Vi betrakter verden
«Forbrytelse mot framtiden»
«Vi lever på lånte ressurser: lånt luft, lånt vann, lånt alt mulig,» sier professor Keith Cole ved det australske vitenskapsakademi. «Det er praktisk talt ingen industri som ikke produserer en betydelig mengde avfall, og kostnadene for å reparere miljøet må betales før eller siden.» Som det stod i The Sydney Morning Herald, påpekte Cole at tiden raskt er i ferd med å løpe ut for menneskeheten før den forstår de globale følgene av sin uhemmede miljøforurensning. Professor Cole er ikke alene om å mene det. I januar kom 75 nobelprisvinnere med en felles erklæring på et møte i Paris hvor de stemplet «ødeleggelsen og plyndringen av miljøet» som «en forbrytelse mot framtiden». Ifølge den sveitsiske avisen Basler Zeitung ble forskere overalt inntrengende oppfordret til å vise moralsk ansvarlighet i anvendelsen av sine oppdagelser.
Det går stadig nedover med jordens miljømessige helse, men kan utviklingen snus? Ja, sier forskningsorganisasjonen Worldwatch Institute, men bare ved at nasjonene samarbeider og foretar betydelige investeringer. Instituttets president, Lester R. Brown, bemerket imidlertid: «Å bringe verden godt på fote igjen vil ikke bli lett, tatt i betraktning det miljømessige forfall og den økonomiske forvirring som nå er alminnelig.»
Hjemløse over hele verden
Hvert fjerde menneske i verden er enten hjemløs eller lever under «elendige og helsefarlige forhold». En undersøkelse som er foretatt av De forente nasjoner, viste at minst 100 millioner mennesker må sove på gaten, under broer, i portrom eller i forlatte hus. Tjue prosent av disse er ungdommer i Latin-Amerika. I byene i Afrika lever så mange som 80 prosent i slumstrøk. USA har 2,5 millioner hjemløse, og i Storbritannia er tallet omkring 250 000.
Høytflygende gjess
Radarutstyr har satt ornitologer i stand til å fastslå hvor høyt fugler flyr, hele 100 kilometer unna. Ifølge det tyske bladet Das Tier drister snipene seg opp i en høyde av 7000 meter. Her i Europa er det blitt registrert storker så høyt oppe som 5500 meter over havet, storker som flyr over toppen av Mont Blanc. Høyderekorden for ville gjess, som er kjent for å fly over de kneisende toppene i Himalaya, er nå på 11 500 meter!
Grått hår og rødt blekk
Menn i høyere stillinger i den romersk-katolske kirke er bekymret for sine aldrende prester. Tall som ble offentliggjort av Vatikanets statistiske byrå, viser at gjennomsnittsalderen til omkring 400 000 prester verden over nå er 54,2 år — 2,6 år høyere enn for ti år siden. Den nederlandske romersk-katolske avisen De Bazuin opplyser at når en deler inn prestene etter verdensdelene, er det prestene i Europa som har høyest gjennomsnittsalder, 56,1 år, mens de i Afrika har den laveste, 43,1. Årsak til størst bekymring var den forhøyede gjennomsnittsalderen i Frankrike, Luxembourg, Sveits og Nederland, hvor prestene er gjennomsnittlig over 60 år gamle.
Mens Vatikanets statistikere telte «grå» prester, la Vatikanets bokholdere sammen «røde» tall. Ifølge De Bazuin var Vatikanets underskudd for 1986 og 1987 et beløp som tilsvarte over 300 millioner kroner. Giuseppe Caprio, Vatikanets økonomisjef, mente det skyldtes devalueringen av liren og kostnadene ved biskopenes synoder, at det ble ansatt flere på kontorene, og pavens reiser.
«Fantom-AIDS»
Antall tilfelle av «fantom-AIDS», hvor personer «er overbevist om at de har AIDS, og utvikler klassiske symptomer på sykdommen», øker, melder avisen The Star, som kommer ut i Johannesburg i Sør-Afrika. Det hevdes at kampanjer som tar sikte på å bekjempe sykdommen og få folk til å oppgi en livsstil som kan føre til at de blir smittet, har denne virkning på enkelte personer som har hatt utenomekteskapelige forbindelser eller seksualpartnere i de «mest utsatte kategoriene», og som er mottagelige for fobi. Skyldfølelse, skamfølelse og sykdommens skamplett har gjort dem så engstelige at de ikke engang stoler på tester med negativt utfall. «Frykt for kreft kan også gi fobi og fantomsymptomer,» sier en psykiater i Johannesburg, men «en mann som er redd for at han har AIDS, vil ikke fortelle det til sin kone eller noen andre». Han får derfor ingen støtte og er skamfull, og de symptomene han har, «styrker hans overbevisning om at han har sykdommen».
Brann i sovjetisk bibliotek
Vitenskapsakademiets bibliotek i Leningrad, et av verdens største, med 17,5 millioner bind, ble rammet av en alvorlig brann i februar. Bibliotekarer sa at av de 12 millioner bøkene som var oppbevart i den bygningen som ble herjet av brannen, «ble 400 000 bøker ødelagt, 3,6 millioner ble skadet av vann, 10 000 ble skadet av mugg, og 7,5 millioner trenger forebyggende behandling for å hindre spredningen av sopp,» melder The New York Times. Tusenvis av frivillige hjalp til med å rydde opp i rotet og med å «tørke millioner av bind som var skadet av vann som 40 brannkorps sprøytet inn i biblioteket i 19 timer». Noen av de eldste samlingene, uerstattelige medisinske og vitenskapelige verker fra det 17., 18. og 19. århundre, var blant de bøkene som ble ødelagt. Men de 1500 bøkene som Peter den store donerte da han grunnla biblioteket i 1714, ble ikke skadet.
Det å hjelpe andre er bra for helsen
«Mosjoner regelmessig, ha et variert kosthold og gjør noe godt for andre. Det er det rådet du nok kommer til å få av legen i den nærmeste framtid,» sier bladet American Health. Hvorfor? Det kommer stadig flere beviser for at altruister — de som hjelper andre — avgjort drar helsemessige fordeler av å gjøre det. «Forskerne fant at det å utføre frivillig arbeid regelmessig dramatisk økte den forventede levealder (og sannsynligvis livskraften) mer enn noen annen virksomhet,» melder artikkelen. «Flere undersøkelser har vist at mennesker trenger andre mennesker for helsens skyld.» Det er bra både for hjertet, nervesystemet og immunapparatet at vi gjør godt mot andre. Uvennlighet — som skaper avstand mellom folk — øker på den annen side risikoen for hjertesykdom. «Den oppfatning at altruisme er bra for folk, kunne ha en mektig sosial virkning,» sa bladet. «Barmhjertige samaritaner slutter kanskje å være et sjeldent folkeferd.»
Babykontroll
En to måneder gammel innfødt indianerjente i Canada ble sendt gjennom røntgenkontrollen for håndbagasje på Winnipeg flyplass. Ifølge The Toronto Star insisterte en sikkerhetsvakt på at en tikinagan — en tradisjonell kurv som de innfødte bruker — skulle gå gjennom røntgenapparatet. Han hevdet senere at han ikke var klar over at det lå et inntullet barn oppi den. Apparatet skal oppdage våpen, og det sender ut tre stråleenheter, mens det til sammenligning sendes ut 15 enheter ved røntgenundersøkelser av brystet. Foreldrene ble lettet over å høre at den lave dosen ikke utgjorde noen stor risiko for barnet. Sikkerhetskontrollen bekreftet at barnet ikke var bevæpnet.
Sunne dufter
Virker visse dufter inn på helsen? Ja, sier forskere som har oppdaget at dufter «kan minske slike vanlige problemer som engstelse, nedtrykthet, tretthet og søvnløshet,» melder The Toronto Star. Professor Susan Schiffman ved Duke universitet i USA forklarer hvorfor: «Den delen av hjernen som registrerer lukter, overlapper den som er ansvarlig for hukommelse og følelser.» Så «det er en nær sammenheng mellom dufter og følelser fysiologisk sett». Professor Gary Schwartz ved Yale universitet har funnet at duften av krydret eple bidrar til å senke blodtrykket. Annen forskning tyder på at lukten av «sypress ofte lindrer engstelse, mens basilikum, lavendel og rose kan lindre nedtrykthet». Duften av andre planter kan kanskje brukes for å bekjempe tretthet og søvnløshet. Men fysiologene spekulerer fortsatt på hvorfor det bare er dufter som forbindes med gode minner, som gir positive resultater.
Mus som det er tatt patent på
«En mus som er blitt spesielt utviklet av forskere ved Harvard Medical School ved hjelp av genmanipulering», er blitt patentert. Som det stod i The New York Times, var det første gangen patentmyndighetene i USA utstedte et patent «på en høyere livsform». Hvilke egenskaper har den? Halvparten av de hunnene som har endrede gener, får brystkreft. Forskerne sier at de derfor er ideelle til bruk i kreftforskningen og når de tester nye legemidler og nye behandlingsmåter.