18:37

Du sier selv at jeg er en konge: Med dette svaret bekrefter Jesus at han er en konge. (Mt 27:11; se også studienoter til Mt 26:25, 64.) Men Jesus er konge i en annen forstand enn det Pilatus ser for seg, for Jesu rike «er ikke en del av denne verden» og utgjør derfor ingen trussel mot Romerriket. – Joh 18:33–36.

vitne om: De greske ordene for «å vitne» (martyrẹo) og for «vitneutsagn; vitne» (martyrịa; mạrtys) har vid betydning slik de er brukt i De kristne greske skrifter. Disse beslektede ordene brukes i grunnbetydningen å vitne om kjensgjerninger som man selv har sett, hørt eller erfart, men de kan også romme tanken om å «erklære; bekrefte; tale vel om». Jesus ikke bare vitnet om og gjorde kjent sannheter som han var overbevist om, men han levde også på en slik måte at han bekreftet at hans Fars profetiske ord og løfter var sanne. (2Kt 1:20) Guds hensikt i forbindelse med Riket og dets messianske hersker var blitt forutsagt i detalj. Ved sitt liv på jorden, som endte med en offerdød, oppfylte Jesus alt det som var profetert om ham, innbefattet de skyggene, eller forbildene, som lovpakten inneholdt. (Kol 2:16, 17; He 10:1) Det kan derfor sies at Jesus både i ord og i gjerning ‘vitnet om sannheten’.

sannheten: Jesus snakket ikke om sannhet generelt, men om sannheten om Guds hensikter. En sentral del av Guds hensikt er at Jesus, «Davids sønn», tjener som Øversteprest og som Hersker i Guds rike. (Mt 1:1) Jesus forklarte at et viktig formål med at han kom til menneskeverdenen, levde her på jorden og utførte sin tjeneste, var å forkynne sannheten om dette riket. Englene forkynte et lignende budskap forut for og ved Jesu fødsel i Betlehem i Judea, den byen der David ble født. – Lu 1:32, 33; 2:10–14.