De unge spør . . .

Hvorfor er jeg så opptatt av vekten min?

«Det foregår en ukontrollert krig inni hodet mitt. Én del av meg har lyst på mat, men en annen del av meg nekter å spise fordi jeg er redd for å bli for tykk.» — Julie.

HVA er du aller mest redd for? Uten å nøle ville mange jenter svare: Å legge på meg. En undersøkelse viste faktisk at dagens unge kvinner er reddere for å legge på seg noen kilo enn de er for atomkrig, kreft eller til og med for å miste foreldrene sine.

Noen ganger begynner man å bekymre seg for vekten i overraskende ung alder. Dr. Catherine Steiner-Adair sier at mange jenter som til og med ikke har kommet opp i tenårene, kommer sammen til en «slankeprat» — hvor de forteller hverandre hvordan de misliker kroppen sin. Det er tydeligvis mer enn bare prat. En undersøkelse som omfattet 2379 jenter, viste at 40 prosent faktisk prøvde å gå ned i vekt. Og jentene var bare ni—ti år gamle.

Med tiden kan mange av disse unge kaste seg ut i populære slankekurer. Det er imidlertid enda verre at noen kan ende opp som 20 år gamle Jenny. Hun er 160 centimeter høy og veier bare 40 kilo. «Jeg har bare ikke lyst til å spise,» forteller hun. «Min store bekymring er at jeg brukte tre år på å prøve å gå ned i vekt, og hvis jeg spiser, kommer jeg til å legge på meg alt igjen i løpet av en måned.»

Du kan kanskje forstå hva Jenny føler. Det kan være at du også har hatt lyst til å slanke deg fordi du gjerne vil ta deg så godt ut som mulig, og det er så visst ikke galt av deg å være opptatt av utseendet ditt. Men Jennys ønske om å være tynn kostet henne nesten livet. Hvordan det?

De sulter seg til døde

Jenny slåss med en farlig spiseforstyrrelse som kalles anorexia nervosa, eller anoreksi, og det gjør også Julie, som ble nevnt i begynnelsen av artikkelen. En tid holdt disse jentene rett og slett på å sulte seg til døde, og de er ikke alene. Det er anslått at én av 100 jenter lider av anoreksi. Det betyr at millioner av unge jenter er berørt — kanskje til og med noen du kjenner.a

Anoreksi kan starte ganske uskyldig. En ung jente begynner kanskje på en tilsynelatende ufarlig slankekur, gjerne bare for å ta av et par kilo. Men når hun har nådd målet sitt, er hun ikke tilfreds. «Jeg er fremdeles for tykk!» sier hun, mens hun misfornøyd betrakter seg selv i speilet. Hun bestemmer seg for å ta av et par kilo til. Så vil hun gå ned enda litt til. Og enda litt. Nå er mønsteret der, og grunnlaget for anoreksi er lagt.

Det er selvsagt ikke slik at alle som er på slankekur, er anorektikere. Noen har helt forståelige vektproblemer, og for dem kan det nok være bra å ta av noen kilo. Men mange jenter har et forvrengt syn på kroppen sin. Bladet FDA Consumer sammenligner det å ha et forvrengt syn på kroppen sin med det å være i en speilsal i en fornøyelsespark. «Du ser deg selv som tykkere enn det du er.»

En anorektiker har altså en sykelig frykt for å legge på seg — selv om hun allerede er tynn som en strek. Hun tvinger seg kanskje til å trimme ofte for å holde vekten nede og veier seg flere ganger om dagen for å være sikker på at hun ikke får «tilbakefall». Når hun spiser, tar hun bare ørsmå porsjoner. Eller hun lar være å spise i det hele tatt. «Mamma smurte skolemat til meg hver eneste dag, og omtrent hver eneste dag havnet den i søplet,» forteller Hanne. «Snart ble jeg så vant til å la være å spise, at jeg ikke klarte det selv om jeg ville. Jeg ble ikke sulten.»

Til å begynne med blir anorektikere som Hanne glad for å se kiloene renne av. Men mangelen på skikkelig næring krever til slutt sitt. Man blir døsig og sløv. Det går ut over skolearbeidet, og det kan hende at menstruasjonen opphører.b Med tiden kan både puls og blodtrykk synke faretruende. Likevel er anorektikeren blind for alle farer. Den eneste bekymringen hun har, er at hun kan legge på seg noe av det hun har tatt av — selv om det bare skulle være en eneste kilo.

Anoreksi er imidlertid ikke den eneste spiseforstyrrelsen, og den er heller ikke den vanligste. Bulimia nervosa, eller bulimi, er en lidelse som rammer opptil tre ganger flere jenter enn anoreksi gjør. Dessuten har man tvangsmessig forspisning, som er forholdsvis nær forbundet med bulimi. La oss se nærmere på disse lidelsene.

Den hemmelige plagen

«En venn av meg fortalte meg nylig at hun lurer til seg mat og spiser i all hemmelighet. Så tvinger hun seg til å kaste opp. Hun sier at hun har holdt på slik i to år.» Med disse ordene skildret en ungdom som skrev inn til en rådgivningsspalte i et blad, symptomer som er typiske for den spiseforstyrrelsen som kalles bulimi.

Bulimikeren vil sette til livs store mengder mat i løpet av kort tid. Deretter tømmer hun magen for det hun har spist, ofte ved å tvinge seg til å kaste opp.c Det er sikkert og visst at tanken på å tømme magen på denne måten kan virke nokså ekkel, men sosialarbeideren Nancy J. Kolodny skriver: «Jo mer man fråtser og tømmer magen, desto lettere blir det. De første følelsene av vemmelse eller til og med frykt blir raskt erstattet av en uimotståelig trang til å gjenta dette bulimiske mønsteret.»

Anoreksi og bulimi er blitt kalt «to sider av samme sak». Selv om lidelsene har forskjellige symptomer, preges de begge av en sykelig opptatthet av mat.d Men bulimi er i motsetning til anoreksi mye lettere å skjule. Tross alt hindrer all fråtsingen den syke i å gå ned i vekt, og siden hun kaster opp, legger hun heller ikke på seg. Dermed blir bulimikeren verken tykk eller tynn, og utad kan spisevanene hennes virke svært så normale. En kvinne som heter Linda, sier: «Jeg fråtset og kastet opp fire—fem ganger daglig. . . . Ingen visste at jeg hadde bulimi, for jeg skjulte det bak en fasade av dyktighet, lykke og en gjennomsnittlig kroppsvekt.»

Det er imidlertid litt annerledes med en som lider av tvangsmessig forspisning. I likhet med bulimikeren vil også hun tvinge i seg store mengder mat om gangen. Men The New Teenage Body Book sier: «Siden en som lider av tvangsmessig forspisning, fråtser uten å tømme magen etterpå, kan hun veksle mellom å være litt lubben til å bli betydelig overvektig eller tykk.»

Helsefarer

Alle de tre spiseforstyrrelsene kan utgjøre en alvorlig fare for helsen. Anoreksi kan føre til alvorlig underernæring, og i mange tilfeller — noen anslår opptil 15 prosent — kan det få dødelig utgang. Fråtsing er også skadelig for helsen, enten man tømmer magen etterpå eller ikke. Fedme kan med tiden føre til livstruende hjerte-karsykdommer, sukkersyke og til og med enkelte former for kreft. Hvis man tvinger seg selv til å kaste opp, kan man skade spiserøret, og misbruk av avføringsmidler og vanndrivende midler kan i spesielle tilfeller føre til hjertestans.

Men man bør også ha i tankene andre ting når det gjelder spiseforstyrrelser. De som lider av anoreksi, bulimi og tvangsmessig forspisning, er vanligvis ulykkelige. De har ofte liten selvrespekt og plages lettere av angst og depresjoner. Derfor trenger de åpenbart hjelp. Men hvordan kan de som har en spiseforstyrrelse, bli hjulpet til ikke lenger å være så opptatt av vekten sin? Dette spørsmålet vil bli drøftet i en senere artikkel i denne serien.

[Fotnoter]

[Ramme på side 15]

Et forvrengt kroppsbilde

De fleste jenter som er bekymret for vekten sin, har ingen grunn til å være det. En undersøkelse viste at 58 prosent av alle jenter mellom 5 og 17 år som ble spurt, mente at de var overvektige, mens det i virkeligheten bare var 17 prosent av dem som var det. En annen undersøkelse viste at 45 prosent av de kvinnene som var undervektige, mente at de var for tykke. En kanadisk oversikt slo fast at 70 prosent av kvinnene i Canada er opptatt av vekten, og 40 prosent driver med jojo-slanking — de går gjentatte ganger ned i vekt for så å gå opp igjen.

Det er tydelig at et forvrengt kroppsbilde kan få en del jenter til å bli overdrevent opptatt av noe som i virkeligheten ikke er noe problem. «Jeg har en venninne som tar store mengder slankepiller, og jeg kjenner noen jenter som har anoreksi,» forteller 16 år gamle Kristin. Hun legger til: «Ingen av dem kan på noen måte sies å være tykke.»

Bladet FDA Consumer sier med god grunn: «I stedet for å begynne å slanke deg fordi ’alle andre’ gjør det, eller fordi du ikke er så tynn som du skulle ønske, bør du først høre med en lege eller en ernæringsfysiolog om du veier for mye eller har for mye kroppsfett i forhold til din alder og høyde.»

[Bilde på side 15]

Mange som er bekymret for vekten sin, har ingen grunn til å være det