Apostlenes gjerninger

8 Saulus ga sin støtte til mordet på Stẹfanus.+

Den dagen brøt det ut en voldsom forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle unntatt apostlene ble spredt omkring i hele Judẹa og Samaria.+ 2 Men noen gudfryktige menn bar Stẹfanus bort for å begrave ham, og de sørget dypt og gråt over ham. 3 Saulus gikk nå løs på menigheten på en brutal måte. Han trengte seg inn i det ene huset etter det andre og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.+

4 Men de som var blitt spredt omkring, dro gjennom hele området og forkynte det gode budskap om Guds ord.+ 5 Filip dro ned til byen* Samaria+ og begynte å forkynne om Kristus for dem som bodde der. 6 Alle sammen fulgte oppmerksomt med når de hørte det Filip sa, og så de miraklene* han gjorde. 7 Mange hadde nemlig urene ånder i seg, og disse ropte høyt og fór ut.+ Og mange som var lamme og halte, ble helbredet. 8 Det ble da stor glede der i byen.

9 I byen var det en mann som het Simon. Han hadde drevet med magiske kunster og imponert folk i Samaria og påstått at han var noe stort. 10 Alle, fra den minste til den største, viste interesse for ham og sa: «Denne mannen er Guds Kraft, som kalles Den store kraften.» 11 De hørte på ham fordi han i temmelig lang tid hadde gjort inntrykk på dem med de magiske kunstene sine. 12 Men da Filip forkynte det gode budskap om Guds rike+ og om Jesu Kristi navn, trodde de på ham, og både menn og kvinner ble døpt.+ 13 Simon ble også en troende, og etter at han var blitt døpt, fortsatte han å være sammen med Filip.+ Han var forbløffet over de miraklene* og kraftige gjerningene han så.

14 Da apostlene i Jerusalem hørte at folk i Samaria hadde tatt imot Guds ord,+ sendte de Peter og Johannes til dem. 15 Disse dro ned og ba for dem for at de skulle få hellig ånd.+ 16 For ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare blitt døpt i Herren Jesu navn.+ 17 Så la Peter og Johannes hendene på dem,+ og de begynte å få hellig ånd.

18 Da Simon så at ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på folk, tilbød han dem penger 19 og sa: «Gi denne makten til meg også, så alle som jeg legger hendene på, kan få hellig ånd.» 20 Men Peter sa til ham: «Måtte både du og sølvet ditt gå til grunne fordi du tenkte at du kunne kjøpe Guds frie gave for penger.+ 21 Du har ikke noe med dette å gjøre, for Gud ser at hjertet ditt ikke er oppriktig. 22 Derfor må du angre denne ondskapen din og be inderlig til Jehova,* så du om mulig kan bli tilgitt de onde tankene du har i hjertet. 23 For jeg ser at du er en bitter gift* og en slave av det som er ondt.» 24 Simon svarte dem: «Be inderlig til Jehova* for meg, så ikke noe av det dere har sagt, skal ramme meg.»

25 Da de nå hadde vitnet grundig i hele området* og talt Jehovas* ord, dro de tilbake til Jerusalem, og underveis forkynte de det gode budskap i mange av samaritanenes landsbyer.+

26 Jehovas* engel+ sa nå til Filip: «Gjør deg klar og dra mot sør, til den veien som går fra Jerusalem ned til Gaza.» (Dette er en ørkenvei.) 27 Da gjorde han seg klar og dro av sted, og han fikk øye på en etiopisk hoffmann,* en mann med stor myndighet som hadde ansvaret for skattkammeret til Kandạke, dronningen i Etiopia. Han hadde dratt til Jerusalem for å tilbe+ 28 og var nå på vei tilbake og satt i vognen sin og leste høyt fra profeten Jesaja. 29 Da sa ånden til Filip: «Gå bort til denne vognen.» 30 Filip løp bort og hørte at han leste høyt fra profeten Jesaja, og han spurte: «Forstår du egentlig det du leser?» 31 Han svarte: «Hvordan skulle jeg kunne det uten at noen forklarer det for meg?» Og han ba Filip inntrengende om å komme opp i vognen og sette seg hos ham. 32 Den passasjen i Skriften som han leste høyt, var denne: «Lik en sau ble han ført bort for å bli slaktet, og lik et lam som er taust når det blir klipt, åpner han ikke sin munn.+ 33 Han ble ydmyket og ble nektet en rettferdig behandling.+ Hvem skal fortelle detaljene om hans slekt?* For hans liv blir tatt bort fra jorden.»+

34 Hoffmannen sa så til Filip: «Si meg: Hvem sier profeten dette om? Om seg selv eller om en annen?» 35 Filip tok da utgangspunkt i dette skriftstedet og forkynte det gode budskap om Jesus for ham. 36 Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted der det var vann, og hoffmannen sa: «Se, her er det vann. Er det noe som hindrer meg i å bli døpt?» 37 *—— 38 Så ga han ordre om at vognen skulle stanse, og både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet, og Filip døpte ham. 39 Da de kom opp av vannet, førte Jehovas* ånd Filip hurtig bort, og hoffmannen så ham ikke mer. Han fortsatte reisen, fylt av glede. 40 Men Filip var nå i Asjdod, og han dro gjennom området og fortsatte å forkynne det gode budskap i alle byene helt til han kom til Cæsarẹa.+