Hebreerne
4 Derfor, siden løftet om å komme inn til hans hvile fortsatt gjelder, må vi være på vakt,* så ingen av oss går glipp av dette.+ 2 For det gode budskap ble forkynt både for oss+ og for dem, men det ordet de hørte, ble ikke til nytte for dem, for de var ikke forent i tro sammen med dem som var lydige. 3 Vi som har vist tro, går inn til hvilen. Om den har han sagt: «Derfor sverget jeg i min vrede: ‘De skal ikke komme inn til min hvile’»,+ enda han hadde fullført sine gjerninger da verden ble grunnlagt.+ 4 For et sted har han sagt om den sjuende dagen: «Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt arbeid»,+ 5 og her sier han altså: «De skal ikke komme inn til min hvile.»+
6 De som det gode budskap først ble forkynt for, var ulydige og kom derfor ikke inn til denne hvilen. Men det er fremdeles mulig for noen å komme inn til den.+ 7 Derfor angir han igjen en bestemt dag ved at han lang tid senere, i Davids salme, sier «i dag». Som sitert tidligere: «Hvis dere hører hans røst i dag, så gjør ikke deres hjerte hardt.»+ 8 Hvis Josva+ hadde ført dem til et hvilested, ville ikke Gud senere ha snakket om en annen dag. 9 Altså er det fremdeles en sabbatshvile for Guds folk.+ 10 For den som har kommet inn til Guds hvile, har fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud har hvilt fra sine.+
11 La oss derfor gjøre alt vi kan for å komme inn til denne hvilen, for at ingen skal falle og bli ulydig på samme måte.+ 12 For Guds ord er levende og har stor kraft+ og er skarpere enn noe tveegget sverd.+ Det trenger så langt inn at det skiller sjel* og ånd,* marg og ben,* og det kan bedømme hjertets tanker og ønsker. 13 Og ingen skapning er skjult for hans blikk.+ Alt ligger nakent og åpent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.+
14 Vi har en stor øversteprest som har gått inn i himmelen,* Jesus, Guds Sønn.+ La oss derfor fortsette å forkynne offentlig om ham.+ 15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan vise medfølelse med oss i våre svakheter,+ men vi har en som er blitt prøvd på alle måter i likhet med oss, men uten synd.+ 16 La oss derfor komme fram for den ufortjente godhets trone med frimodighet,+ så vi kan bli vist barmhjertighet og ufortjent godhet* når vi har behov for hjelp.*