Vi betrakter verden
Ingen kvinnelige prester
I en gallupundersøkelse mente over to tredjedeler av de katolikkene som ble spurt, at kvinner burde kunne bli prester. Men pave Johannes Paul II har uttrykkelig sagt at de må oppgi den tanken. I et brev til biskoper sa paven: «Jeg erklærer at kirken ikke har noen som helst myndighet til å ordinere kvinnelige prester, og at alle kirkens troende absolutt må holde seg til det.» Pavebrevet, som het «Om prestevigsel forbeholdt menn alene», ble ledsaget av en offisiell uttalelse som tilføyde: «Ettersom dette ikke hører med blant de spørsmål som fritt kan diskuteres, krever det alltid de troendes fullstendige og betingelsesløse samtykke, og å holde fram noe annet er ensbetydende med å føre folks samvittighet på avveier.» To måneder tidligere var 32 kvinner blitt presteviet i den anglikanske kirke. De var historiens første kvinnelige prester i det kirkesamfunnet. Dermed erklærte omkring 700 geistlige i den anglikanske kirke at de aktet å gå over til katolisismen, men det var bare 35 prester som sa opp sin stilling. Kilder i Vatikanet mener at hensikten med pavens brev delvis er å si til de anglikanske prestene som var uenig med sin kirke, at de er velkommen i den romersk-katolske kirke.
«Døden i skuffen»
«I storbyene er det stadig flere som føler seg fristet til å ha et våpen i huset,» sier bladet Veja under overskriften «Døden i skuffen». Men en brasiliansk skarpskytter hevder: «Ingen kan fritas for ulykker med skytevåpen, og den eneste måten å slippe dem på er å la være å kjøpe seg et skytevåpen.» Ettersom de kriminelle gjerne er mer vant til å håndtere skytevåpen og benytte seg av overraskelsesmomentet, «er sjansene for et lykkelig utfall for den som prøver å forsvare seg i en konfrontasjon, svært små». En polititjenestemann sier: «En som ikke er bevæpnet, vil prøve å vinne en konfrontasjon med intelligens og ikke med aggressivitet.»
Færre dyr
Zimbabwe kunne en gang rose seg av å være det landet i verden som hadde flest spissneshorn. Men bestanden har sunket drastisk, fra cirka 3000 dyr i 1980 til omkring 300 i dag, melder Johannesburg-avisen The Star. Krypskyttere fortsetter å jakte på dyrene på grunn av de verdifulle hornene. I de senere år har myndighetene innført strenge lover som har gitt tjenestemenn i parkvesenet myndighet til å drepe krypskyttere. Problemet er at regjeringen ikke er i stand til å skaffe departementet for nasjonalparker og dyreliv nok midler til å patruljere godt nok i de områdene hvor neshornene holder til. The Star melder at på grunn av ulovlig jakt har «Zimbabwes elefantbestand gått ned fra 80 000 dyr til rundt 60 000 i det tiåret som er gått».
AIDS spres via lastebilsjåfører
I India blir lastebilsjåfører regnet som en høyrisikogruppe når det gjelder å pådra seg HIV, det viruset som forårsaker AIDS. Tusenvis av sjåfører som er lenge borte fra familien, vanker på bordellene i Bombay, hvor man anslår at mellom 50 og 60 prosent av de 80 000 prostituerte kan være HIV-positive. Fra Bombay reiser lastebilsjåførene rundt i hele landet. I noen landsbyer i nærheten av hovedveiene står det hytter på rekke og rad hvor landsbyjentene tjener penger på å ha sex med lastebilsjåfører. Hit kommer også velstående unge menn fra byer i nærheten, og som det stod i The Times of India, skaper dette «en innviklet kjede for viruset som det er umulig å kartlegge». Noe som gjør saken enda verre, er at mange lastebilsjåfører på grunn av overtro mener at sex er nødvendig for at kroppen deres skal holde seg avkjølt når de kjører mange timer i høy temperatur.
Hvor er det blitt av overskuddet?
«Hvor er det blitt av det forventede ’fredsutbyttet’?» spurte det franske bladet Valeurs Actuelles. Da spenningene fra den kalde krigen avtok og mange land reduserte sitt militærbudsjett, ble det vakt forhåpninger om at i hvert fall noen av de enorme pengesummene som tidligere ble brukt til opprustning, nå ville bli brukt til humanitære tiltak i kampen mot fattigdom og sykdom. Bladet henviste til en fersk rapport fra FN (Human Development Report) og bemerket at nedskjæringene i det militære budsjettet de siste sju årene utgjør en samlet «besparelse» på omkring 935 milliarder dollar, men likevel er det ikke blitt brukt noe tilsvarende større beløp på humanitære tiltak. I rapporten het det også at det fortsatt er mange land som bruker tre—fire ganger så mye på opprustning som på undervisning og helsestell til sammen.
Mindre interesse for religion
Ifølge en undersøkelse som ble foretatt av avisen Yomiuri Shimbun, blir japanerne mer og mer likegyldige til religion. Undersøkelsen, som dreide seg om folks religionsbevissthet, er blitt foretatt hvert femte år fra 1979. Den viser at det nå bare er én av fire som tror på en bestemt religion, og det er ny bunnrekord. Hvorfor blir folk mindre interessert i religion? Forbausende nok klaget 47 prosent av de spurte over at religionssamfunnene er «altfor opptatt av å tjene penger». Andre anklaget religionssamfunnene for «aggressiv forkynnelse», for «altfor mye innblanding i politikk» og for at de «ikke har religiøse ledere som fortjener respekt». Men «44 prosent mente at Gud eller Buddha ’finnes’».
Velsignelser til salgs
På grunn av akutt pengemangel har mange prester i den russisk-ortodokse kirke begynt å selge velsignelser, selv om ikke alle prester er enig i denne åpenlyse forretningsvirksomheten. The Moscow Times siterer en russisk-ortodoks prest som skal ha sagt: «Mange kirker har stort behov for penger til oppussing.» Noen prester tar derfor betaling for å velsigne butikker, leiligheter, barer og kasinoer. Biler kan også motta velsignelsen. Avhengig av hva slags bilmerke det er, forlanger en prest som arbeider i nærheten av et bruktbilmarked, mellom 30 000 og 50 000 rubler (mellom 100 og 170 kroner) for velsignelsene, som innbefatter bønner, røkelse og stenking av vievann.
Når man kommer ut for aggressive bilførere
En bilfører kjører forbi deg og hiver bilen aggressivt inn foran deg, eller han blinker med lysene for at du skal kjøre til siden og gi ham klar bane, og fekter sint med hånden idet han kjører forbi. Ekspertene sier at hvis du reagerer på gal måte, kan det koste deg livet. Ifølge den sørafrikanske utgaven av Det Beste anbefaler de at du holder deg rolig og ikke tenker på å ta opp konkurransen. Konsentrer deg om din egen kjøring og unngå øyenkontakt med den andre bilføreren. Se i speilene med fra tre til ti sekunders mellomrom. Forutse faren før den inntrer, og gjør plass for den aggressive bilføreren. Sakk på farten, slik at en som vil forbi, kan kjøre inn foran deg, eller gi tegn og kjør over i et ledig felt. «Den måten du reagerer på neste gang du møter en aggressiv bilfører, kan være avgjørende for din sikkerhet og til og med for din fortsatte eksistens,» sier artikkelen til slutt.
Fotball-VM og Gud
«I [Brasils] kamp for å vinne VM [i fotball] for fjerde gang er alle slags religiøse manifestasjoner gyldige,» meldte Jornal da Tarde. «Ritualer er å se både før, under og etter kampene.» Brasils Bebeto hevdet: «Jeg er sikker på at [Gud] vil være brasilianer i dette VM.» Etter at Brasil hadde vunnet, tilskrev spillerne Gud seieren, og det fikk en kardinal, dom Lucas Moreira Neves, til å skrive: «For manges vedkommende har seieren i VM kanskje personlig, familiær eller sosial verdi . . . : gjenoppblussing av selvaktelsen og selvtilliten; trøst i mange sorger; til og med catharsis [renselse] for et forlatt land.» Men det er interessant å merke seg hva fotballstjernen Mauro Silva sa: «Til forskjell fra noen av spillerne på Brasils lag tror jeg ikke at Gud hjalp oss til å vinne verdensmesterskapet. Gud er ikke partisk, langt mindre interessert i fotball.»
Vanskeligheter for de kortvokste
Personer i Tyskland som ikke er høyere enn 1,50, kan melde seg inn i de kortvokstes forening, melder Süddeutsche Zeitung. Sabine Popp, som er medlem, liker ikke å bli kalt dverg eller lilleputt. «Vi er virkelige personer, ikke eventyrskikkelser,» sier hun. Hverdagen kan bli et hinderløp for dem som er små av vekst, ettersom slike ting som heisknapper, lysbrytere, billettautomater og dørhåndtak ofte er plassert så høyt at de ikke rekker opp. Dessuten er de problemene som kortvokste personer har, ikke bare fysiske. Harald Berndt, lederen for foreningen, klager over at samfunnet i sin alminnelighet ikke anerkjenner dem for de evnene de har. «Kortvokste mennesker kan trass sin størrelse utføre et godt arbeid,» sier han.