Når det ikke er bra å være stor

«Jeg kommer ikke inn i klærne mine lenger,» klaget Rosa, som er 35 år gammel. «Jeg veier 86 kilo nå, og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så svær.»

ROSA er ikke alene om å bekymre seg over at hun øker i vekt. I USA, hvor hun bor, er nesten tredjeparten av alle mennesker sterkt overvektige.a I Storbritannia økte antall sterkt overvektige til det dobbelte på ti år. Og selv i Japan — hvor overvekt tidligere forekom sjelden — er det nå blitt et vanlig problem.

Stadig flere amerikanske barn veier mer enn de burde. Omkring 4,7 millioner amerikanske barn mellom seks og sytten år er sterkt overvektige, og det samme gjelder omkring 20 prosent av alle kanadiske barn. I Singapore har sterk fedme blant barn økt til det tredobbelte i de senere år.

I enkelte land blir det å legge på seg betraktet som et tegn på velstand og sunnhet, noe som er langt mer ønskverdig enn fattigdom og underernæring. Men i vestlige land, hvor det ofte er lett å skaffe seg mat, blir det vanligvis ikke betraktet som noen fordel å legge på seg. Tvert imot, det volder ofte alvorlig bekymring. Hvorfor er det slik?

Dr. C. Everett Koop, tidligere helsedirektør i USA, sier i denne forbindelse: «Selv om folk flest mener at sterk fedme er et skjønnhetsproblem, er det faktisk en alvorlig sykdom.» Indremedisineren F. Xavier Pi-Sunyer i New York sier følgende: «Den tiltagende fedmen i Amerika gjør at folk blir mer utsatt for å få diabetes, forhøyet blodtrykk, slag, hjertesykdommer og til og med visse former for kreft.»

Høyere vekt, høyere risiko

I en undersøkelse ble 115 000 amerikanske kvinnelige sykepleiere fulgt gjennom 16 år. Undersøkelsen viste at en vektøkning på helt ned til mellom fem og ni kilo hos voksne fører til en forhøyet risiko for hjertesykdommer. Av en undersøkelse som ble offentliggjort i et amerikansk legetidsskrift (The New England Journal of Medicine for 14. september 1995), framgikk det at en tredjedel av alle dødsfall som skyldtes kreft, og halvparten av alle dødsfall som skyldtes sykdommer i kretsløpssystemet, hadde sammenheng med overvekt. Ifølge en undersøkelse som ble omtalt i den amerikanske legeforenings tidsskrift (JAMA) for 22.—29. mai 1996, er det en direkte sammenheng mellom sterk fedme og «78 % av alle tilfeller av forhøyet blodtrykk hos menn og 65 % av alle tilfeller hos kvinner». Den amerikanske kreftforeningen sier at «kreftrisikoen er forhøyet hos dem som er sterkt overvektige» (40 prosent eller mer over idealvekten).

Det er ikke vektøkning i seg selv som er så farlig. Helsefaren avhenger også av hvordan fettet blir fordelt i kroppen. De som har et stort fettlag på magen, løper en høyere risiko enn dem som legger på seg på hofter og lår. Fett i mageområdet er forbundet med økt risiko for diabetes, hjertesykdommer, brystkreft og livmorkreft.

Overvektige barn har gjerne forhøyet blodtrykk, forhøyet kolesterolnivå og begynnende diabetes. De blir ofte også sterkt overvektige når de blir voksne. I en artikkel i The New York Times som var bygd på opplysninger fra det britiske legetidsskriftet The Lancet, het det at «folk som var fete som barn, døde tidligere og led av langt flere sykdommer i langt lavere alder enn folk i sin alminnelighet».

Nye vekttabeller

Myndighetene i USA reviderte sine tabeller over anbefalt kroppsvekt i 1995 på grunn av sin overbevisning om at overvekt utgjør et alvorlig problem. (Se rammen på neste side.) De reviderte tabellene angir «normalvekt», «moderat overvekt» og «alvorlig overvekt». Tabellene gjelder både voksne menn og voksne kvinner, uansett alder.

I tabellene fra 1990 ble økt livvidde hos middelaldrende regnet som noe akseptabelt. Det ble ofte kalt «alderstillegg». I de nye tabellene blir ikke en slik vektøkning regnet for å være akseptabel, for det er gjort undersøkelser som tyder på at voksne ikke bør legge på seg etter hvert.b En som tidligere ble ansett for å ha normalvekt, kan derfor nå bli regnet blant de overvektige. Ifølge den gamle tabellen ville et menneske med en høyde på 168 centimeter og en vekt på 75 kilo bli ansett for å ha normalvekt. Men ifølge den nye tabellen vil vedkommende være fem kilo overvektig.

Hvordan oppstår fedme?

Tendensen til å bli overvektig kan være arvelig betinget, men det skyldes ikke arvelige faktorer at sterk overvekt er blitt så alminnelig i vestlige land. Det kommer av noe helt annet.

Medisinske forskere er enige om at det å spise fett, kan gjøre oss fete. Mye kjøtt og mange meieriprodukter og bakervarer, mye gatekjøkkenmat, smågodt og stekt mat, mange sauser og oljer inneholder mye fett, og det kan føre til fedme å spise slik mat. Hvordan det?

Vi legger på oss når den maten vi spiser, inneholder flere kalorier enn kroppen vår forbruker. Fett inneholder ni kalorier pr. gram, mens et gram protein eller et gram karbohydrater bare inneholder fire kalorier. Vi får derfor i oss flere kalorier når vi spiser fett. Men det er også en annen viktig faktor som spiller inn — nemlig hvordan kroppen bruker den energien vi får gjennom karbohydrater, protein og fett. Kroppen forbrenner karbohydrater og protein først, deretter fett. De overflødige kaloriene fra fett blir omdannet til kroppsfett. Det er derfor viktig å skjære ned på inntaket av fet mat hvis man ønsker å gå ned i vekt.

Noen som mener at de har redusert fettinntaket, erfarer likevel at de legger på seg. Hvorfor? Det skyldes blant annet at de spiser store mengder mat. En ernæringsekspert i USA sier: «Vi spiser for mye fordi porsjonene er for store. Når maten står foran oss, spiser vi den.» Folk har også lett for å spise for mye av fettfattige eller fettfrie matvarer. Men en medarbeider i et konsulentfirma som betjener den amerikanske matvareindustrien, sier følgende: «I produkter med redusert fettmengde, blir det ofte tilsatt mer sukker [som inneholder mange kalorier] for at smaken ikke skal tape seg.» I den forbindelse sier The New York Times: «To tendenser som gjør seg gjeldende i 90-årene — det at man ønsker å få valuta for pengene, og det at man foretrekker fettfattige eller fettfrie matvarer — er blitt en invitasjon til fråtseri», og dermed til vektøkning.

En makelig livsstil fører også til vektøkning. En undersøkelse i Storbritannia viste at over en tredjedel av de voksne der i landet driver mindre enn 20 minutters moderat mosjon i uken. Over halvparten deltar aldri i sportslige aktiviteter. I mange vestlige land er det blitt mer alminnelig å kjøre bil enn å gå, og det at folk ser stadig mer fjernsyn, fører med seg både latskap og overdreven spising. Barn i USA sitter anslagsvis 26 timer hver uke og ser på TV, for ikke å snakke om all den tiden de bruker til videospill. Samtidig er det bare omkring 36 prosent av skolene som fremdeles har gymnastikkundervisning.

Også de psykiske årsakene til overvekt spiller inn. «Vi spiser på grunn av følelsesmessige behov,» sier Dr. Lawrence Cheskin ved Johns Hopkins’ senter for vektreduksjon. «Vi spiser når vi er glade, og vi spiser når vi er triste. Vi har vokst opp med den forestilling at mat kan erstatte mange andre ting.»

Kan vi klare å gå ned i vekt?

Overvekt er forbundet med kompliserte problemer. Hvert år går anslagsvis 80 millioner amerikanere over til slankekost. Men nesten alle gjenopptar sine tidligere spisevaner så snart de har gått ned noen kilo. I løpet av fem år har 95 prosent av slankerne lagt på seg like mye som de hadde tatt av.

Det som må til for å gå ned i vekt og holde vekten nede, er forandringer i livsstilen. Slike forandringer krever anstrengelser og innsatsvilje og støtte fra familie og venner. Noen kan også ha behov for hjelp fra legehold.c Hvis dine anstrengelser skal lykkes, er det helt nødvendig at du er tilstrekkelig motivert. Det kan være bra å spørre seg selv: «Hvorfor ønsker jeg å gå ned i vekt?» Sannsynligheten for at det skal lykkes deg å gå ned i vekt, er størst hvis ditt ønske om å unngå helseskader er kombinert med et ønske om å komme i bedre form og få et bedre utseende og en bedre livskvalitet.

Du kan spise rikelig med delikat og mettende føde som både er næringsrik og har lavt kaloriinnhold. Men før du tenker over hvilke matvarer som kan hjelpe deg til å gå ned i vekt, kan vi se litt på hvordan visse bestanddeler i kosten kan føre til helseskader.

[Fotnoter]

[Oversikt på side 6]

Har du normalvekt, eller er du moderat eller alvorlig overvektig? Denne vekttabellen kan hjelpe deg til å finne svaret (se bladet)

Vekttabell for både menn og kvinner, fra 1995

(Se den trykte publikasjonen)

Høyde*

cm

198

190

180

170

160

150 NORMALVEKT MODERAT OVERVEKT ALVORLIG OVERVEKT

kg 30 40 50 60 70 80 90 100 110

Vekt **

Tabellen er basert på tall fra det amerikanske landbruksdepartement og det amerikanske sosial- og helsedepartement

* Uten sko.

** Uten klær. De høyere vektangivelsene gjelder personer med kraftig kroppsbygning, for eksempel mange menn.