Hvordan kan voldsforbrytere forandre seg?

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Nigeria

«FENGSLENE våre . . . er nå treningsleirer for forbrytere,» skrev en journalist i den nigerianske avisen Daily Sketch. I mange deler av verden kan en høre lignende uttalelser. Og det er mye sant i denne påstanden, for det er lite som tyder på at livet i fengslene virkelig får fangene til å forandre seg. Noen hevder til og med at en hard straff gjør forbryteren enda mer fiendtlig innstilt, med det resultat at det blir vanskeligere å gjøre ham til en lovlydig borger. Ja, mange forbrytere innrømmer at de lærer mer om hvordan de skal begå forbrytelser, mens de er i fengsel. Nye fanger lærer av forherdede forbrytere.

Hva skal myndighetene gjøre? Mange mener at en streng fengselsstraff kan få enkelte forbrytere til å forandre seg. Men Jehovas vitner vet om en bedre metode. Dokumenterte eksempler fra hele verden viser at Bibelens budskap ofte kan forandre en forbryters personlighet i de tilfelle da andre metoder har sviktet. La oss se på noen eksempler fra Vest-Afrika.

Kan en ransmann forandre seg?

Helt fra skoledagene terroriserte James skolekamerater og lærere. Når han nå forteller om sitt liv, sier han: «Jeg ble kjent som slåsskjempen på mitt hjemsted. Jeg levde for å slåss og røke hasj. Og da jeg fylte 16 år, gjorde krigsutbruddet i mitt land det mulig for meg å hengi meg til min lidenskap vold. Jeg lot meg verve i opprørshæren og fikk opplæring som gerilja- og kommandosoldat. Jeg frydet meg over nedslaktingen av fiendtlige soldater i stor stil under dumdristige angrep som mitt lag foretok.

Og så ble det slutt på krigen. Det var vanskelig for slike menn som meg å begynne et nytt liv. Vårt hjem var blitt ødelagt. Vi var sultne, elendig kledd og arbeidsløse. Derfor ble jeg med i en bevæpnet bande, og vi la i vei på et ranstokt mot sykehus, skoler, banker og kontorer. Folk levde i frykt for oss.

Selv om vi konsulterte spiritistiske medier og brukte amuletter for å få overnaturlig beskyttelse, fakket politiet oss til slutt. Flere medlemmer av banden, deriblant meg selv, ble fengslet. Men der i fengslet rottet vi oss sammen og organiserte et opprør. Da planene våre ikke lyktes, ble banden oppløst, og vi ble satt i forskjellige fengsler. Så ble den fremste bandelederen vår henrettet. Han hadde vært den mest beryktede og fryktede forbryteren på den tiden. Dette skremte meg, og jeg bad til Gud og lovte å begynne å tjene ham hvis han fridde meg ut av disse vanskelighetene.»

Men kunne en slik forherdet forbryter virkelig forandre seg? Da James ble løslatt noen få måneder senere, glemte han dessverre det løftet han hadde avlagt i bønn. Han forteller: «Jeg drog hjem igjen og begynte å leve som før. Men en dag traff jeg et medlem av vår bande, og jeg spurte ham om hans ’virksomhet’. Han sa at han nå studerte sammen med Jehovas vitner, og at han hadde sluttet å begå forbrytelser! ’Hvem er de?’ spurte jeg ham, og så begynte han å forkynne for meg. Dette førte til at jeg ble med ham på hans bibelstudiemøter sammen med Jehovas vitner. Jeg oppdaget at Jehovas vitner lærte folk hvordan de kunne tjene den Gud som jeg hadde avlagt løfte om å tilbe.

Jeg innså snart at jeg ville måtte forandre meg og begynne å leve et nytt liv, men det virket umulig. For det første la jeg merke til at Jehovas vitner ikke røkte, mens jeg var henfallen til tobakk og hasj. Hva skulle jeg gjøre hvis de sa til meg at jeg måtte slutte å røke? Mitt studium av Bibelen fortsatte imidlertid å påvirke meg i riktig retning. Det styrket mitt ønske om å forandre meg. Etter hvert som jeg lærte mer om Jehova og hans godhet, følte jeg meg tilskyndt til å rense mitt liv for å tjene ham og ære hans navn. Jeg fortsatte å be til ham om å få hjelp.

Gradvis forandret jeg meg. Jeg sluttet å røke og avla mine forbryterske vaner. Men min nye, kristne personlighet førte til at jeg møtte motstand. Folk likte ikke å se at jeg ’gikk rundt og forkynte sammen med Jehovas vitner’. De var misfornøyd fordi jeg ikke lenger representerte landsbyen i brytekamper. Derfor begynte de å spotte og true meg, inntil en eldre mann grep inn på mine vegne. Han kalte sammen landsbyens eldste og rådet dem til å slutte å forsøke å skade meg. Han sa: ’Hvis alle var Jehovas vitner, ville det ikke være noen problemer her i landsbyen. Hvis dere fortsetter å plage denne mannen og det oppstår noen problemer, kommer jeg ikke til å stå fram og forsvare dere.’»

James innviet sitt liv til Jehova og ble døpt i 1973 i en alder av 23 år. Han har forandret seg fullstendig og er nå fullt ut rehabilitert — han er en Ordets tjener som hjelper andre til å bringe sitt liv i samsvar med Guds vilje. — Efeserne 4: 17—28; 1. Korinter 6: 9—11.

Benådning for god oppførsel

Her er et annet tilfelle: Oruaefe ble dømt til 21 års fengsel fordi han hadde forsynt ransmenn med våpen. I de første to årene han var i fengslet, opptrådte han veldig barskt overfor fengselsbetjentene. Han angrep ofte fangevokterne. Så ble han med noen andre fanger på bibelstudieklasser som ble ledet av Jehovas vitner. De foretok nemlig ukentlige besøk i fengslet. Det markerte begynnelsen til en forandring i hans livsmønster. Hans personlighet begynte å forandre seg etter hvert som han anvendte det han lærte ut fra Bibelen, i det daglige liv. Slik beskriver han det som skjedde deretter:

«Fengselsbetjentene la merke til hvordan jeg hadde forandret meg, og de begynte å gi meg visse ansvarsoppgaver som vitnet om tillit. De gav meg ansvaret for fengselsapoteket, for medisinene var tidligere blitt stjålet av dem som hadde ansvaret. De gav også ansvarsfulle oppgaver til andre fanger som ble Jehovas vitner.»

En av disse andre fangene som hadde forandret seg, var Godwin. Han hadde vært leder for en bande av væpnede ransmenn. Han ble arrestert i 1968 og dømt til 22 og et halvt års fengsel. Han har dette å si om det som førte til de forandringene han foretok i sitt liv:

«I fengslet traff jeg noen av mine ’læregutter’ som var blitt Jehovas vitner. De røkte ikke lenger indisk hamp. De hadde sluttet å stjele, og de brukte ikke lenger vold og førte ikke et umoralsk liv. De var blitt milde, ydmyke menn. Jeg kunne ikke forstå hvordan de hadde klart å forandre seg slik. Så en dag kom en Ordets tjener fra Jehovas vitner på besøk. Jeg hørte ham forklare Bibelen for dem, og jeg ble med på bibelstudiet deres. Jeg hadde riktignok alltid betraktet meg selv som kristen. Jeg var medlem av et anglikansk misjonsforbund. Men det jeg nå begynte å lære ut fra Bibelen på disse studiene, gjorde at jeg gradvis forandret meg og ble en sann kristen.»

På grunn av disse to mennenes spesielt gode oppførsel ble de benådet i 1981 og løslatt fra fengslet. De har fortsatt å gjøre fremskritt med hensyn til den kristne personlighet og hjelpe andre til å gjøre det. De er blitt rehabilitert i samfunnet og er fullverdige medlemmer av Jehovas vitners kristne menighet.

En vellykket tilpasning til livet utenfor fengslet

Mange som etter sigende har forlatt forbryterbanen, har hatt problemer med å bli en naturlig del av samfunnet igjen. En artikkel i den nigerianske avisen Daily Times uttalte at mange fanger «mister selvtilliten og . . . klarer ikke å etterkomme de krav verden utenfor fengselscellen stiller. De føler seg . . . ute av stand til å ta imot de utfordringer som kommer fra det de tror er et fiendtlig samfunn.» Mange tidligere straffedømte vender derfor tilbake til sin kriminelle livsstil.

Men de tidligere omtalte enkeltpersonene lyktes ikke bare i å forandre seg, men de begynte å leve et nyttig og eksemplarisk liv i samfunnet, slik at de ble fullstendig rehabilitert. Hvordan overlevde de en slik vanskelig tilpasning? De brukte sin tid og sin bibelkunnskap til å hjelpe andre til også å forandre seg. Det finnes enda en opplevelse som viser dette.

I Gambia fikk en av Jehovas vitners nigerianske misjonærer tillatelse av fengselsmyndighetene til å lede bibelstudier med noen av fangene. Opptil 20 fanger overvar disse ukentlige studiene. Blant fangene var det en muslim ved navn Sangoné, som sonte en straff på tre år. Å sitte i fengsel var ikke noe nytt for denne mannen, som nå var 26 år. Han fikk sin første dom da han var åtte år. Da ble han plassert i en forbedringsanstalt. Senere ble han flere ganger idømt fengselsstraff, og han ble en stadig mer forherdet forbryter.

Men når han nå lærte stadig mer om den rettskafne oppførsel som Gud krever av sine tjenere, la han av sine kriminelle tilbøyeligheter og gjorde seg store anstrengelser for å praktisere det gode han lærte. Da det nærmet seg slutten på hans tid i fengslet, fortalte han misjonæren at han elsket Bibelens sannhet, og at han ønsket å ta standpunkt som et kristent vitne for Jehova. Men han sa at det var et problem han ønsket å ordne opp i og få ut av verden først. Han var tidligere blitt idømt en fengselsstraff i et annet land, men han hadde rømt fra fengslet da han hadde 17 måneder igjen å sone. Nå ønsket han å dra tilbake å sone den resterende tiden.

Da han drog tilbake til dette landet og fremstilte seg for myndighetene, fant de ingen papirer som viste at han hadde vært fengslet og hadde stukket av fire år tidligere. En rettsbetjent rådet ham til «ganske enkelt å fordufte igjen», for etter et år til ville ingen lenger ha rett til å arrestere ham. Sangoné nektet å gjøre dette. Han sa at han ønsket å sone resten av dommen og få en god samvittighet. Han forklarte: «Jeg har studert Bibelen sammen med Jehovas vitner, og nå ønsker jeg å ordne opp i livet mitt, så jeg kan innvie meg til Jehova for å gjøre hans vilje på en ren måte.»

Sangoné sonte straffen sin ferdig og ble løslatt i april 1980. Han benyttet denne tiden i fengslet til å lære seg et håndverk. Dette hjalp ham til å forsørge seg selv inntil han skaffet seg annet arbeid. I fritiden tok han del i forkynnelsen fra hus til hus. Og i november 1980 ble han døpt som et innviet vitne for Jehova. Han begynte å tjene som «hjelpepioner». Det vil si at han satte til side 60 timer av sin tid hver måned til å dele sin tro med andre. Et år senere giftet han seg med et av Jehovas vitner. I dag har Sangoné og hans kone et lite barn. Men de gleder seg fortsatt over å hjelpe andre til å la seg forvandle ved å fornye sitt sinn, slik at de innretter sitt liv etter Guds vilje. — Romerne 12: 2.

Selv om vi nå bare har trukket fram fire tidligere fanger, er det mange andre som er blitt påvirket av Guds Ords kraft på samme måte.

Kraft til å forandre mennesker

Ja, «Guds ord er levende og virkekraftig». Det er nyttig til «å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd». (Hebreerne 4: 12; 2. Timoteus 3: 16, 17) Guds Ord inneholder praktiske råd og motiverer folk til å gjøre det gode. Dette gjør det mulig for til og med forbrytere å forandre sin personlighet.

De som er opplært av Guds Ord, er dessuten beskyttet mot å bli innblandet i kriminelle handlinger. Han som skrev Salme 119, sier at ungdommer kan holde seg rene ved å ’oppføre seg slik Guds Ord foreskriver’. (Vers 9 ifølge The Jerusalem Bible) Ja, Bibelen inneholder råd og veiledning som lærer dem som følger den, praktisk visdom og rettferdighet — «all god framferd». — Ordspråkene 2: 1—9.

[Bilde på side 18]

Det er mulig å rive seg løs fra en kriminell tilværelse

[Bilde på side 19]

Forbrytere kan forandre seg og bli kristne forkynnere