1. Mosebok
11 Nå hadde hele jorden fortsatt ett språk* og ett ordforråd. 2 Og det skjedde mens de drog mot øst, at de til slutt fant en dalslette i landet Sịnear,+ og de bosatte seg der. 3 Og de begynte å si til hverandre: «Kom, la oss lage teglstein og brenne dem ved en brenningsprosess.» Tegl tjente altså som stein for dem, mens asfalt tjente som mørtel for dem.+ 4 Nå sa de: «Kom, la oss bygge oss en by og også et tårn* som har sin topp i himlene,+ og la oss gjøre oss et berømt navn,*+ så vi ikke blir spredt ut over hele jordens overflate.»+
5 Og Jehova steg så ned for å se byen og tårnet som menneskesønnene hadde bygd.+ 6 Deretter sa Jehova: «Se, de er ett folk, og de har alle ett språk,+ og dette er hva de setter i gang med å gjøre. Ja, nå vil ingenting av det de måtte ha i sinne å gjøre, være uoppnåelig for dem.+ 7 Kom nå, la oss+ stige ned og der forvirre+ deres språk, så de ikke kan forstå* hverandres språk.»+ 8 Så spredte Jehova dem derfra ut over hele jordens overflate,+ og de holdt etter hvert opp med å bygge på byen.+ 9 Derfor fikk den navnet Bạbel,*+ for der hadde Jehova forvirret hele jordens* språk, og derfra hadde Jehova spredt+ dem ut over hele jordens overflate.
10 Dette er den historiske beretning om Sem.+
Sem var hundre år gammel da han ble far til Arpạksjad,+ to år etter vannflommen. 11 Og etter at Sem var blitt far til Arpạksjad, levde han enda fem hundre år og ble far til sønner og døtre.+
12 Og Arpạksjad* levde i trettifem år. Så ble han far til Sjẹlah.+ 13 Og etter at Arpạksjad var blitt far til Sjẹlah, levde han enda fire hundre og tre år og ble far til sønner og døtre.
14 Og Sjẹlah levde i tretti år. Så ble han far til Ẹber.+ 15 Og etter at Sjẹlah var blitt far til Ẹber, levde han enda fire hundre og tre år og ble far til sønner og døtre.
16 Og Ẹber levde så i trettifire år. Da ble han far til Pẹleg.+ 17 Og etter at Ẹber var blitt far til Pẹleg, levde han enda fire hundre og tretti år og ble far til sønner og døtre.
18 Og Pẹleg levde så i tretti år. Da ble han far til Rẹ’u.+ 19 Og etter at Pẹleg var blitt far til Rẹ’u, levde han enda to hundre og ni år og ble far til sønner og døtre.
20 Og Rẹ’u levde så i trettito år. Da ble han far til Sẹrug.+ 21 Og etter at Rẹ’u var blitt far til Sẹrug, levde han enda to hundre og sju år og ble far til sønner og døtre.
22 Og Sẹrug levde så i tretti år. Da ble han far til Nạkor.+ 23 Og etter at Sẹrug var blitt far til Nạkor, levde han enda to hundre år og ble far til sønner og døtre.
24 Og Nạkor levde så i tjueni år. Da ble han far til Tạrah.+ 25 Og etter at Nạkor var blitt far til Tạrah, levde han enda hundre og nitten år og ble far til sønner og døtre.
26 Og Tạrah levde så i sytti år, og deretter ble han far til Ạbram,+ Nạkor+ og Hạran.
27 Og dette er den historiske beretning om Tạrah.
Tạrah ble far til Ạbram, Nạkor og Hạran; og Hạran ble far til Lot.+ 28 Senere døde Hạran mens han var sammen med sin far Tạrah* i sitt fødeland, i kaldeernes+ Ur.*+ 29 Og Ạbram og Nạkor tok seg så hustruer. Navnet på Ạbrams hustru var Sạrai,+ mens navnet på Nạkors hustru var Mịlka;+ hun var datter av Hạran, som var far til Mịlka og far til Jịska. 30 Men Sạrai fortsatte å være ufruktbar;+ hun hadde ikke barn.
31 Deretter tok Tạrah med seg sin sønn Ạbram og sin sønnesønn Lot, Hạrans sønn,+ og sin svigerdatter Sạrai,+ sin sønn Ạbrams hustru, og de drog med ham ut* fra kaldeernes Ur for å reise til Kạnaans land.+ Med tiden kom de til Kạran+ og bosatte seg der. 32 Og Tạrahs dager ble to hundre og fem år. Så døde Tạrah i Kạran.