Geparden verdens raskeste kattedyr

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I KENYA

DET var trykkende varmt. Luften stod stille over den solsvidde savannen. Gjennom kikkertene holdt vi øye med en flokk thomsongaseller. Den gylne pelsen deres med den svarte stripen langs sidene glødet i de siste lysstrålene fra solnedgangen. Ikke så langt unna, på en termittue, satt det en annen iakttager som ikke tok blikket vekk fra gasellene. Det var et flekkete kattedyr, en gepardhunn, som hadde ungene sine rundt seg. De ravgule øynene hennes studerte flokken inngående. Plutselig spente hun musklene, reiste seg langsomt og beveget seg i retning av flokken. Det virket som om ungene skjønte at de skulle vente på henne til hun kom tilbake.

Hun smøg seg forsiktig videre, skjult bak små busker og tuer med høyt gress. Bevegelsene var smidige og sikre. Da det var omkring 200 meter igjen til byttet, stivnet hun plutselig til. En av gasellene hadde kikket opp og stod og stirret i retning av henne, men så fortsatte den å spise igjen. Hun gikk enda nærmere. Da det bare var omkring 50 meter igjen til de intetanende dyrene, bestemte hun seg for å sette på sprang. Som en spent fjær kastet hun seg fram i det begynnende tussmørket. Flokken av gaseller eksploderte i alle retninger, men geparden tok ikke blikket bort fra sitt utvalgte bytte. Hun fór over sletten og tok innpå den rappfotete gasellen.

Det forskremte dyret løp i sikksakk for å riste av seg forfølgeren, men disse unnamanøvrene hjalp ikke mot den lynraske geparden. Så, bare en meter fra det verdifulle byttet, strakte hun ut den ene forlabben for å spenne ben under det. I samme øyeblikk snublet hun litt. Med ett var gasellen ute av syne.

Geparden, som nå var blitt andpusten, sakket farten og stanset. Hun satte seg og så i retning av de sultne ungene sine. Jeg så forundret bort på min kone. Vi hadde nettopp vært vitne til hvor utrolig raskt geparden kan løpe.

Raskt kattedyr

Geparden kan virkelig løpe hurtig. På bare to sekunder kan den akselerere fra 0 til omkring 65 kilometer i timen! Og den kan komme opp i en fart av opptil 110 kilometer i timen! Den er verdens raskeste landdyr. En veddeløpshest kan til sammenligning komme opp i en fart av noe over 70 kilometer i timen, og en greyhound kan sprinte med en hastighet på omkring 65 kilometer i timen. Men geparden kan holde den imponerende hastigheten bare over korte avstander.

Geparden har en smekker kroppsbygning, lange, slanke ben og en spenstig, buet rygg. Den lange, flekkete halen hjelper geparden å holde balansen når den forandrer retning i høy hastighet. Når geparden løper på sitt raskeste, kan den ta sprang på over seks meter. Noe av det som gjør det mulig for den å løpe så raskt, er de helt spesielle potene; de ligner mer på potene til en hund enn potene til en katt. Med klørne får den et sikkert fotfeste, slik at den kan sparke godt ifra når den løper.

Flekkete skjønnhet

Ansiktet til geparden er vakkert, noe helt for seg selv. Det går to svarte striper fra øynene til munnvikene som gjør at den ser trist ut. Den korthårete pelsen er ofte lys rødbrun på ryggen og sidene og full av små, svarte flekker, men hvitaktig på buken. Ungene er mye mørkere ved fødselen og har en tykk man med langt, blågrått hår som går fra nakken til halen.

Geparden lager en vibrerende lyd eller en låt som minner om fuglekvitter. Denne lyden kan høres opptil to kilometer unna og brukes ved kommunikasjon med ungene og med andre geparder.

Geparden har et mildt og fredelig gemytt sammenlignet med sine slektninger løven og leoparden. Når den er fornøyd, maler den som en svær huskatt. Den venner seg lett til å ha mennesker rundt seg og er til og med blitt temmet. En gepard er selvfølgelig ingen huskatt. En fullvoksen gepard veier minst 45 kilo, og de skarpe tennene og klørne gjør den til et farlig dyr — et som man skal være forsiktig med.

Gepardens jaktteknikk er ikke medfødt. Den må derfor få grundig opplæring av moren. Hvis en unge vokser opp i fangenskap, mangler den evnen til å snike seg inn på et bytte og felle det. Når både mor og unger spiser sammen, foregår det på en fredelig måte, uten den knuffingen og slåssingen som er vanlig blant løver når de spiser. Man kjenner til at geparder i tørre områder til og med har forsynt seg av saftige meloner.

Turister i afrikanske viltreservater er blitt forundret over hvor uredde disse fredelige kattedyrene kan være. Det er ikke uvanlig at en voksen gepard kommer for å legge seg i skyggen av en turistvan eller hopper opp på panseret og kikker gjennom frontruten på de overraskede og kanskje også forskremte passasjerene.

Morens omsorg

Gepardhunnen kan få et kull på opptil seks små unger. Hun beskytter dem modig og holder dem godt skjult. De første månedene etter fødselen finner hun ofte nye gjemmesteder. Men selv om gepardmødrene prøver å beskytte ungene, ser det ut til at det bare er omkring en tredjedel av ungene som når voksen alder.

Ungestell er ingen lett oppgave for gepardmammaen. Ungene er fulle av energi og usedvanlig lekne. Når moren ligger og hviler og svinger halen fram og tilbake på typisk kattemaner, kan det godt være at ungene kaster seg over den og griper fatt i den. Når de slåss, biter hverandre og jakter på hverandre, har de lett for å glemme at trusselen om å bli tatt av rovdyr alltid henger over dem.

Jegeren blir jaktet på

Geparden har mange fiender blant villdyrene, for eksempel løver, leoparder og hyener. Men gepardens verste fiende er mennesket. Det pene, flekkete skinnet blir høyt verdsatt og brukes til framstilling av klær og tepper og som trofeer. Denne sprinteren er blitt fanget med tanke på å bli trent opp som jaktdyr. Fordi den har så vanskelig for å formere seg i fangenskap, har man vært på intens jakt etter den i dens leveområder for å dekke etterspørselen. Det at gepardens habitat er blitt innskrenket, er også en trussel for den, så i Øst-Afrika finner man den nå stort sett bare i viltreservater.

I 1900 fantes det anslagsvis 100 000 geparder i 44 land. I dag er det kanskje bare 12 000 igjen i 26 land, hovedsakelig i Afrika. Trass i de bestrebelsene som blir gjort for å beskytte denne vakre, flekkete katten, fortsetter den å minke i antall.

Noen mener at geparden kanskje ikke vil bli reddet fra utryddelse. Men det er godt å vite at den tid kommer da menneskene fullt ut vil påta seg det gudgitte ansvaret å ta seg av, beskytte og «rå over . . . hver levende skapning som beveger seg på jorden». (1. Mosebok 1: 28) Først da har vi en sikker garanti for at jordens innbyggere i all framtid vil kunne glede seg over slike vakre kattedyr som geparden.