Jeepneyen — et populært transportmiddel på Filippinene

Av Våkn opp!s medarbeider på Filippinene

I MANILAS gater er jeepneyen med sine sterke farger, flagrende vimpler og en mengde andre blikkfang et alminnelig syn. Den er en unik, filippinsk løsning på et problem som nasjoner over hele jorden strir med — kollektivtransport. For dem som aldri har vært på Filippinene, kan imidlertid bare ordet «jeepney» høres fremmed ut. Det antas at det er en kombinasjon av ordene «jeep» og «jitney» (liten buss). La oss få presentere deg for dette fascinerende kjøretøyet.

I boken Urban Mass Transportation henleder George M. Smerk oppmerksomheten på et vanlig problem med offentlige transportmidler: «Det er ofte blitt hevdet at offentlige transportmidler er lite fleksible, noe som vanligvis betyr at ruten ikke kan endres for å dekke befolkningens varierende behov.» Det er imidlertid ikke tilfellet med jeepneyen. Jeepneyen har vist seg å være fleksibel, økonomisk og enkel å betjene. La oss ta en tur med den og finne ut hvorfor.

En tur med en jeepney

Når du står i tropevarmen langs en av hovedferdselsårene i Manila, føler du deg overveldet av det som ser ut til å være en støyende elv av jeepneyer som flyter i begge retninger. Jeepneyen ligner på en militærjeep, bortsett fra at den er forlenget for å kunne ta flere passasjerer. Den er malt i alle regnbuens farger og utstyrt med bilder, tegninger og slagord på alle sidene. På skvettlappene og på sidene står det kanskje slike slagord som «Sjøkapteinen» eller «Jeepney-kongen».

De fleste jeepneyer er også pyntet med annet glitrende utstyr — vindmøller, forkrommede figurer av hester, flagrende vimpler og lange antenner (selv om jeepen kanskje ikke har radio) — alt sammen for å tiltrekke seg passasjerer. Du vil kanskje få se en jeepney med 12, 14 eller flere speil på panseret (speil som åpenbart heller ikke tjener noen praktisk hensikt) og undrer deg kanskje over om sjåføren kan se hvor han kjører, på grunn av all denne utsmykningen. Men det ser ut til at han mestrer det.

Hvordan vet du hvilken jeepney som kjører dit du skal? Foran og på sidene har de alle skilt som forteller hvilken rute de kjører. Men hvordan får du en av disse raske jeepneyene til å stoppe for deg? Det er ikke vanskelig. Hvis du ser ut til å være det minste interessert i å bli med en jeepney, er sjåføren mer enn glad for å stoppe og ta deg med. Du kan gi ham et signal med hånden. Eller han forsøker å tiltrekke seg din oppmerksomhet ved å tute i hornet, og det er ikke bare et alminnelig horn, men et horn som spiller en iørefallende melodi.

La oss nå bli med en jeepney. Når du går inn bak, ser du at det på hver side av jeepen står en polstret benk. Passasjerene sitter tett sammen overfor hverandre langs midtgangen, som er så smal at knærne deres nesten berører hverandre. Det er svært lavt under taket, så du må dukke hodet når du stiger på og manøvrerer deg fram til en ledig plass, som du smyger deg ned på. Når folk med mye bagasje kommer på, blir den smale midtgangen fylt opp med kartonger, høner, barn eller sekker med grønnsaker. Et langt speil over frontruten gjør det mulig for sjåføren å se trafikken bak seg og å følge med i hvem som går på eller av, og også hvem som har betalt, eller som ennå ikke har gjort det.

Hvor mye koster turen? Vi syntes det var billig. Du kan kjøre inntil fire kilometer i Manila for 75 centavos (cirka 30 øre). Deretter blir det dyrere jo lenger du kjører. Mange sjåfører oppfordrer passasjerene til å betale ved på passende steder å sette opp skilt hvor det står «Gud vet Judas ikke betaler».a Sjåførens private alter og/eller bildet av en pinup-girl kan også være festet på eller i nærheten av speilet.

Nå kan du lene deg tilbake og nyte turen og samtidig holde øye med hvor du er, så du kan si ifra til sjåføren når du vil av. Du blir kanskje overrasket over hvor raskt kjøretøyet beveger seg av gårde, mens sjåføren manøvrerer det i sikksakk i den tette trafikken, tilsynelatende uvitende om at han nettopp bare så vidt unngikk å kjøre inn i en annen jeepney.

Hvor kommer jeepneyen fra?

Saul Lockhart svarer i boken The Complete Guide to the Philippines: «Jeepneyen kan takke overskuddslageret av jeeper etter den annen verdenskrig for sin tilblivelse. Disse jeepene ble omgjort til kjøretøyer som kunne frakte passasjerer.» De første jeepneyene var nokså små. Siden er de blitt gjort lengre og har fått større kapasitet. Nå kan de ta opptil 17 passasjerer.

Mauricio De Guia begynte å kjøre jeepney i 1948. Men i 1979 begynte han å arbeide halv dag. På den måten forsørget han sin familie på sju og brukte så ettermiddagene og søndagene i forkynnelsen, som heltidstjener. Mange andre sjåfører henger bilder av rocke- og filmstjerner i jeepneyene sine, men Mauricio sier: «Jeg har skrevet av skriftsteder fra Bibelen og klistret dem i taket inne i jeepneyen, slik at passasjerene kan lese dem.»

Hvordan reagerte passasjerene? Han forteller: «Noen spurte om hvilken religion jeg tilhører. Det gav meg anledning til å forkynne for folk, og de hadde nytte av det. Mange av passasjerene var glad for det de leste, og de sa: ’Du har virkelig en pen jeepney. Det hadde vært fint om alle jeepneyer var lik denne.’ I stedet for å ha en eller annen tåpelig, gammel ting klistret opp, ville de ha Guds ord der som kunne gi dem noe å tenke på.»

Forstår du hva det er som gjør jeepneyen til et så effektivt og praktisk transportmiddel? Noen er imidlertid ikke enig i at den er det. De beskylder jeepneyen for å forårsake unødvendig trafikkork og forurensning, særlig i Manila. Noen vil ha den erstattet med andre former for offentlige transportmidler. En artikkel i Manila-avisen Bulletin Today skrev om dette under overskriften «Nedlegging av jeepen undersøkes». Det er imidlertid lite sannsynlig at jeepneyen vil forsvinne fra bybildet i nær framtid. Millioner av mennesker er avhengig av jeepneyen, ikke bare som transportmiddel, men også som levebrød.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 26]

Med velvillig tillatelse av Sarao Motors, Inc.