Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g77 8.2. s. 12–14
  • Svakheten ved menneskelige styreformer

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Svakheten ved menneskelige styreformer
  • Våkn opp! – 1977
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Foranledningen
  • En grunnleggende svakhet ved alle menneskelige styreformer
  • En regjering «av folket» ikke annerledes
  • En tilfredsstillende regjering
  • Del 4: ’Vi, folket’
    Våkn opp! – 1990
  • Hvorfor er det nødvendig å ha en regjering?
    Våkn opp! – 1985
  • Er vi for eller imot Guds herredømme?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1973
  • En forandring i verdensherredømmet
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1988
Se mer
Våkn opp! – 1977
g77 8.2. s. 12–14

Svakheten ved menneskelige styreformer

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Australia

«DET kan da ikke skje her!» Mange sjokkerte australiere reagerte på den måten da de fikk vite at deres statsminister var blitt avsatt fra sin stilling den 11. november 1975. Statsministeren var formann for sitt parti og var blitt valgt i 1972 og gjenvalgt i 1974.

Det var generalguvernøren, Sir John Kerr, som representerer den britiske dronning i Australia, som ga statsministeren avskjed. Generalguvernøren ba straks lederen for opposisjonen om å danne et forretningsministerium.

Det at generalguvernøren grep inn på denne måten, var noe som savnet sidestykke i Australias historie. Han oppløste på egen hånd det australske parlament, som består av senatet og representantenes hus. Dette gjorde det nødvendig å skrive ut nyvalg på nasjonalforsamling, og valget ble holdt 13. desember 1975.

Den valgkampen som fulgte etter at parlamentet var blitt oppløst, ble beskrevet som «den ubehageligste, skitneste og bitreste» i Australias historie. Det ble sendt brevbomber til generalguvernøren, til lederen for forretningsministeriet og til guvernøren for delstaten Queensland. Det var voldsomme demonstrasjoner, streiker og trusler om industrielt anarki.

Men hvorfor skal vi bringe på bane noe som skjedde for over et år siden? Kan vi lære noe av verdi av denne hendelsen? Ja, vi kan det. Men la oss først se på noe av det som førte til denne krisen i Australia.

Foranledningen

Siden 1972 hadde regjeringen varslet omfattende sosiale reformer. Mange i senatet var imidlertid ikke enige i de forslagene som ble lagt fram. Representantenes hus vedtok to ganger 21 lovforslag som begge ganger ble forkastet i senatet. Ifølge Melbourneavisen Herald var det stadig tilbakevendende tema i disse lovforslagene en «sterk maktkonsentrasjon av alle slag i Canberra [Australias hovedstad, hvor parlamentet holder til] og stadig mindre makt til statene og til enkeltpersoner og firmaer».

Enkelte medlemmer av regjeringen var dessuten blitt innblandet i ting som mange betraktet som skandaløse. Dette førte til at flere ministere søkte avskjed eller måtte gå av. Regjeringen undersøkte dessuten muligheten for å låne en større sum utenlandsk valuta uten å gå veien gjennom finansdepartementet eller å rådføre seg med lånerådet, som representerer statene.

Til slutt hadde samarbeidet mellom senatet og representantenes hus kjørt seg helt fast, og det var fare for at det skulle bli stans i alle bevilgninger. Generalguvernøren, som tradisjonelt følger statsministerens råd, grep da inn uten å rådføre seg med statsministeren og oppløste regjeringen.

En grunnleggende svakhet ved alle menneskelige styreformer

Det er sant at politiske uroligheter ikke er noe nytt. Det er vanlig at politikere trakter etter penger og makt. Men den spesielle politiske krisen som oppsto i Australia, illustrerer enda en gang en svakhet ved menneskelige styreformer. Tenk over følgende:

En vis konge som hadde satt seg fore «å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen», skrev under guddommelig inspirasjon:

«Om du ser at den fattige undertrykkes, og at rett og rettferdighet trås under føtter i landet, så undre deg ikke over den ting! For den som er høytstående, har en høyere til å vokte på seg, og en høyeste vokter på dem begge.» — Pred. 1: 13; 5: 7.

Poenget her er at laverestående embetsmenn har høyere embetsmenn over seg, og at disse igjen har personer med enda større myndighet over seg. De som har lave stillinger, som befinner seg på bunnen, for å si det slik, må ta den verste støyten når herskerne prøver å oppnå personlige fordeler på bekostning av undersåttene.

Hvorfor har menneskers styre så lett for å føre til utbredt undertrykkelse? Én grunn er at de som får makten, ofte er korrupte, selviske og inkompetente. Mennesker som er sjenerøse og dyktige, blir gjerne skjøvet til side. Den ovennevnte kongen sa om dette: «Der er et onde som jeg har sett under solen — et misgrep som utgår fra makthaveren: Dårskapen sitter i høye stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt. Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster [de som har en edel holdning og oppførsel] gå til fots som tjenere.» — Pred. 10: 5—7.

Bekrefter ikke dine egne erfaringer disse bibelske uttalelsene? Problemet skyldes en grunnleggende svakhet i den menneskelige natur som gjør at ingen menneskelig styreform kan bringe varige goder. Kong David pekte på denne grunnleggende svakhet da han sa følgende, etter at han hadde begått en rekke feil som fikk alvorlige konsekvenser: «Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.» (Sl. 51: 7) Medfødte, syndige tilbøyeligheter gjør at alle mennesker har lett for å være selviske og griske. (Rom. 5: 12) En slik holdning kommer særlig til uttrykk hos dem som får makt over andre.

En regjering «av folket» ikke annerledes

Er dette like mye tilfelle med de moderne demokratier som med eldre tiders styreformer? Se for eksempel på Australias styreform, som er et parlamentarisk demokrati. Parlamentet her består som nevnt av senatet og representantenes hus. Hver av delstatene velger ti senatsmedlemmer. Medlemmene av representantenes hus velges i hver delstat i forhold til innbyggertallet.

Det politiske parti som har flest valgte medlemmer i representantenes hus, danner regjeringen og utnevner statsministeren. Selv om generalguvernøren i egenskap av dronningens representant har utstrakt myndighet, er det vanlig at han rådfører seg med ministrene, som blir valgt blant parlamentsmedlemmer som tilhører det parti eller den partikoalisjonen som har flertall i representantenes hus.

Men det som fant sted i Australia i desember 1975, illustrerer at det også kan oppstå uroligheter når regjeringen i stor utstrekning er «folkevalgt». Med hensyn til de bombene som ble sendt i posten til visse embetsmenn under valgkampen, sa en fremtredende kriminolog: «Brevbombene var en krass påminnelse om forbindelsen mellom forbrytelser og politikk.» Dette er ikke noe som bare skjer i Australia. «Korrupsjon i politikken» er blitt et kjent begrep i mange land. En artikkel som sto i New York Times for 10. juni 1976, sa om forholdene i USA: «Folks kyniske holdning til politikken er ikke noe nytt i dette landet, men denne følelsen ser ut til å være særlig sterk i år. Intervjuere som ringte opp velgere i de statene hvor det skulle holdes primærvalg, støtte på denne reaksjonen om og om igjen: ’Å, spør ikke meg om politikerne. De er like alle sammen.»

Selv om det en kaller folkestyre, har medført visse goder, kommer også slike styreformer sørgelig til kort når det gjelder å dekke menneskenes behov. Griskhet og egeninteresse gjør seg gjeldende både blant grupper og blant enkeltpersoner når de får makten. I denne forbindelse er det interessant å se hva den britiske historikeren Alexander Tyler sier:

«Et demokrati kan ikke bestå som en varig regjeringsform. Det kan bare bestå til velgerne oppdager at de kan stemme seg til store gaver fra statskassen. Fra det øyeblikket av stemmer flertallet alltid på de kandidater som lover dem de største goder fra statskassen, med det resultat at et demokrati alltid bryter sammen på grunn av slapp skattepolitikk.»

En tilfredsstillende regjering

I hvilken retning bør så menneskene vende seg for å få et styre som virkelig dekker deres behov? Visste du at Bibelen sier at Gud om kort tid vil fjerne hele den politiske ordning på jorden og erstatte den med sitt himmelske rikes styre? — Dan. 2: 34, 44; 7: 13, 14, 22, 27.

Kongen i denne himmelske regjering er ingen maktsyk politiker. Denne kongen, Jesus Kristus, er ikke befengt med noen menneskelige svakheter. Vi leser om hans styre: «Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden.» (Es. 11: 3, 4) Hvor vidunderlig vil det ikke bli å leve på jorden under et slikt rettferdig styre!

Men når og hvordan kommer Guds rike til å fjerne de nåværende styreformer og overta makten over jorden? Hva må du gjøre for å bli en av dette rikes undersåtter? Bibelen gir tilfredsstillende svar på disse spørsmålene. Jehovas vitner, som inntar en strengt nøytral holdning til politikk, vil med glede hjelpe deg med å finne svarene ved å lede et gratis bibelstudium med deg i ditt hjem eller et annet sted hvor det måtte passe.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del