Jehovas vitner i Øst-Europa

DA BERLINMUREN falt i november 1989, skrev Asiaweek at «rundt to millioner østtyskere strømmet inn i den vestlige halvdelen av sitt splittede land de to første dagene etter at Øst-Berlin åpnet grensen». Hvilket mål hadde de?

For de mer velstående var kjøpelysten stor. For andre ble det stort sett å kikke i butikkvinduer og smake den nye friheten. Mange fant Jehovas vitner på gatene i Berlin og andre byer og tok imot litteratur av dem. Siden den gang har noen skrevet til Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Selters i nærheten av Frankfurt am Main og gitt uttrykk for noen reaksjoner som det er verdt å merke seg.

I et av brevene stod det: «Da jeg besøkte Vest-Berlin for første gang i mitt liv, fikk jeg et eksemplar av Vakttårnet i gave av Jehovas vitner på gaten. Siden da har jeg begynt å lese i Bibelen igjen, og selv om jeg har mange, mange problemer, er det igjen noen som gir meg håp og glede i livet. Jeg ville bli veldig glad om jeg kunne få lese boken Ungdomstiden — benytt den på beste måte. Jeg vil også gjerne komme i kontakt med Jehovas vitner.»

En annen besøkende skrev: «Da jeg gikk gjennom tunnelen til hovedstasjonen i Nürnberg, gav en dame meg Våkn opp! og Vakttårnet. Jeg ble virkelig begeistret da jeg leste dem. I noen dager nå har jeg brukt Bibelen hver dag igjen.»

Jehovas vitner holdt stevner i større byer over hele Øst-Europa sommeren 1990. Olympiastadion i det som da var Vest-Berlin, ble brukt til ett stevne hvor det var Jehovas vitner fra mange land, deriblant den østlige delen av Tyskland. Av de 44 532 som var til stede, kom anslagsvis 30 000 fra det østlige Tyskland. Avisen Berliner Morgenpost meldte at 1017 nye Jehovas vitner ble døpt i det olympiske svømmebassenget ved fullstendig neddykking i vann, og ved denne metoden «holder deltagerne seg nøye til de første kristnes eksempel».

Hvordan har situasjonen endret seg i det østlige Tyskland? I mars 1990 kunngjorde de østtyske avisene at Jehovas vitner var blitt juridisk anerkjent. Under overskriften «Jehovas vitner lovlig igjen» sa den østtyske avisen Mitteldeutsche Zeitung: «Den 14. mars betydde slutten på et forbud som hadde vart i 40 år. Den dagen kunne tyske representanter for Jehovas vitner forlate bygningen til DDRs sekretariat for kirkesaker med et offisielt dokument i lommen som igjen gav deres trossamfunn tillatelse til fri religionsutøvelse innenfor DDRs område.»

Et brev som et av Jehovas vitner i Leipzig skrev i fjor vår, forteller: «For én uke siden innførte vi fortsatt åndelig føde i all hemmelighet i små mengder. Nå [14. mars 1990] er vi blitt offisielt anerkjent! Snart vil vi lesse av en lastebil med fire tonn litteratur!» Den første lastebilen som kom til Øst-Tyskland, hadde faktisk en last på 25 tonn med bibelsk litteratur, og i løpet av de to neste månedene ble det sendt ytterligere 250 tonn. Så stor var den åndelige hungeren til disse vitnene som hadde vært berøvet friheten i over 40 år.

Når vi husker at både nazismen (1933—1945) og kommunismen prøvde å utrydde Jehovas vitners arbeid i Tyskland, skjønner vi at vitnenes iherdige virksomhet før og nå er et fint vitnesbyrd om deres integritet og om Guds velsignelse over dem.

Jehovas vitner i Sovjetunionen

I desember 1989 hadde Mikhail Gorbatsjov et møte med pave Johannes Paul II i Vatikanet. Den sovjetiske avisen Pravda meldte at Gorbatsjov sa følgende om denne dialogen: «Vi hadde en dyp og meningsfylt samtale. . . . Vi snakket om religion og relevante prosesser som er i gang i Europa, verden og Sovjetunionen.» L’Osservatore Romano meldte at Gorbatsjov sa i sin tale til paven: «Mennesker fra mange forskjellige trossamfunn, deriblant kristne, muslimer, jøder, buddhister og andre, bor i Sovjetunionen. Alle sammen har rett til å dekke sitt åndelige behov. Om kort tid vil loven om samvittighetsfrihet bli vedtatt i vårt land.»

Som en oppfyllelse av dette vedtok Sovjet i september 1990 en lov som tillater samvittighetsfrihet. Artikkel 3 lyder ifølge lovutkastet: «I samsvar med retten til samvittighetsfrihet bestemmer hver borger selv hvilket forhold han vil ha til religion, han har rett til å utøve enhver religion for seg selv eller sammen med andre eller til ikke å utøve noen religion og til å gi uttrykk for og utbre overbevisninger som har med hans forhold til religion å gjøre.»

Det er tusenvis av Jehovas vitner i Sovjetunionen som gleder seg over dette. (Se side 22.) Over 17 000 personer fra Sovjetunionen overvar det russiske programmet på stevnet «Det rene språk» i Warszawa i 1990 som representanter for alle de Jehovas vitner som bor omkring i hele Sovjetunionen. De ser fram til den dagen da det vil bli mulig å holde stevner i Sovjetunionen.

Fremgang i Polen

Jehovas vitner ble juridisk anerkjent i Polen i mai 1989. Siden da er det blitt opprettet et avdelingskontor, og større lokaler blir nå bygd i nærheten av Warszawa. Tidligere ble hundrevis av unge Jehovas vitner fengslet på grunn av sin kristne nøytralitet. Nå blir de fritatt for militærtjeneste og straff hvis de viser fram en bestemt type attest.

De stevnene som ble holdt i Polen i 1989 og 1990, har vært en annen fin spore for vitnene der. Ifølge en rapport har antall aktive Jehovas vitner i Polen økt hver måned det siste året, med et høydepunkt på over 97 000. Polen kommer uten tvil snart til å bli det 12. landet med over 100 000 Jehovas vitner.a Antall til stede ved feiringen av minnet om Kristi død i april var 188 861.

Religionsfrihet i Romania

Jehovas vitner i Romania ble svært glade for å høre at deres trossamfunn ble juridisk anerkjent i april 1990. (Se rammen på side 13.) Det ble snart arrangert kretsstevner over hele landet, og på én serie stevner var det over 44 000 til stede, selv om det bare var omkring 19 000 Jehovas vitner i landet på det tidspunkt. Det er tydelig at mange rumenere reagerer positivt på budskapet om Riket.

Områdestevnene med temaet «Det rene språk», som ble holdt verden over i 1990, ble også holdt i byene Brasov og Cluj-Napoca. Programmet ble holdt på rumensk og ungarsk. Over 36 000 var til stede, og 1445 ble døpt.

Fra og med nummeret for 1. januar 1991 blir Vakttårnet på rumensk utgitt samtidig med den engelske utgaven og i fire farger.

I Bulgaria, hvor den ortodokse kirke er fremherskende, er ikke Jehovas vitner juridisk anerkjent ennå, men de leier lokaler til sine menighetsmøter. Over 200 drog ned til Tessalonike i Hellas for å overvære stevnet «Det rene språk», som ble holdt på bulgarsk og gresk.

Gode nyheter fra Ungarn

Den 27. juni 1989 var en historisk dag for Jehovas vitner i Ungarn. Avisen Magyar Nemzet kunngjorde: «Statskontoret for kirkesaker erklærte trossamfunnet Jehovas vitner i Ungarn, ifølge loven om religionsfrihet, som et juridisk anerkjent trossamfunn.» Nyheten ble kunngjort i radio og TV. Ungarerne fikk vite at Jehova Tanúi (Jehovas vitner) endelig hadde fått sitt arbeid juridisk anerkjent.

Områdestevner med temaet «Det rene språk» ble holdt for de største områdene i landet, i byene Pecs, Miskolc, Debrecen og Budapest. Omkring 2000 som snakket ungarsk, kom fra Tsjekkoslovakia og Sovjetunionen. En gruppe på 700 fra Finland overvar stevnet og fremhevet Jehovas vitners internasjonale enhet. Det totale antall til stede i Ungarn var 21 568, deriblant over 2000 rumenere.

Siden januar 1990 har Jehovas vitner i Ungarn regelmessig fått sine blad i fire farger, samtidig med de engelske utgavene.

Aktivitet i Tsjekkoslovakia

I dette vakre landet med forrevne fjell og fruktbare sletter er Jehovas vitner travelt opptatt med å hjelpe sine medmennesker til å lære mer om Bibelen. I en rapport om deres virksomhet heter det: «Arbeidet utføres åpent, og det blir holdt store møter.»

Etter de dramatiske forandringene i Øst-Europa som begynte i slutten av 1989, reagerte Jehovas vitner i Tsjekkoslovakia svært raskt og organiserte en rekke kretsstevner fra april til juni 1990. Som følge av det kom det for første gang positive pressemeldinger om vitnene. For tiden er det over 21 000 Jehovas vitner i Tsjekkoslovakia, og i 1990 var det 40 295 til stede ved feiringen av minnet om Kristi død. Over halvparten av menighetene har allerede leid steder hvor de kan holde møter, og 12 menigheter har til og med sin egen Rikets sal.

I august 1990 ble det holdt et stevne i Praha, hvor det var 23 876 til stede og 1824 ble døpt. For å gjøre stadionet presentabelt til stevnet brukte over 9500 frivillige Jehovas vitner over 58 000 timer på å rengjøre og male det. En representant for tsjekkisk fjernsyn kommenterte: «Vi har besøkt mange sosiale begivenheter, men vi beundrer deres organisering her på stadionet. Vi kan nesten ikke tro at dere organiserer et slikt stevne for første gang.» En besøkende sa: «Jeg beundrer den åndelige atmosfæren, de hjertelige forholdene og kjærligheten blant deres brødre. Jeg kom som en venn; jeg går som en enda større venn.»

Bladene Vakttårnet og Våkn opp! blir utgitt i fire farger på tsjekkisk og slovakisk, og Vakttårnet kommer ut samtidig med den engelske utgaven på begge språk. Når vi tenker på hvordan situasjonen var for bare litt over et år siden, skjønner vi at dette er bemerkelsesverdige forandringer.

Framtidsutsikter

Hvordan er framtidsutsiktene for vitnenes forkynnelse i land hvor de yngre generasjoner er blitt oppdratt med ateisme? En melding lyder: «Det er et stort mørke når det gjelder Bibelen og Gud. Men det positive ved det er at folk ikke er forvirret på grunn av falske religiøse læresetninger som må forkastes. Det ser ut til at høsten vil bli stor.»

Hva går så det budskapet ut på som Jehovas vitner forkynner for folk i Øst-Europa ut fra Bibelen? Den neste artikkelen svarer på det.

[Fotnote]

[Ramme på sidene 8 og 9]

Endelig religionsfrihet!

Her følger noen uttalelser fra Jehovas vitner som bor i det som før var Øst-Tyskland, og som overvar stevnet «Det rene språk» i Berlin i juli 1990.

«Jeg heter Lydia. Jeg er åtte år, og jeg kommer fra DDR. Jeg er veldig glad for å være på dette områdestevnet, for for et år siden var ikke grensene åpne. Minnehøytiden måtte være hemmelig. Denne gangen kunne vi feire den helt åpent! Når alle begynner å synge, kommer tårene. Jeg synes det er så fint at jeg må fortelle om det på skolen.»

«Vi er fylt av takknemlighet og verdsettelse fordi vi får være Jehovas gjester her i Berlin midt i et internasjonalt brorskap.» — Bernd.

«Det at brødre fra DDR også deltok i programmet, fremhever et spesielt aspekt: Jehova underviser og kvalifiserer sitt folk også under forbud.» — Gottfried.

«Applausen og sangen viste at alle var lykkelige. Det var et brus som gav en følelsen av at en lettet der en stod. Som det må ha gledet Jehova!» — Egon.

«Etter at jeg var blitt døpt, var det noen brødre og søstre som spurte om vannet var kaldt. Jeg kunne bare svare at jeg ikke visste det, for Jehovas velsignelse var så varm at jeg knapt merket temperaturen på vannet.» — Heidrun.

«Atmosfæren i sovesalene var ubeskrivelig! Fra Danmark, Moçambique, England, California, Sør-Tyskland, Spania, DDR — alle sang sammen, og alle snakket vi det ’rene språk’.» — Jutta.

«Vi har alltid fortalt barna våre om minnene fra Berlin-stevnene i 1958 og 1960, de siste vi fikk overvære. Men det vi har opplevd nå, overgår alle våre minner og forventninger.» — Wolfgang.

«Det som gjorde størst inntrykk på oss, var da de mange tusen reiste seg for å synge og lovprise Jehova, spesielt under den avsluttende sangen og bønnen. Vi kunne ikke holde tårene tilbake.» — Monika og Reinhard.

[Ramme på side 13]

«En urettferdighet ble rettet på»

En artikkel i den rumenske avisen Tineretul liber for 11. august 1990 hadde denne overskriften. I artikkelen stod det: «Ja, en urettferdighet ble rettet på. Den mye utskjelte religiøse organisasjonen ’Jehovas vitner’, som har bevart sin integritet som etterfølgere av Kristus i over 40 år, er blitt juridisk anerkjent og er en lovlig gruppe. Denne organisasjonen utfører sin virksomhet under tilsyn av og med bemyndigelse av det styrende råd, som en verdensomfattende organisasjon, som er aktiv i 210 land og øysamfunn.» Artikkelen sluttet med å opplyse om stevnene i Brasov og Cluj-Napoca, som ble holdt i august.

[Bilder på side 9]

Stevneaktiviteter (fra nederst til venstre, med urviserne): ny brosjyre presenteres i Warszawa; den ungarske og den rumenske plattformen i Budapest; stevnedeltagere gjør notater i Berlin; stadionet i Praha får en ansiktsløftning før stevnet

[Bilder på side 10]

Stevneaktiviteter (fra venstre, med urviserne): dåp i Romania; stadion i Praha; familie med boken «Menneskets søken etter Gud» i Berlin; taler i Budapest; Bibelen granskes i Polen