Markus

10 Han brøt opp derfra og kom til Judẹas grensetrakter og den andre siden av Jordan, og igjen kom folkeskarer samlet til ham, og som han pleide, begynte han igjen å undervise dem.+ 2 Noen fariseere kom nå fram, og for å sette ham på prøve begynte de å spørre ham om en mann har lov til å skille seg fra sin hustru.+ 3 Som svar sa han til dem: «Hva har Moses befalt dere?» 4 De sa: «Moses har tillatt å skrive en skilsmisseattest og skille seg fra henne.»+ 5 Men Jesus sa til dem: «Av hensyn til DERES hardhjertethet+ skrev han dette bud til dere. 6 Men fra skapningens* begynnelse ’gjorde Han* dem til mann og kvinne.+ 7 Av den grunn skal en mann forlate sin far og mor, 8 og de to skal være ett kjød’;+ så er de da ikke lenger to, men ett kjød. 9 Derfor, det som Gud har forent i samme åk, skal ikke noe menneske skille.»+ 10 Da de igjen var i huset,+ begynte disiplene å spørre ham om dette. 11 Og han sa til dem: «Enhver som skiller seg fra* sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd+ mot henne, 12 og hvis en kvinne noensinne etter å ha skilt seg fra sin mann gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.»+

13 Nå begynte folk å komme med små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene refset dem.+ 14 Da Jesus så dette, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg; forsøk ikke å hindre dem, for Guds rike hører slike til.+ 15 Jeg sier dere i sannhet: Den som ikke tar imot Guds rike liksom et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.»+ 16 Og han tok barna i armene sine og begynte å velsigne dem, idet han la hendene på dem.+

17 Og da han gikk ut og fortsatte på sin vei, løp en mann fram og falt på kne for ham og stilte ham spørsmålet: «Gode Lærer, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»*+ 18 Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god?+ Ingen er god uten én, Gud.+ 19 Du kjenner budene: ’Myrd ikke,+ begå ikke ekteskapsbrudd,+ stjel ikke,+ avlegg ikke falskt vitnesbyrd,+ bedra ikke,+ ær din far og mor.’»+ 20 Mannen sa til ham: «Lærer, alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.» 21 Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa til ham: «Én ting mangler hos deg: Gå og selg de ting du har, og gi til de fattige, og du skal få en skatt i himmelen; kom så og bli min etterfølger.»+ 22 Men han ble sørgmodig på grunn av denne uttalelsen og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.+

23 Etter å ha sett seg omkring sa Jesus til sine disipler: «Hvor vanskelig det vil være for dem som har penger,+ å komme inn i Guds rike!»+ 24 Men disiplene ble forbauset+ over hans ord. Det fikk Jesus til igjen å si til dem: «Barn, hvor vanskelig det er å komme inn i Guds rike! 25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»+ 26 De ble enda mer slått av forundring og sa til ham: «Hvem kan da bli frelst?»+ 27 Jesus så rett på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud, for alt er mulig for Gud.»+ 28 Peter begynte å si til ham: «Se, vi har forlatt alt og har fulgt deg.»+ 29 Jesus sa: «Jeg sier dere i sannhet: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for det gode budskaps skyld,+ 30 som ikke skal få hundre foll+ nå i denne tiden — hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer, sammen med forfølgelser,+ og i den kommende tingenes ordning* evig liv. 31 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.»+

32 De drog nå fram på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forbløffet; men de som fulgte etter, begynte å frykte. Enda en gang tok han de tolv til side og begynte å fortelle dem om de ting som skulle komme til å hende ham:+ 33 «Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til mennesker av nasjonene,+ 34 og de skal gjøre narr av ham og spytte på ham og piske ham og drepe ham, men tre dager senere skal han oppstå.»+

35 Og Jakob og Johannes, de to Sebedẹus-sønnene,+ kom til ham og sa til ham: «Lærer, vi vil gjerne at du skal gjøre for oss hva det enn er vi ber deg om.»+ 36 Han sa til dem: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?» 37 De sa til ham: «La oss få sette oss, én ved din høyre hånd og én ved din venstre, i din herlighet.»+ 38 Men Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger som jeg drikker, eller bli døpt med den dåp* som jeg blir døpt med?»+ 39 De sa til ham: «Det kan vi.» Da sa Jesus til dem: «Det beger jeg drikker, skal dere drikke, og den dåp jeg blir døpt med, skal dere bli døpt med.+ 40 Men det å sette seg ved min høyre side eller ved min venstre står det ikke til meg å gi,+ men det hører dem til som det er beredt for.»

41 Da nå de ti andre hørte om det, begynte de å harmes på Jakob og Johannes.+ 42 Men etter at Jesus hadde kalt dem til seg, sa han til dem: «Dere vet at de som synes å herske over nasjonene, rår som herrer over dem, og deres stormenn utøver myndighet over dem.+ 43 Slik er det ikke blant dere; men enhver som vil bli stor blant dere, skal være DERES tjener,+ 44 og enhver som vil være først blant dere, skal være alles slave.+ 45 For ikke engang Menneskesønnen er kommet for å bli tjent,+ men for å tjene og gi sin sjel* som en løsepenge+ i bytte for mange.»+

46 Og de kom til Jẹriko. Men da han og hans disipler og en anselig folkemengde drog ut av Jẹriko, satt Bartimẹus (Timẹus’ sønn), en blind tigger, ved siden av veien.+ 47 Da han hørte at det var Jesus, nasareeren, begynte han å rope og si: «Davids Sønn,+ Jesus, ha barmhjertighet med meg!»+ 48 Da begynte mange å si strengt til ham at han skulle tie stille; men han fortsatte å rope desto mer: «Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!»+ 49 Da stanset Jesus og sa: «KALL på ham.» Og de kalte på den blinde og sa til ham: «Fatt mot, reis deg; han kaller på deg.»+ 50 Han kastet av seg ytterkledningen sin, sprang opp og gikk til Jesus. 51 Og som svar sa Jesus til ham: «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?»+ Den blinde sa til ham: «Rabbụni,* la meg få synet igjen.»+ 52 Og Jesus sa til ham: «Gå, din tro har gjort deg frisk.»*+ Og straks fikk han synet igjen,+ og han begynte å følge ham på veien.+