Den ånd som Jehova velsigner

«HERREN være med den ånd du legger for dagen. Hans ufortjente godhet være med dere.» Med disse ordene avsluttet Paulus sitt andre brev til Timoteus. (2. Timoteus 4: 22, NW) Hvilken glede må det ikke ha vært for Timoteus og dem som var sammen med ham, å få høre at de la for dagen den ånd som Jehova velsigner!

Men hva er egentlig den ånd som Jehova velsigner? Hva kjennetegner dem som har denne ånd? Og hvordan kan også vi legge denne ånd for dagen og bli velsignet av Jehova?

For å få svar på disse spørsmålene skal vi gå tilbake til Moses’ tid. Israelittene befinner seg i ørkenen. Jehova har nylig inngått lovpakten med dem, og nå forteller han dem hvordan de skal tilbe ham. I forbindelse med denne tilbedelsen skulle det settes opp et transportabelt møtetelt. Dette ville kreve en stor mengde gull og andre kostbare materialer og dyktige kunstnere og håndverkere. For å skaffe til veie det som er nødvendig av materialer og arbeidskraft, blir muligheten til å komme med frivillige gaver lagt fram for folket med disse ordene: «Ta en gave til [Jehova] av det dere eier! Hver den som gjør det med villig hjerte, skal komme til [Jehova] med gaven: gull, sølv og bronse, fiolett, purpurrød og karmosinrød ull . . . Alle iblant dere som har anlegg for kunst og håndverk, skal komme og lage alt det som [Jehova] har befalt: helligdommen, både telt og tak.» — 2. Mosebok 35: 5—19.

Hvordan reagerte folket på denne oppfordringen. Resten av kapittel 35 forteller hvordan «alle som kjente seg tilskyndet til det», og «som hadde trang til det», kom med bidrag og arbeidet flittig og viste derved at de verdsatte den anledning de hadde fått. (Versene 21, 22, 26) De reagerte så positivt at «Moses bød . . . at det skulle ropes ut i leiren: ’Ingen, verken mann eller kvinne, skal bringe flere gaver til arbeidet på helligdommen.’Da kom ikke folket med mer». (2. Mosebok 36: 6) Ja, de måtte få beskjed om at de ikke skulle komme med mer! Jehova hadde ikke lagt noe press på dem; det var «med villig hjerte» de hadde fulgt befalingen hans. Resultatet var at folket viste en villig ånd, og dette medførte velsignelser i form av stor glede. Det førte også til at de hadde Jehovas beskyttelse og ledelse i alt det de foretok seg.

Den samme ånd ble også lagt for dagen mange år senere. Det skjedde da kong Hiskia arbeidet for å gjenopprette sann tilbedelse i Israel. Beretningen forteller at «menigheten kom med slaktoffer og takkoffer, og alle som kjente seg drevet til det, hadde også brennoffer med seg». Hva ble resultatet? «Hiskia og hele folket gledet seg over det som Gud hadde gjort for folket; for alt hadde skjedd så fort.» — 2. Krønikebok 29: 31—36.

Kristne legger for dagen den rette ånd

Legger de kristne den samme villige og selvoppofrende ånd for dagen? Legg merke til hva Paulus skrev til de kristne filipperne: «Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere, og hver gang jeg ber for dere alle, gjør jeg det med glede . . . på grunn av det bidrag dere har ytet til det gode budskap fra den første dag og inntil dette øyeblikk.» (Filipperne 1: 3—5, vers 5 fra NW) På hvilken fremtredende måte ytet de kristne filipperne sitt ’bidrag til det gode budskap’? Det fremgår tydelig av de etterfølgende versene at de ikke bare gjorde det ved villig å bringe sitt liv i samsvar med Bibelens prinsipper for på den måten å fremme det gode budskap, men de forkynte også ivrig budskapet for andre og underviste dem.

At alle kristne villig bør ta del i forkynnelsesarbeidet på denne måten, blir understreket i Hebreerne 13: 15: «La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vårt lovprisningsoffer, det vil si frukt av lepper som priser hans navn.» Det er derfor i første rekke ved å forkynne det gode budskap at vi som kristne kan legge for dagen den villige ånd som kjennetegner sanne tilbedere av Jehova i dag. De kristne blir dessuten minnet om at de ikke bør glemme «å gjøre godt og dele med andre; for slike offer er til Guds behag». — Hebreerne 13: 16.

Brødrene i Filippi la denne villige ånd for dagen på enda en måte. I kapittel 4 nevner Paulus at de ved flere anledninger hjalp ham økonomisk, slik at forkynnelsen av det gode budskap ble fremmet. (Filipperne 4: 14—17) De etterlignet derved det fine eksempel som tidligere tilbedere av Jehova hadde foregått med. De æret tydeligvis Jehova med det de eide. (Ordspråkene 3: 9) Legger vi den samme ånd for dagen når det blir gjort kjent for oss at vi har anledning til å gjøre det?

Den samme ånd blir lagt for dagen i vår tid

Salme 110 viser at det ville være mange som la den samme villige og selvoppofrende ånd for dagen i de siste dager av den nåværende ordning, da de fleste mennesker bare er interessert i seg selv. I vers 3 får vi vite at etter at Messias hadde begynt å herske i Riket i 1914, skulle Guds folk ’møte villig fram’, og at de som gjorde det, ville være like tallrike som «duggdråper» (NW). Har de gjort det?

I nummeret for april 1881 etterlyste den engelske utgaven av Vakttårnet 1000 forkynnere som kunne ta opp forkynnelsesarbeidet på heltid. I nummeret for mai 1881 ble det understreket at de som tok del i dette arbeidet, måtte være villige til å «arbeide for den himmelske belønning». I løpet av fire år reagerte over 300 positivt på oppfordringen, noe som var enestående i betraktning av det lille antall innviede kristne som var knyttet til Selskapet Vakttårnet på den tiden.

Den samme ånd gjør seg gjeldende i dag. I 1986 var det for eksempel gjennomsnittlig 391 294 pionerer (heltidsforkynnere) som rapporterte hver måned. Dette var en økning på 21,2 prosent eller 68 473 flere enn året før. Det er imidlertid ikke bare de som er i stand til å bruke hele sin tid i forkynnelsesarbeidet, som legger denne villige ånd for dagen.a

Mange som har andre bibelske forpliktelser — de må kanskje forsørge en familie eller ta seg av funksjonshemmede eller gamle foreldre — og de som av helsemessige grunner ikke kan ha en andel i den kristne heltidstjeneste, legger også for dagen den villige og selvoppofrende ånd som behager Jehova. Det fremgår av det faktum at størstedelen av forkynnelsesarbeidet i de fleste land blir utført av forkynnere som må bruke det meste av sin tid til verdslig arbeid eller til å ta seg av sin familie eller oppfylle andre bibelske forpliktelser. På en rosverdig måte legger de virkelig for dagen den ånd som Jehova velsigner.

Den rette ånd blir lagt for dagen på andre områder

Når de enkelte menigheter skal bygge en Rikets sal, eller det skal gjøres andre lignende ting, er det også anledning til å legge for dagen en villig ånd. Blir det da vist den samme ånd som på Moses’ og Hiskias tid? Ja, det gjør det så absolutt!

Dette har særlig kommet til uttrykk i forbindelse med en nyere metode for bygging av Rikets saler som er blitt kalt hurtigbyggemetoden. Da samles flere hundre av Jehovas vitner og arbeider fra tidlig fredag eller lørdag morgen til søndag kveld — noen arbeider hele natten — for å fullføre det som noen aviser har kalt et «week-end-mirakel». Der hvor det ikke finnes noe annet enn et betongfundament om fredagen, står det søndag kveld en ferdig bygd Rikets sal, hvor det for første gang holdes møte.b

I forbindelse med bygging av avdelingskontorer og trykkerier i forskjellige land byr det seg en enda større mulighet til å legge en villig ånd for dagen. Den samlede frivillige arbeidskraft som blir stilt til disposisjon når det gjelder disse prosjektene, overgår alt en kan forestille seg. I tillegg til arbeidsinnsatsen kommer naturligvis de økonomiske bidragene som gjør det mulig å kjøpe nødvendige materialer. Det hender ofte at Jehovas vitner spontant gir som bidrag nødvendige ting som i høy grad reduserer byggeomkostningene.

Som et eksempel kan nevnes det som hendte under byggingen av det nye avdelingskontoret i Sydney i Australia. Brødre som bor i den nordlige delen av staten Queensland, gjorde klar og sendte til byggeplassen fire semitrailere med tømmer til en anslått verdi av mellom 400 000 og 470 000 kroner. Under byggeperioden kom det mange busser med Jehovas vitner helt fra Vest-Australia, 400 mil unna, for å bidra med sitt arbeid fire uker om gangen. En god del dyktige håndverkere var med i byggearbeidet i flere måneder og noen i over et år. Dette var virkelig en tilkjennegivelse av den samme ånd som Jehova så rikelig har velsignet i tidligere tider, og som i dag også blir lagt for dagen i andre land.

Når menighetene samles til nasjonale og internasjonale stevner, er det også anledning til å legge en villig ånd for dagen. Slike stevner krever mange frivillige arbeidere som er i virksomhet flere måneder før stevnet for å sikre at alt blir godt organisert og arrangementet forløper knirkefritt. Og når stevnet er i gang, melder ofte én av fire av de tilstedeværende vitner seg til frivillig tjeneste for å utføre det arbeid som er nødvendig for å gjennomføre et hyggelig og vellykket stevne. Arbeidet kan omfatte matservering og rengjøring. Det kan også være oppgaver som de fleste av de tilstedeværende ikke legger merke til. Men Jehova ser det, og han lønner dem som villig tilbyr sin hjelp for at det nødvendige arbeid skal bli utført. Deltar du i frivillig tjeneste på stevnene, slik at du får del i den lønn Jehova gir kristne som ’tjener hverandre i kjærlighet’? Har du tenkt på muligheten til å gjøre det sammen med din familie? — Galaterne 5: 13.

Det er nok så at slike spesielle arrangementer gir oss en fin anledning til å legge en villig ånd for dagen ved å tilby vår hjelp, men vi har mange andre muligheter dag etter dag, uke etter uke til å vise den samme ånd. Når en Rikets sal er ferdigbygd og tatt i bruk, er du da for eksempel regelmessig med på å gjøre rent i den og holde den ved like? Støtter du den ved å gi økonomiske bidrag, alt ettersom Jehova velsigner deg materielt? Støtter du forkynnelsesarbeidet i det landet du bor i, ved å sende bidrag til avdelingskontoret? Og noe som er enda viktigere? Tar du regelmessig del i det arbeid som består i å forkynne det gode budskap og gjøre disipler av mennesker der du bor? Det er i virkeligheten ikke noe som kan erstatte din personlige andel i det arbeid som Jesus omtalte som det viktigste arbeid nå i denne tiden, før denne tingenes ordning ender. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 1: 8.

Alle som framelsker den ånd som Jehova så rikelig velsigner, vet at det er sant at Jehova «ikke [er] urettferdig, så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn». Ved å legge den samme villige og selvoppofrende ånd for dagen kan du også vise at «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den». — Hebreerne 6: 10; Ordspråkene 10: 22, NW.

[Fotnoter]

«Den rikdom en vinner med løgn, er et pust»

LØGN og bedrag blir i våre dager ofte betraktet som en legitim — og meget vellykket — forretningstaktikk. Dette var også tilfellet i bibelsk tid. Salmisten Asaf skrev om dem som «øker sin rikdom», tydeligvis på bedragersk vis. Slike mennesker kan gi inntrykk av at de «alltid er trygge» på grunn av den velstand deres bedrag har brakt dem. — Salme 73: 8, 12.

De kristne i dag bør imidlertid ikke ha «kjærlighet til uærlig vinning» og benytte seg av lyssky eller uærlige forretningsmetoder. (1. Peter 5: 2, NW) Ordspråkene 21: 6 advarer: «Den rikdom en vinner med løgn, er et pust som blir borte; den fører til døden.» Ja, all «rikdom» som en skaffer seg ved løgn og bedrag, vil vise seg å være like kortvarig som «et pust», like flyktig som tåke. ’Skatter som er vunnet med urett, er gagnløse’ i det lange løp. (Ordspråkene 10: 2) En som lyver, følger i virkeligheten en kurs som «fører til døden». Han kan lide en for tidlig død fordi hans uærlige fremgangsmåte slår tilbake på ham selv. (Jevnfør Ester 7: 10.) Eller han vil til slutt miste livet på den dag da Gud dømmer verden.