Vi betrakter verden
De som overlever brystkreft
«Kvinner som får brystkreft i slutten av 40-årene, har størst sjanse for å overleve sykdommen,» sier The New York Times i en rapport om nye undersøkelser som er foretatt i Sverige og USA. «Utsiktene er betydelig mørkere for dem i 20-årene og for de eldre», blir det hevdet. Resultatene av undersøkelsen tyder på at det at den naturlige hormonproduksjonen avtar, noe som skjer etter overgangsalderen, tydeligvis er med på å hemme svulstens vekst, skjønt det også ser ut til at andre biologiske mekanismer spiller inn.
Annonse ergrer noen katolikker
«Spis gratis på italienske restauranter,» står det med store bokstaver over et bilde av en komiker som fremstiller en prest. Karikaturen av en romersk-katolsk prest som har på seg prestekrage og en bredbremmet hatt og surrer spaghetti rundt en gaffel, er å se i en helsides annonse i Newsweeks collegeutgave, Newsweek on Campus, og er et ledd i de bestrebelsene et katolsk misjonsselskap (Missionary Oblates of Mary Immaculate) gjør seg for å få nye rekrutter. Den satiriske figuren lover vordende prester forskjellige «presteprivilegier», for eksempel at de kan «ligge lenge om morgenen, gjøre gode kupp på loppemarkeder i sognet og hjelpe medmennesker». Ordenen søker elever i collegealderen som kan øke det minkende antall kandidater, og håper at annonsen med komikeren skal hjelpe, ifølge en Associated Press-melding. Men ikke alle oppriktige katolikker synes dette er humoristisk. «Hvor dypt er vi i ferd med å synke, siden vi må benytte oss av komikk?» spør en leder ved en presteskole i Chicago.
En uvanlig pasient
En gruppe kirurger hadde hendene fulle da de nylig opererte en pasient som veide 805 kilo. Hvem var pasienten? En 15 år gammel hvithval som het Big Mouth, og som kom fra en zoologisk hage i Minnesota i USA. Den hadde hatt infeksjon i munnen i halvannet år, og ledelsen i den zoologiske hagen mente det var nødvendig med en operasjon for å stanse spredningen av infeksjonen. Ifølge American Medical News måtte en del av kjevebenet på størrelse med en knyttneve fjernes. Dr. Frank Wright, dyrehagens veterinær, sa at noe av det som voldte størst bekymring, var hvordan de skulle bedøve hvalen. Men legene fant ut at den ble ’en mer jovial fyr’ hvis de brukte Demerol og Valium. Til sammen pumpet de 21 liter væske inn i hvithvalen under operasjonen, og det var nødvendig med et team på 35 mann for at operasjonen skulle kunne gjennomføres. Etter et tilbakefall like etter operasjonen ble det meldt at pasienten var på bedringens vei.
Kamp mot narkotika i Ungarn
Narkotikamisbruket blant ungdommen i Ungarn har fått myndighetene til å starte en landsomfattende opplysningskampanje mot narkotika. Anslagsvis 30 000 ungdommer mellom 15 og 18 år tar narkotika en gang iblant, og det blir sagt at mellom to og fem prosent av disse er avhengige. Ifølge den tyske avisen Der Tagesspiegel ønsker myndighetene å forhindre at narkotikamisbruket i landet «antar vestlige dimensjoner».
TV-stasjon for de innfødte
«Australias første fjernsynskanal for de innfødte» er blitt opprettet i Alice Springs — Australias geografiske midtpunkt. Et av de viktigste formålene med stasjonen er «å forhindre at de innfødte språkene som fremdeles blir talt, dør ut,» melder The Sydney Morning Herald. Ifølge Eve Fesl, lederen for Aboriginal Resource Centre, er tiltaket et lite skritt i riktig retning. «Det er cirka 100 innfødte språk som blir talt i dag, men det er bare åtte som blir talt av 1000 eller flere personer.»
Krokodilletårn
Det er ikke uvanlig å se utkikkstårn og livreddere på de australske strendene. Mange kavende svømmere er blitt reddet fra å drukne fordi de er blitt fort oppdaget fra tårnet og har fått rask hjelp av livreddere. Utallige advarsler om at det er hai i nærheten, er også blitt gitt fordi skarpsynte livreddere har holdt utkikk. Men en badestrand i Northern Territory skryter nå av å ha Australias første «krokodilletårn». Ettersom krokodillen er fredet i Australia, meldes det om stadig flere krokodiller ved strendene. Tårnet er ti meter høyt og er bemannet hver helg i badesesongen.
Flere aborter
Alan Guttmacher Institute i New York, en privat organisasjon som studerer befolkningsspørsmål, forutsier at verden kommer til å oppleve flere liberale abortlover. Den siste undersøkelsen deres anslår at det blir fremkalt mellom 40 og 60 millioner aborter verden over hvert år, og at cirka 33 millioner av dem blir foretatt lovlig. De forente nasjoner anslo at det ble født 131 millioner barn i 1986.
Gullet har kostet mye
I Johannesburg i Sør-Afrika ble det holdt en konferanse som skulle falle sammen med hundreårsjubileet for byens gullgruveindustri. W. Malan, visepresidenten i gruvekammeret, sa til delegatene at «de 40 000 tonn gull fra gruvene [i Witwatersrand] står for 32 prosent av alt det gull som noensinne er utvunnet». Men det har ikke skjedd uten at det har kostet menneskeliv og lidelser. Ifølge den internasjonale arbeidsorganisasjon omkom 8500 mennesker i sørafrikanske gruver i 11-års perioden fra 1973 til 1984. Mange av dem var gullgruvearbeidere. Man fikk en uhyggelig påminnelse om hvor mye gullgravingen har kostet, da den verste katastrofen i Sør-Afrikas gullgruvehistorie rammet Kinross-gruven under konferansen. En brann avgav giftig røyk som kostet 117 gruvearbeidere livet, deriblant arbeidere fra nabolandene Botswana, Lesotho, Malawi og Moçambique.
Jordskjelvvarslere
Sovjetiske forskere mener at man kan forutsi jordskjelv ved å studere atferden til slanger, ormer, marker og andre dyr, melder El Universal, en meksikansk avis. Det sies at visse organismer reagerer på de jordmagnetiske vibrasjonene og forandringene i temperaturen og vannstanden som går forut for jordrystelser. Ifølge forskeren Albert Skovitin kan det være mulig å analysere dyrs atferd ved hjelp av en datamaskin og dermed nøyaktig forutsi jordskjelv lenge før de inntreffer. Undersøkelser har for eksempel vist at slanger og ormer vil krype ut av reiret og forlate en farlig sone cirka en måned før et kraftig jordskjelv. Forskere mener at disse dyrene er langt mer følsomme enn moderne menneskelagde jordskjelvvarslere.
Sultent øye
Forskere antar at det er en nær biokjemisk forbindelse mellom øyet og magen. Peptider (kjemiske forbindelser) som kontrollerer fordøyelsen og vekker sultfølelse og metthetsfølelse, og som normalt finnes i magen og tarmene, ble ifølge dr. Volker Schusdziarra ved universitetet i München nylig oppdaget både i netthinnens nerveceller og i hjernen. Det tyske medisinske tidsskriftet Zeitschrift für Allgemeinmedizin melder at det stadig blir oppdaget nye varianter av disse stoffene. Det ser ut til at de overbringer budskaper mellom sanseorganene (øynene, nesen, tungen og så videre), hjernen og fordøyelsesapparatet.
Storker som forsvinner
Storker, som en gang var et vanlig syn i provinsen Alsace i den nordøstlige delen av Frankrike, er nå i ferd med å forsvinne fra det franske landskapet. «Storkenes største fiende er miljøforandringen,» hevder et medlem av World Wildlife Fund. Den franske avisen Le Figaro melder: «Kjemiske produkter som ligger strødd på bakken, gjør eggeskallene mer skjøre. Og fordi myrer i Europa er blitt tørrlagt og det er blitt færre hekker, har det vært en nedgang i det dyrelivet som storkene alltid har levd av, for eksempel smågnagere, ormer, gresshopper og frosker.» Og fordi de afrikanske ørkenene sprer seg, blir disse vadefuglene nødt til å trekke helt til Sudan, hvor mange av dem blir offer for jegere.