølgere: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» (Johannes 17: 16) Ved at kirkelige ledere har inngått slike kompromisser, har de riktignok innsmigret seg hos det politiske element, men hva har det ført til når det gjelder deres forhold til Gud? Da Jesu disippel Jakob skrev til sine medkristne, kom han med denne advarselen: «Vennskap med verden er fiendskap mot Gud.» — Jakob 4: 4.
Lotteritapere
Sjansen for at en skal vinne i et lotteri, er én til cirka 14 millioner. Likevel er det millioner av mennesker som regelmessig deltar i lotterier som myndighetene sponser, melder den kanadiske avisen The Globe and Mail. Forskning viser at lotterier ikke har noen annen appell enn håpet om å vinne den store gevinsten. Dette håpet gis ofte næring ved annonser som fokuserer «på gevinsten og på risikoen ved å unnlate å kjøpe et lodd». Ettersom formålet med lotteriet er at det skal gi fortjeneste og frembringe få vinnere, prøver sponsorer daglig å overtale folk, i «håp om at det blir en vane for folk å kjøpe».
Virker alt dette? Ja! Dr. Durand Jacobs skriver i bladet American Health at stadig flere tenåringer spiller om penger, og sier at det begynner med lotterier, «for de er billige, de er lette å benytte seg av, og de sies å være helt ok». Han tilføyer: «Lotteriet er den rottefangeren som leder ungdommer til andre former for alvorlig gamblingatferd.» En kanadisk autoritet når det gjelder trangen til å spille om penger, sier: «En som prøver å fortelle deg at lotterier ikke er hasardspill, later enten som om han er dum, eller så er han dum. . . . Vi bruker hundrevis av millioner dollar på lotterier i håp om å vinne noe. Det er hasardspill.»
Lotterier fremmer kjærligheten til penger. Dr. Marvin Steinberg, president i Connecticut Council on Compulsive Gambling, la merke til at tenåringer som hadde problemer på grunn av spill om penger, brukte lunsjpengene sine, stjal penger og til og med stjal varer fra butikker for å få penger til denne vanen — hasardspill. Det som apostelen Paulus sa, er virkelig sant: «Kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill . . . og har påført seg selv mange lidelser.» — 1. Timoteus 6: 9, 10.