Verden kommer Afrika til unnsetning

Av Våkn opp!s medarbeider i Sør-Afrika

«EN AV de verste katastrofer verden er blitt hjemsøkt av.» «Den største katastrofen som har rammet jorden siden den annen verdenskrig herjet i Europa.» Slik beskriver ulike forfattere den hungerkatastrofen som nylig rammet Afrika.

«I løpet av ett år,» hevder bladet Newsweek, «døde én million etiopiske bønder og 500 000 sudanske barn.» I Moçambique skal 100 000 mennesker ha omkommet av sult, mens det i en periode døde 1000 hver måned i Tchad.

Verden kom Afrika til unnsetning, men for utallige afrikanere kom hjelpen for sent. I noen tilfelle ble den forsinket av offentlige tjenestemenn som forsøkte å bagatellisere omfanget av hungerkatastrofen. En slik ignorering av den sultne befolkningen bidrog til at den sudanske regjeringen ble styrtet i 1985.

I mars 1984 bad Etiopia verdens nasjoner om 450 000 tonn korn som en krisehjelp. Dette var ingen overdrivelse; behovet var i virkeligheten dobbelt så stort. De forente nasjoners medlemsland viste liten forståelse. Etiopia ble tilbudt mindre enn 100 000 tonn korn, og det på et tidspunkt da verdens kornreserver nærmet seg 190 millioner tonn! Det gjorde ikke saken bedre at det tok denne sparsomme forsyningen av mat flere måneder å nå fram. I mellomtiden sultet folk i hjel. I en flyktningeleir døde gjennomsnittlig 100 flyktninger hver eneste dag.

I oktober 1984 måtte et britisk fjernsynsselskap gjøre et opphold i Etiopia mens de ventet på å bytte fly. De brukte tiden til å besøke flyktningeleirer og filmet mennesker som holdt på å sulte i hjel. «Jeg gråt da jeg redigerte denne filmen,» sa kameramannen Mohammed Amin. «Jeg brøt rett og slett sammen og gråt.»

En oppsiktsvekkende reaksjon

Filmen ble vist i BBCs nyhetsprogram, og den ble senere vist av 425 fjernsynsstasjoner verden over. Virkningen var oppsiktsvekkende. Offentligheten krevde at myndighetene tok affære. Popstjerner brukte sin lukrative geskjeft til å oppfordre til nestekjærlighet og har i øyeblikket skaffet til veie over 760 millioner kroner! Den publisiteten det hele fikk, resulterte i et av de største hjelpeprosjekter verden har sett.

Skipslaster med korn fra verdens overskuddslagre strømmet til Afrika. Europeiske regjeringer gikk sammen om å danne en luftbro, slik at mat kunne bli fløyet langt inn i Sudan. Enda mer bemerkelsesverdig var de forente anstrengelser som ble gjort for å få brakt matforsyningene til befolkningen i det etiopiske høyland. Graham Hancock beskrev i sin bok Ethiopia: The Challenge of Hunger en typisk situasjon ved Bole flyplass i Addis Abeba: «Luftfartøyer fra Sovjet, USA, Øst-Tyskland, Storbritannia og en rekke andre land stod på rekke og rad ved ekspedisjonsplattformen og ble lastet med matforsyninger som en krisehjelp . . . Det var som å se alle de edle prinsipper som De forente nasjoners pakt bygger på, plutselig bli til virkelighet. Jeg kunne nesten høre sverdene bli smidd om til plogskjær.»

Selv om den hjelp som verden gav Afrika, kom sent, blir det sagt at den reddet over tre millioner menneskeliv. Men Afrika har fremdeles ikke nok mat. Ifølge rapporter som nylig er blitt offentliggjort, sulter millioner av mennesker i Etiopia, Sudan og Moçambique. «Hvorfor kan ikke Afrika brødfø seg selv?» spør du kanskje. Og, enda viktigere, hva er løsningen?

[Bilderettigheter på side 3]

Foto: FAO