Rapport fra Rikets forkynnere

Gud får det til å vokse i Alaska

UNDER et lag av snø og is venter et lite frø på muligheten til å spire og bli en voksen plante. I løpet av de tre korte månedene som utgjør sommeren i Alaska, kan et kålfrø, som bare er tre millimeter i diameter, bli en kålplante som veier nærmere 40 kilo! Ja, dette landet, som mange en gang trodde var en gold, isdekket ødemark, kan være svært fruktbart.

Dette er særlig tilfellet med de åndelige markene i Alaska. I dette landet med de lange vintrene fortsetter Jehovas vitner å så Rikets sæd. Her som i andre deler av verden lar Gud sannhetens sæd gro i fruktbare hjerter. — 1. Korinter 3: 6, 7.

● Et ungt Jehovas vitne som heter Vanessa, la merke til at en annen elev, Ann, alltid satt alene på skolebussen. Fordi Ann så så trist ut, spurte Vanessa om hun ville sitte ved siden av henne. Det var ikke rart at Ann var lei seg. Moren hennes hadde dødd som følge av et hjerteanfall, og kort tid senere hadde faren dødd av kreft. Derfor bodde Ann hos slektninger i Alaska.

En lørdag da Vanessa var ute i felttjenesten, gikk hun innom huset der hennes nye bekjentskap bodde, og gav henne brosjyren Bryr Gud seg virkelig om oss? På skolen mandagen etter tok Ann kontakt med Vanessa. Ann hadde mange bibelske spørsmål som Vanessa kunne svare på. «Hvor har dere gudstjenestene deres?» spurte Ann. Den kvelden kom hun på sitt første møte i Rikets sal.

Det tok ikke lang tid for denne 17 år gamle foreldreløse jenta å finne mange «fedre» og «mødre,» slik Jesus lovte. (Matteus 19: 29) Og for en glederik anledning det var å se en lykkelig og smilende Ann bli døpt i vann som symbol på sin innvielse til Jehova på områdestevnet med temaet «Forkynnere av Guds fred».

● I de avsidesliggende områdene i den vidstrakte arktiske delen av Alaska — hvor det er hundrevis av kilometer med villmark mellom landsbyene — er Selskapet Vakttårnets tomotors fly blitt brukt for å så Rikets sæd i mer enn 150 lokalsamfunn. Men åndelig vekst gjennom et regelmessig studium av Bibelen er avhengig av korrespondanse. Siden mange finner det vanskelig å skrive brev, må de som leder bibelstudier, være kreative for å kunne holde ved like interessen til den de studerer med. Hvordan kan dette gjøres?

Kathy ledet et fremadskridende bibelstudium med Edna, selv om de bodde mer enn 600 kilometer fra hverandre. I stedet for bare å kopiere spørsmålene fra studieboken laget Kathy et eget ark med spørsmål hvor det var plass til å skrive inn svarene. Edna skrev svarene, og Kathy skrev tilbake og kom med utfyllende kommentarer der det var nødvendig. Kathy sier: «Jeg satte av onsdagskvelden til vårt ’studium’ og forsøkte å holde meg til det slik jeg ville ha gjort med et hvilket som helst annet studium. Jeg sendte også Edna en ferdig frankert konvolutt med min adresse på. Siden postgangen tok to uker, virket det som om brevstudiet gikk nokså sakte framover.»

Du kan sikkert forestille deg hvor begeistret Kathy og Edna var da de møttes ansikt til ansikt på områdestevnet i Anchorage etter å ha studert pr. brev i ti måneder. Jehovas vitner var også glad for at personer som hadde bibelstudium, og andre interesserte fra flere isolerte landsbyer i Alaska, var til stede.

Selv om det til tider kan virke som det er liten vekst, er det noen «frøplanter» som vokser raskt når sannhetens lys skinner på dem. Gjennomsnittlig er det mer enn hundre nye lovprisere av Jehova som blir døpt hvert år i Alaska. Vi ønsker å takke Jehova fordi han får det til å vokse!