Finnes det noe grunnlag for å håpe på en bedre framtid?

TYDER den nåværende utvikling på at USA etter 200 år går en bedre framtid i møte? Nasjonen har stor økonomisk styrke, og det er også mange andre faktorer som virker lovende.

Mange av de autoriteter som studerer økonomiske, pedagogiske og sosiale problemer foruten politikk, har imidlertid kommet til en nokså forsiktig konklusjon. De mener at selv om landet har stor makt og mange fordeler, kan det snart komme til å oppleve alvorlige problemer med mindre de negative tendensene blir snudd.

De påpeker at mange amerikanske familier har båret på den «amerikanske drøm». Dette var den oppfatning at forbedringene ville fortsette i det uendelige, med bedre jobber, flere penger, en høyere levestandard, sikkerhet, fred i sinnet og en lykkelig framtid for de unge.

Men mange har ikke oppnådd dette. New York Times skriver: «Mange amerikanere nærer en stadig økende frykt for at festen kanskje er over. Den store amerikanske drøm . . . virker på en eller annen måte mindre oppnåelig for mange.»

Et tiltagende problem

Et viktig problem har å gjøre med hvordan mange av de ting som har bidratt til amerikanernes velstand, er blitt finansiert i de siste tiårene. Det har skjedd ved hjelp av lånte penger. Landet har kommet i gjeld — stor gjeld. Det har satt framtiden i pant for å kunne leve godt i dag. Men altfor stor gjeld fører til fallitt.

På grunn av voldsom og stadig stigende gjeld har mange enkeltpersoner, mange firmaer, de kommunale og statlige myndigheter mange steder og til og med landets regjering store problemer med å dekke sine utgifter. U.S. News & World Report sier: «Gjelden øker så hurtig at den amerikanske økonomi ikke klarer å holde tritt med den. Den offentlige og den private gjeld er nå over dobbelt så stor som det landet yter i et helt år i form av varer og tjenester.» Den totale gjeld er nå på over tre billioner dollar (over 16 500 000 000 000 kroner)!

Bladet sier videre at «den samlede gjeld er i dag cirka 17 ganger så høy som firmaenes samlede fortjeneste etter at skatter og avgifter er betalt», og at gjelden bare fortsetter å Øke. Regjeringens gjeld er på over 600 milliarder dollar, og også den øker. I løpet av de siste 17 årene har regjeringen bare én gang hatt et lite overskudd på sitt årlige budsjett. Underskuddet for skatteåret 1975 var på over 43 milliarder dollar. En regner med at underskuddet for skatteåret 1976 vil komme opp i 75 milliarder dollar, noe som vil bli det høyeste hittil.

I 1939 var rentene på den offentlige gjelden én milliard dollar. Men i skatteåret 1977 regner en med at de vil være på cirka 45 milliarder dollar! Bare disse rentene for ett år er større enn den samlede offentlige gjeld i hele landets historie fram til den annen verdenskrig!

Senator Harry F. Byrd jr. sier: «Hvis denne form for underskudd fortsetter å øke, tror jeg landet nærmer seg en uunngåelig katastrofe.»

Men har ikke utsiktene sett litt lysere ut i de siste månedene? Jo, de fleste økonomer mener at den verste nedgangen nå er over. De tiltak som tar sikte på å forbedre situasjonen, blir imidlertid for en stor del finansiert med lånte penger. Når 75 milliarder lånte dollar blir pumpet inn i et økonomisk system, bidrar det til å forbedre forholdene midlertidig. Men gjelden blir bare større og større. Noen har sammenlignet situasjonen med en narkotikamisbruker som må ha mer og mer narkotika, helt til kroppen ikke klarer mer og bryter sammen.

Lavere levestandard

Byen New York har allerede funnet ut hva det vil si å bruke flere penger enn den tjener. Den har satt seg i så stor gjeld at den har store problemer med å få lånt flere penger til dekning av sine utgifter, langt mindre til å betale tilbake lånet med.

Myndighetene i byen har derfor skåret ned på de tjenester som ytes, noe som betyr at en hel del arbeidere er blitt oppsagt. Men selv etter slike drastiske tiltak har den fremdeles et stort underskudd. Og det blir vanskeligere og vanskeligere å øke de allerede høye skattene.

Mange eksperter frykter at hele landets levestandard vil komme til å synke, fordi det blir brukt for mye penger, akkurat som levestandarden i mange byer har sunket betraktelig. Noen mener at denne utviklingen allerede har begynt. Professor George Sternlieb ved Rutgers universitet sier: ’Vi erfarer intet mindre enn en tilbakegang hva den amerikanske levestandard angår.’

Skattene fører også til at levestandarden synker. I inflasjonstider øker skattene hurtigere enn noe annet. Amerikanske arbeidere betaler allerede over en tredjedel av sin inntekt i skatter og avgifter. Finansminister William E. Simon sa med rette: «Det system for føderal skattlegging som har utviklet seg siden republikkens første tid, har problemer i dag.» En frykter et «skatteopprør». En av grunnene til at kolonistene startet uavhengighetskampen, var jo nettopp det de betraktet som urettferdige skatter.

Fattigdom midt iblant velstand

Trass i den velstand mange lever i, er det også stor fattigdom i landet. New York-bladet Post skrev: «En mener at tallet på fattige amerikanere ligger et sted mellom ti og 30 millioner.» Mange andre har også svært dårlig økonomi.

Spaltisten Jack Anderson forteller om en reporter som kledde seg ut som en omvandrende landarbeider. De boliger han ble tilbudt, var «knapt egnet for mennesker til å bo i». Han sa at de «minnet mer om de skurene slavene bodde i i det 19. århundre, enn om boliger fra det 20. århundre».

Anderson trakk følgende slutning: «Ironisk nok lever ofte de som arbeider ute på verdens rikeste marker, i den ytterste fattigdom og tjener knapt nok til å opprettholde livet. Noen lever i bokstavelig trelldom under sin arbeidsgiver, som oppnår flere goder for den lønn han gir dem, enn det han yter. De fleste ser ikke ut til å ha noen mulighet for å komme bort fra den endeløse fattigdommen ute på markene.»

Det innrømmes også at tallet på eldre amerikanere som lever i fattigdom, er en skam for landet. Og de forhold folk lever under i mange av de store byene, blir verre og verre. Prosjekter med tanke på fornyelse og vedlikehold makter ikke å holde tritt med forfallet.

Etter 200 år er livsvilkårene således svært gode for mange, men dårlige for millioner av andre. Alle årene med velstand og alle velmente tiltak som har vært iverksatt, har ikke ført til at situasjonen er blitt forandret. De har ikke tilveiebrakt noe solid grunnlag for håp om en bedre framtid.

Andre problemer

Etter at det temmelig avanserte amerikanske undervisningssystem har fungert i 200 år, finnes det fremdeles millioner av amerikanere som «i praksis er analfabeter». Det amerikanske undervisningsdepartement finner det «sjokkerende» at cirka en femtedel av landets voksne befolkning (23 millioner amerikanere) ikke kan lese såpass at de kan foreta daglige innkjøp, ta førerkort eller stave seg igjennom en forsikringspolise. Det meldes at ytterligere 39 millioner «bare så vidt klarer seg».

Forholdene på mange amerikanske skoler gir ikke mye håp om at nivået skal kunne heves i den nærmeste framtid. Avisene forteller at mobbing, regelrette overfall, hærverk og gjengvirksomhet øker i skolene. Én publikasjon skrev at skoleterroren har tatt fullstendig overhånd. I én stor by ble det meldt om 474 overfall på lærere og andre av personalet i løpet av fem måneder.

Også vanlige forbrytelser øker. Det blir nå begått over 11 millioner store forbrytelser hvert år. Og millioner av andre blir ikke anmeldt.

Familielivet svekkes. Sosiologer i Boston har kommet til at ’vold øyensynlig er like vanlig som kjærlighet i den typiske amerikanske familie’. Halvparten av en rekke ektepar som ble intervjuet, innrømmet at det hadde forekommet fysisk vold i familien i løpet av det siste året. Og en mener at det finner sted minst en million tilfelle av barnemishandling hvert år.

Tilliten er blitt svekket

New York Times sa: «Det ser ut til at vi som folk betraktet i løpet av de siste få årene har kommet helt på avveie — vi tumler omkring i uvisshet og er usikre på oss selv i forholdet til hverandre og til verden som et hele. Den optimisme og det pågangsmot som preget Amerika i tidligere århundrer, er stort sett blitt erstattet av en rotfestet kynisme og desillusjonering.»

Senator Frank Church sier at «mangel på tro, utbredt kynisme og en dyptgående pessimisme hører med til de mest sentrale og grunnleggende problemer som Amerika i dag står overfor». Church, som var leder for en komité som skulle undersøke korrupsjonen innen regjeringsorganene, sa at «det har vært en tiltagende lovløshet på alle plan i det amerikanske samfunn, helt opp til og innbefattet forbundsregjeringen». Han sa videre at «en fri regjerings eksistens kommer i fare hvis den ikke følger loven».

Framtiden

Er det noen mulighet for at USA i sin nåværende form vil kunne feire sitt 300-årsjubileum?

Mange mener at demokratiet ikke hører framtiden til. De peker på at det blir stadig færre demokratiske regjeringer i verden. De totalitære styreformer er i ferd med å overta.

’Vest-Tysklands største illustrerte blad, Stern, skrev at ’den nåværende, amerikanskdominerte æra er forbi’, men ga uttrykk for håp om at en annen slags amerikansk æra vil komme i stedet. Det amerikanskvennlige ukebladet The Economist, som kommer ut i London, taler om «tilbakegang» for det amerikanske «imperium». Det trekker den slutning at ’vi må regne med at verdens ledelse kommer over på nye hender nokså tidlig i løpet av de 100 årene fra 1976 til 2076’.

Det finnes imidlertid en enda mer grunnleggende årsak til at vi kan regne med en omfattende forandring lenge før et 300-årsjubileum kommer på tale. Og denne årsaken er ikke at USA kommer til å bli erobret, av en annen verdensmakt.