Vi betrakter verden
Ønske om bedre lederskap
Folk over hele verden er i ferd med å få nok av sine ledere. «Noen hevder at de som for øyeblikket er verdens ledere, ganske enkelt ikke holder mål,» sier avisen The Wall Street Journal. Den forhenværende franske presidenten Valéry Giscard d’Estaing sier: «Vi er vitne til en krise i representasjonsdemokratiet.» Hva er årsaken til den økende misnøyen? Folk «ergrer seg over ledere som virker små i en tid da de problemene de står overfor, er så store,» svarer avisen. Den sier videre: «De blir dypt forarget over å møte rådvillhet og korrupsjon når de ønsker lederskap. Og det er ikke bare politikere som enkeltpersoner som er skyteskive for folks frustrasjon: I land som Japan og Italia settes det spørsmålstegn ved hele det politiske system.» Det er riktignok vanlig at regjeringer blir upopulære under vanskelige økonomiske forhold, men «denne situasjonen skiller seg ut fordi den har oppstått på så mange steder samtidig, og fordi den ikke bare berører dem som er i regjeringsposisjon, men også opposisjonspartiene». Det vil kreve mer enn et økonomisk oppsving for å få tilbake optimismen, sier Giscard d’Estaing. «Våre samfunn trenger en framtidsvisjon.»
Jehovas vitner juridisk anerkjent i Mexico
Den 7. mai ble Jehovas vitner juridisk anerkjent som religionssamfunn i Mexico. Den 31. mai overrakte en representant for innenriksdepartementet dem et dokument som garanterte den juridiske anerkjennelsen. Dermed ble det tatt et nytt skritt mot religionsfrihet i Mexico. Det var den 1. april 1989 Jehovas vitner for første gang åpenlyst kunne be bønner på møtene i menighetene og bruke Bibelen i tjenesten fra hus til hus. Det er over 370 000 Jehovas vitner i Mexico. Den meksikanske regjering utarbeidet lovreformer i fjor og begynte da å gi religiøse organisasjoner i landet juridisk anerkjennelse.
Menneskerettigheter nytteløst
FNs senter for menneskerettigheter i Genève anslår at «halvparten av menneskeheten er offer for alvorlige brudd på menneskerettighetene,» melder den tyske avisen Süddeutsche Zeitung. Disse bruddene omfatter alt fra tortur, voldtekt og henrettelser til slaveri, hungersnød og barnemishandling. Sentret anslår at mellom 150 millioner og 200 millioner barn i over 50 land presses til å utføre arbeid. I tillegg blir millioner utsatt for rasisme og fremmedhat. «Menneskerettigheter betyr ikke noe i omgivelser preget av fattigdom og forsømmelse,» sa Ibrahime Fall, sentrets leder. «Vi har sendt et menneske til månen, det er sant, men den verden vi lever i, er fremdeles problemfylt, farlig og ofte dødbringende.»
Barneprostitusjonen sprer seg
«Leger, politimenn og sosialarbeidere . . . forteller at etterspørselen etter prostituerte barn er stigende fordi kundene betrakter dem som ’sikrere’ og sannsynligvis AIDS-frie,» sier Paris-avisen International Herald Tribune. På en konferanse om «sexhandelen og menneskerettighetene» som UNESCO (FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur) nylig holdt i Brussel, bekreftet noen eksperter at kundene er villige til å betale mye mer for barn som anses for å være jomfruer. Ekspertene var enige i at AIDS-epidemien er en viktig faktor i denne sammenheng, men pekte også på at de mange aspektene ved den meget innbringende sexindustrien «har normalisert åpent kjøp og salg av sex og undergravd motforestillingene mot seksuell utnyttelse av barn». Undersøkelser som UNESCO har foretatt, viser at problemet er spesielt alvorlig i Benin, Brasil, Colombia og Thailand og på Filippinene. Anslagsvis 800 000 av de to millioner prostituerte thai-kvinnene er barn og ungdommer, og det meldes at over 10 000 gutter på mellom 6 og 14 år arbeider som prostituerte på Sri Lanka.
Husmorens strev og møye
«Hun sliter som en maratonløper . . . , men får ikke engang en medalje,» sier den italienske avisen Il Messaggero om den vanlige husmor. En undersøkelse som instituttet for idrettsvitenskap i Roma har foretatt, viser at den energimengden gjennomsnittshusmoren bruker i husarbeidet (over 200 kalorier pr. time), kan «sammenlignes med den energimengden som brukes innen en rekke idrettsgrener». I noen idrettsgrener er riktignok kaloriforbruket betraktelig høyere, men statistikken blir mer relevant «når man tar i betraktning at en husmor er i aktivitet i omkring åtte timer hver dag». Sprinteren Marisa Masullo innrømmer: «Jeg blir mye mer sliten av husarbeid enn av å trene.»
En vannrik planet
Hvis alt vannet på jorden ble jevnt fordelt over hele planeten, ville det utgjøre et 2,5 kilometer dypt hav verden over, ifølge bladet People & the Planet. Ja, alle jordens landområder ville få plass i stillehavsbassenget, og likevel ville det være mye plass til overs. Men bare tre prosent av alt det vannet som finnes på jorden, er ferskvann. Og bare én prosent av ferskvannet er lett tilgjengelig for menneskene; resten er bundet i isbreer eller ligger under bakken. Likevel er denne ene prosenten nok til to—tre ganger jordens nåværende befolkning. «Dessverre,» sier bladet, «fordeles ferskvannet svært ujevnt, og det sløses med det overalt.» Ifølge ett anslag bor derfor to milliarder av menneskene på jorden i områder hvor det er alvorlig vannmangel.
Lang nedbrytningstid for søppel
Hvor lang tid tar det før søppel blir brutt ned? Ifølge tall som er offentliggjort i det italienske tidsskriftet Focus, er nedbrytningstiden mellom tre og seks måneder for papirlommetørklær og grønnsakavfall, mellom ett og to år for sigarettfilter, fem år for tyggegummi og mellom ti og hundre år for aluminiumsbokser. Men enkelte plaststoffer «forandrer seg ikke på flere hundre år . . . De oppløses ikke i vann . . . , og det finnes ingen mikroorganismer som kan ernære seg av dem». Polystyren, som er mye brukt som innpakningsmateriale og i beholdere for mat og drikke, vil kanskje ikke være brutt ned før det er gått omkring tusen år, og det vil gå 4000 år før glassflasker vender tilbake til sin plass i naturen.
Hull i tennene er smittsomt
«Tannråte er smittsomt.» Dette hevdes i en melding fra nyhetsbyrået Agence France-Presse om en undersøkelse som en sveitsisk tannlegeskole har foretatt i samarbeid med Verdens helseorganisasjon. Undersøkelsen viser at bakterier av typen Streptococcus mutans, som forårsaker tannråte, ofte overføres fra én persons munn til en annens, for eksempel når foreldre bruker samme skje som et av barna eller prøver tåteflasken før babyen skal ha mat. Risikoen øker med mengden av bakterier i spyttet. Bakteriene, som gjør sukker om til en syre som angriper tennene, ser særlig ut til å trives i munnen på barn som er mellom ett og fire år — da barnas tenner er særlig utsatt for tannråte.
Sykkelhjelmer
Bruk hjelm! Det er det rådet WHO (Verdens helseorganisasjon) gir syklister. Selv om bruk av sykkelhjelm fører til 75 prosent færre hodeskader, er Australia det eneste landet til nå som har påbudt syklister å bruke slike hjelmer. I USA kommer to av tre dødsfall ved sykling av skader i hodet og hjernen. Barn som er mellom 6 og 14 år gamle, er mest utsatt. WHO sier: «Den motviljen [mot å bruke sykkelhjelm] noen syklister har, er vanskelig å forstå i betraktning av at ingen lenger benekter at en hjelm gir god beskyttelse for motorsyklister.»
Støvmidd
«Ingen vet egentlig hvordan de kommer dit, men det finnes husstøvmidd i nesten alle hjem,» sier bladet Science News. Disse virvelløse dyrene, som ikke kan ses med det blotte øye, ernærer seg av de skinnflakene som hele tiden faller av menneskekroppen. Dyrene kan finnes i sengetøy, tepper og polstrede møbler. Hvor mange kan de være? Noen forskere som var væpnet med støvsuger og mikroskop, undersøkte støvet i to infiserte hus. Én sofa i det ene huset inneholdt 7454 midd pr. gram støv, og det var ytterligere 2361 midd pr. gram i teppet under sofaen.
Verre enn svartedauden
«På 1300-tallet tok svartedauden livet av omkring 25 millioner mennesker i Europa, det vil si en fjerdedel av befolkningen,» sier bladet American Health. «Nye forskningsresultater viser at hvis folk fortsetter å røyke like mye som de gjør nå, vil sigarettene ta livet av ti ganger så mange: minst 250 millioner, eller hver femte innbygger som nå lever i industrilandene.» Disse opplysningene, som er basert på en grundig undersøkelse som omfattet over en million personer, viste at røyking er enda farligere enn tidligere antatt. «Vi trodde at én av fire røykere mistet livet på grunn av denne vanen,» sa dr. Richard Peto, som er professor ved Oxford universitet i England. «Men nå vet vi at minst en tredjedel — og sannsynligvis betraktelig flere — av alle som røyker, dør av det. Det at folk røyker, har mye større innvirkning på en nasjons dødelighet enn noen annen faktor.» Over halvparten av de 250 millioner som ventes å dø, vil være i alderen mellom 35 og 69 år og vil ha kortet inn levetiden med gjennomsnittlig 23 år på grunn av røyking.