Vi betrakter verden
Dommen stadfestet
Den høyeste appellinstans i Tyrkia har avsagt en endelig dom i forbindelse med Jehovas vitners status i landet. Den bindende avgjørelsen falt den 26. mai og var en stadfestelse av høyesteretts dom av 19. juni 1985, som gikk ut på at Jehovas vitner ikke hadde krenket de grenser for religionsfrihet som den tyrkiske grunnlov garanterer. Denne dommen betydde frifinnelse for de 23 Jehovas vitner som med urette var blitt idømt fengselsstraff i 1984. De var blitt anklaget for å ha overtrådt straffelovens paragraf 163, som forbyr religiøs virksomhet som har til formål å forandre landets styresett. Dommen fastslår at Jehovas vitner ikke er skyldige i overtredelse av denne loven, og den innrømmer dem også anerkjennelse som et religionssamfunn.
Utilstrekkelig betaling
«Hvor mye er et liv verdt?» spør U.S.News & World Report. «I USA er svaret i dag sju år. Dette er gjennomsnittslengden av den tiden dømte drapsmenn tilbringer bak murene, ifølge kriminalstatistikken.» Mange sitter ikke engang såpass lenge i fengsel. En undersøkelse som ble foretatt i 30 av statene, viser at én av sju som er dømt til livsvarig fengsel, blir sittende inne bare i tre år eller enda kortere tid.
Tyngende problem
Fedme er en følge av «fråtsing, ikke av sykdom i skjoldbruskkjertelen,» påstår dr. Guillermo Ruiz, som er endokrinolog ved La Raza medisinske senter i Mexico by. Sykelige opphopninger av fettvev forekommer riktignok og likeledes en spesiell fedme som opptrer forut for puberteten, men han sier at forskningsresultater viser at fedmen ikke forårsakes av forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen, men av «manglende vilje til å spise mindre», og tilstanden «kan begynne tidlig i barndommen ved at moren gir barnet sitt altfor mye mat». Ettersom sterk fedme er forbundet med forstyrrelser som kan føre til hjertelidelser, mener dr. Ruiz at det er viktig å spise sunt og skaffe seg passende mosjon. Samtidig oppfordrer han overvektige til å være på vakt mot forgiftninger som kan oppstå ved misbruk av slankepiller.
Gode resultater i kampen mot elveblindhet
Det «største og mest vellykkede helsetiltak i den delen av Afrika som ligger like sør for Sahara,» heter det om et framstøt mot elveblindhet som er omtalt i Verdensbankens publikasjon Finance & Development. Prosjektet som ble satt i gang i 1974, tok sikte på å hindre formeringen av et insekt som legger egg i strie elver. Hunnene biter mennesker og overfører en trådorm som formerer seg kraftig og infiserer hele kroppen med millioner av slike trådormer. Når de har spredd seg til øynene og innkapslet seg der, forårsaker de blindhet. Et område på over 1,3 millioner kvadratkilometer i Benin, Togo, Burkina Faso, Ghana, Elfenbeinskysten, Mali og Niger er nå blitt sprøytet med insektmidler i over ti år, og det hevdes at spredningen av sykdommen i dette området er stanset, og at det ikke har dukket opp nye tilfelle i de senere år. Hva har så dette kostet? Under ti kroner for hvert av de 16 millioner mennesker som har hatt gagn av tiltaket. Aksjonen skal nå utvides til å omfatte andre deler av Vest-Afrika.
Kristenhetens kirker arbeider tungt i Japan
Japan «har en av verdens største konsentrasjoner av utenlandske misjonærer, nesten 5200, men er likevel fremdeles et av de minst kristne land bortsett fra Midtøsten,» melder The Wall Street Journal. «I over 400 år har Japan motstått de anstrengelser som er gjort av nesten alle de større evangeliske grupper. Verken anglikanere eller lutheranere, katolikker, ortodokse, mormoner, mennonitter, presbyterianere, pinsevenner, baptister eller Bahai-bevegelsen er kommet noen vei med japanerne.» Under én prosent av befolkningen regnes som «kristne», og tallet er synkende. På grunn av de dårlige resultatene i arbeidet med å vinne proselytter har mange misjonsselskaper begynt å nedtrappe sin virksomhet i Japan. Det finnes likevel en gruppe som har hatt stor fremgang når det gjelder å utbre den sanne kristendom i Japan, og det er Jehovas vitner. Bare siden 1980 har de hatt en økning på over 100 prosent, og de har nå over 112 000 aktive forkynnere over hele landet.
Skole for småbarn
I Japan går mange helt små barn på skole. Ahasi Evening News beretter at barnehager som blir drevet av EDA (en bevegelse som arbeider for tidlig utvikling av barn), oppdrar 18 måneder gamle smårollinger til å sitte stille ved pulter og følge regler. De små synger og klapper i hendene sammen med mødrene sine, og de får også engelskundervisning. Ifølge EDA er ikke formålet med deres skoler å drive fram «superbarn» som lærer ekstra fort, men å lære mødrene hvordan de kan undervise sine egne barn. Hvordan virker dette i praksis? Moren til en treåring som både går på EDA-skole og et kurs med intensiv undervisning, beklaget seg og sa: «Mamie er overtrett og ikke lykkelig. Jeg hadde ikke lyst til å la henne gjennomgå intensivkurset, men en nabo fortalte meg at hun hadde problemer med å få barnet sitt inn på en god skole fordi hun tilbrakte hele sommeren i fjor ved svømmebassenget.»
Plasten dreper livet i sjøen
Plastavfall «volder stor skade på livet i sjøen, spesielt på seler, sjøløver, skilpadder og sjøfugler,» hevder bladet Time. Plastavfall som driver i sjøen, skriver seg ofte fra skip og småbåter og fra folk som ferdes på strendene. Noe av det kan være fiskeredskaper som er gått tapt, eller som er blitt kassert av yrkesfiskere, og mye plastavfall kommer fra kloakkutslipp. «Undersøkelser viser nesten uten unntagelse at over halvparten av de menneskelagde produktene som flyter i sjøen, består av plast,» sier Al Pruter, som driver fiskeriundersøkelser. Tusenvis av seler dør hvert år etter å ha satt seg fast i garn med den følge at de enten blir helt utmattet eller hindret i å skaffe seg næring. Lærskilpadden forveksler flytende plastposer med maneter, som den liker å delikatere seg med. Det er konstatert at minst 42 slags sjøfugler har svelget plast. Noen er blitt kvalt i de runde ringene på plastholdere til ølbokser. Plast som fuglene har svelget, har tilstoppet fordøyelseskanalen og ført til sår som kan være dødelige. Tiltak for å redusere mengden av plastavfall har foreløpig ikke ført fram.
«Under falskt, religiøst flagg»
Denne overskriften stod med fete typer i den kanadiske avisen The Winnipeg Sun. I selve artikkelen het det blant annet: «Et stigende antall sykehuspasienter som er redd for å pådra seg AIDS eller andre problemer som kan følge med blodoverføringer, utgir seg for å være Jehovas vitner.» «På sine visittrunder har religiøse forstandere avslørt minst 12 personer som har seilt under falskt flagg.» En kvinne sa at hun gav seg ut for å være et av Jehovas vitner, for å slippe å slåss med legene om behandlingen. «Det er ikke av religiøse grunner jeg ikke vil ha blod,» sa hun. «Når du tar imot et annet menneskes blod, har du ingen garanti for at du kommer til å bli friskere. Muligheten er til stede for at du kan bli syk av det eller til og med dø.» En mann ble avslørt av en sykehusprest som fikk se at vedkommende satt i sengen og røykte en sigar. Mannen innrømmet forlegent at han ikke var et av Jehovas vitner. Han sa: «Jeg vil bare rett og slett ikke ha blodoverføring. Jeg er lege.»