Nyrestein — behandling av en gammel lidelse

DU HAR sannsynligvis hørt om noen som har hatt nyrestein. I USA blir det hvert år innlagt omkring 300 000 pasienter med nyrestein på sykehusene. Smertene kan være uutholdelige; de kan sammenlignes med fødselsveer.

Noen tror at nyrestein er en lidelse av forholdsvis ny dato, og at den kanskje har sammenheng med vår tids kosthold eller vår moderne livsstil. Men folk har vært plaget av steiner i urinveiene i mange hundre år. Det er til og med blitt funnet nyrestein i tusener av år gamle egyptiske mumier.

Steinene dannes når mineraler i urinen klumper seg sammen og vokser i stedet for å bli løst opp og ført ut av kroppen. De får forskjellig form og er sammensatt av mange forskjellige stoffer. Legetidsskriftet Clinical Symposia sier: «I De forente stater er omkring 75 prosent av all nyrestein i første rekke sammensatt av kalsiumoksalat, og ytterligere fem prosent er dannet av rent kalsiumfosfat.»

Utbredelse og årsaker

Ifølge én rapport kommer omkring ti prosent av mennene og fem prosent av kvinnene i Nord-Amerika til å få nyrestein minst én gang i løpet av sin levetid. Og en stor del av pasientene får et nytt anfall. Én av fem personer som har hatt nyrestein, kommer til å få det igjen innen fem år.

Hvorfor enkelte får nyrestein, mens andre ikke får det, har vært en gåte for legene i mange år. Det kan være mange grunner til at det dannes steiner, deriblant forstyrrelser i stoffskiftet, infeksjoner, arvelige sykdommer, kronisk uttørring og kostholdet.

Omkring 80 prosent av alle nyresteiner skylles automatisk ut av kroppen når man later vannet. Pasienten oppfordres derfor til å drikke mye vann for på den måten å hjelpe kroppen til å kvitte seg med dem. Selv om disse steinene er forholdsvis små, ofte knapt nok synlige, kan de forårsake stor smerte. Hvis urinveiene blir blokkert, eller en stein er for stor til å passere gjennom urinrøret (de kan bli så store som en golfball), er det nødvendig med medisinsk behandling for at pasienten skal bli frisk.

Nye behandlingsmåter

Fram til rundt 1980 var det påkrevd med en ganske omfattende operasjon for å fjerne nyresteiner som ikke kom ut av kroppen av seg selv. For å komme til steinen i nyren eller i urinveiene gjorde kirurgen et cirka 30 centimeter langt snitt i siden, noe som medførte smerte. Etter operasjonen hadde pasienten vanligvis en rekonvalesenttid på to uker på sykehuset og omkring to måneder hjemme. Men «på grunn av de tekniske framskritt som nylig er blitt gjort,» sier en lærebok i medisin, «er det sjelden behov for å anvende åpen kirurgi». — Conn’s Current Therapy (1989).

Problematiske steiner kan nå fjernes ved hjelp av en teknikk hvor det bare gjøres et minimalt kirurgisk inngrep. Ved en annen teknikk som også er mer vanlig i dag, ekstrakorporeal sjokkbølgelitotripsi (ESWL, extracorporeal shock wave lithotripsy), er det ikke nødvendig med noe kirurgisk inngrep i det hele tatt. Etter at boken Conn’s Current Therapy har nevnt disse nye medisinske framskrittene, sier den at større operasjoner «sannsynligvis nå bare benyttes ved fjerning av [nyrestein] i én prosent av alle tilfelle».

Et minimalt kirurgisk inngrep

Den første teknikken, som bare krever et minimalt kirurgisk inngrep, blir noen ganger kalt perkutan ultralydlitotripsi. «Perkutan» betyr «gjennom huden», og «litotripsi» betyr bokstavelig «knusing». Det eneste kirurgiske inngrepet som er nødvendig, er et én centimeter langt snitt i siden. Gjennom åpningen blir det stukket inn et cystoskoplignende instrument som kalles et nefroskop. Instrumentet gjør det mulig å se nyren innvendig og finne den steinen som forårsaker problemene.

Hvis steinen er så stor at det ikke lar seg gjøre å ta den ut gjennom nefroskopet, føres det inn en ultralydsonde gjennom kanalen i nefroskopet og inn i nyren. For å knuse steinen eller steinene kobler man så den hule sonden til en ultralydgenerator, som får sonden til å vibrere med mellom 23 000 og 25 000 svingninger i sekundet. Ultralydbølgene får sonden til å virke som et trykkluftbor, slik at alle de steinene den kommer i berøring med, blir knust til småbiter, unntatt de aller hardeste.

Hele tiden foregår det en suging gjennom sonden, slik at nyren bokstavelig talt blir støvsugd. På den måten blir småbitene fjernet. Knuse- og sugeprosessen fortsetter helt til en omhyggelig undersøkelse viser at alle bitene er fjernet gjennom sonden.

Det hender imidlertid at det ligger noen biter igjen som ikke er til å rikke. I så fall kan legen stikke et tynt rør med en bitte liten tang gjennom nefroskopet. Så kan han åpne tangen, få tak i steinen og dra den ut.

Under utviklingen av perkutan kirurgi ble mange metoder utprøvd. For noen år siden sa legetidsskriftet Urologic Clinics of North America: «Det virker som om det dukker opp nye metoder for perkutan fjerning av stein i legetidsskriftene hver måned.» Sannsynligheten for at inngrepet skal lykkes, «varierer med steinens størrelse og posisjon,» sa tidsskriftet, som også gav uttrykk for at den viktigste faktoren er «dyktigheten og erfaringen til den som foretar inngrepet».

Selv om det utvikles så mye kraft at steinene knuses, er metoden forholdsvis ufarlig. «Blødninger har ikke vært noe problem av betydning,» sier Clinical Symposia. Én rapport sier imidlertid at fire prosent av pasientene har fått en større blødning.

Fordelene med denne behandlingsmåten er blant annet at pasienten kjenner svært lite ubehag, og at rekonvalesenttiden blir kortere. I de fleste tilfelle tilbringer pasienten bare fem—seks dager på sykehuset. Noen reiser hjem etter bare tre dager. Dette er særlig en stor fordel for folk som er i arbeid, fordi de kanskje vil kunne begynne å jobbe igjen så snart de er utskrevet fra sykehuset.

Behandling uten kirurgi

En bemerkelsesverdig, ny behandlingsmåte ble introdusert i München i 1980. Den kalles ekstrakorporeal sjokkbølgelitotripsi. Man knuser steinene ved hjelp av kraftige sjokkbølger uten å gjøre noe kirurgisk inngrep i det hele tatt.

Pasienten senkes ned i et kar av rustfritt stål som er halvfullt med lunkent vann, og blir plassert slik at den nyren som skal behandles, befinner seg i samlingspunktet for sjokkbølger som framkalles ved hjelp av gnistutladninger under vann. Bølgene går lett igjennom det myke vevet og når fram til steinen uten å miste noe av energien. De bombarderer steinen helt til den er knust i små biter. Hos de fleste pasienter skilles disse bitene uten problemer ut med urinen.

I 1990 ble denne behandlingen, ESWL, brukt ved cirka 80 prosent av alle nyresteinsfjerninger. Bladet Australian Family Physician meldte i fjor at siden denne teknikken ble innført, «er over tre millioner pasienter blitt behandlet verden over ved hjelp av over 1100 apparater med en rekke forskjellige typer sjokkbølgegeneratorer som er blitt brukt for å knuse nyrestein».

ESWL kan skade nyrene litt, men som Australian Family Physician sier: «Denne behandlingen gjør sjelden skade på omkringliggende organer, for eksempel milten, leveren, bukspyttkjertelen og tarmen. Den kortvarige skadevirkningen er minimal og tolereres uten vanskelighet av pasientene. De fleste klager bare over lette smerter [muskel- og bensmerter] i bukveggen og litt [blod i urinen] i mellom ett og to døgn etter behandlingen.» Barn er også behandlet med godt resultat. Det australske bladet konkluderte med at «etter ti års vurdering ser ESWL ut til å være en ytterst sikker behandlingsmåte».

Ja, behandlingen er så effektiv at Conn’s Current Therapy i fjor sa: «(ESWL) har gjort det mulig å fjerne symptomatiske steiner så enkelt og med en så minimal sykelig tilstand at pasienter og leger er blitt mindre påpasselige når det gjelder å forebygge dannelsen av steiner i urinveiene.»

Ikke desto mindre er nyrestein en smertefull lidelse som du helt sikkert ikke har lyst til å få. Hva kan du så gjøre for å forebygge nyrestein?

Forebygging

Hvis du har hatt nyrestein, vil du gjøre klokt i å følge rådet om å drikke mye vann, siden mange får nyrestein mer enn én gang. Det anbefales at man utskiller cirka to liter urin hver dag. Det betyr mye vanndrikking!

Du gjør også klokt i å legge om kostholdet. Leger foreslår at du spiser mindre rødt kjøtt, salt og mat som inneholder mye oksalater, som trolig bidrar til at det dannes steiner. Nøtter, sjokolade, svart pepper og bladgrønnsaker, for eksempel spinat, er blant de ting som inneholder mye oksalater. Leger anbefalte også en gang reduksjon av kalsiuminntaket, men nyere forskning viser at mer kalsium i kosten i stedet ser ut til å redusere faren for at det skal dannes steiner.

Men hvis du skulle få nyrestein igjen til tross for at du har tatt alle forholdsregler, kan det være til trøst for deg å vite at metodene for behandling av denne lidelsen er mye bedre nå enn før.

[Bilde på side 21]

Behandling av nyrestein ved hjelp av en nyresteinknuser

[Rettigheter]

S.I.U./Science Source/PR

[Bilderettigheter på side 20]

Leonardo On The Human Body/Dover Publications, Inc.