Det årlige besøket av de store havlærskilpaddene
AV VÅKN OPP!s MEDARBEIDER I MALAYSIA
DET er nesten midnatt. Fullmånen kaster et gyllent skjær over den rolige sjøen. På stranden ved Rantau Abang har grupper av mennesker samlet seg — noen står, andre sitter på den kjølige, fine sanden. Hva gjør de her på denne tiden av døgnet? De venter tålmodig på besøk av et digert skjold med fire luffer — den store havlærskilpadden.
Disse mystiske amfibiske gjestene har gjort denne ellers ukjente stranden verdensberømt. Rantau Abang ligger på østkysten av Malayahalvøya, like nord for Dungun og cirka 40 mil nord for Singapore. Dette er et av de få stedene i verden hvor havlærskilpaddene kommer årlig for å utføre et edelt oppdrag.
Her varer eggleggingsperioden grovt regnet fra mai til september. Høysesongen er i juni, juli og august, og da er det ganske lett å følge med i eggleggingen. Skilpaddene begynner vanligvis å komme opp av vannet etter at det er blitt mørkt. Har de besøkende fra Malaysia, Singapore og den vestlige halvkule ventet forgjeves?
Opp av sjøen
Plutselig får noen øye på en silhuett mot den glinsende vannflaten; det er noe som dupper på vannet ikke så langt fra land. Spenningen stiger. Etter hvert som silhuetten nærmer seg, begynner en kuppelformet skapning å stige opp av vannet. Det er en skilpadde som kommer på land! Guidene ber tilskuerne om å være så stille som mulig, så den ikke skal bli skremt bort.
Først kommer hodet til syne, så halsen, fulgt av den fremre delen av skjoldet og forlemmene, og endelig er hele skilpadden oppe på land. Sjøen skyller lett over skilpaddens hale og baklemmer. Den er virkelig stor — cirka to meter fra snuten til halespissen! Nå ligger den urørlig på stranden.
Med ett løfter skilpadden seg opp på forlemmene, kaster kroppen framover og treffer bakken med en dump lyd. Den ligger stille et øyeblikk, som om den samler pust og styrke til å gjenta bevegelsen. Det er slik den forflytter seg på land. Guidene passer nøye på at tilskuerne på begge sider av den holder seg på avstand. Hver gang skilpadden kaster seg framover, rykker også tilskuerne nærmere — men svært forsiktig.
Havlærskilpadden vet instinktivt hvor den skal, der den humper oppover stranden. Dens programmerte visdom hjelper den til å finne et sted hvor eggene har alle forutsetninger for å bli klekt med godt resultat. Der begynner den å grave et hull i sanden ved å bruke baklemmene som spader.
Etter en forholdsvis lang stund går en av guidene, som også er en autorisert eggsanker, fram og stikker hånden ned i hullet. Det er så dypt at albuen hans forsvinner ned i det. Idet han drar armen opp igjen, gisper alle av overraskelse og begeistring. Han har tatt opp et egg!
Havlærskilpaddens egg er matthvite. Størrelsen varierer som fra en bordtennisball til en tennisball, men de aller øverste eggene i et reir er vanligvis bare som klinkekuler. Til forskjell fra egg av fjærfe er skallet i virkeligheten et seigt skinn som bare får en bulk når noen trykker på det. Pussig nok forblir eggehviten flytende selv om egget blir kokt. Det sies at eggene smaker bittert og litt fiskeaktig. En skilpadde legger gjennomsnittlig omkring 85 egg på en gang. Rekorden er imidlertid et reir med 140 egg, som ble observert i 1967.
Nå kan tilskuerne ta seg større friheter. Noen tar forsiktig på skilpadden og ser nærmere på den. Andre klatrer opp på den eller lener seg mot den for å posere på bilder til familiealbumet. På nært hold ser en at et tykt, halvgjennomsiktig slim som inneholder sandkorn, renner fra øynene til skilpadden. Dette skyldes visstnok overgangen fra vann til luft. Når skilpadden av og til åpner munnen for å puste, gir den fra seg en prustende lyd.
Eggene dekkes til
Etter en lang stund begynner havlærskilpadden å bevege baklemmene for å skyve sanden ned i hullet igjen. Så snart hullet er fylt, bruker den baklemmene som kraftige vindusviskere. Sanden flyr i alle retninger, og tilskuerne trekker seg raskt unna for å beskytte ansiktet og kroppen. Skilpadden fortsetter å svinge med luffene en stund. For en utholdenhet og styrke! Da den endelig stopper, er det ikke mulig å se spor etter det hullet den gravde. Dette er sannelig instinktiv visdom! Hvor uendelig mye større er ikke da den visdom som finnes hos Skaperen av denne skilpadden!
En av de autoriserte eggsankerne setter et merke på et av forlemmene til havlærskilpadden før den vender tilbake til sjøen. Dette gjør man for å kunne ha oversikt over dens bevegelser i åpent hav og senere besøk på land. Hver sesong legger den egg fra 6 til 9 ganger med 9 til 14 dagers mellomrom.
Plutselig løfter havlærskilpadden seg opp og kaster seg framover. Den snur og setter kursen mot sjøen. Nå humper den i vei raskere enn da den kom. Da den når ned til vannet, forsvinner først hodet, så skjoldet. Til slutt er den ute av syne. Da hodet etter en stund dukker opp igjen, er skilpadden ganske langt ute. Den svømmer raskt ut mot det åpne havet mens nesetippen lyser i måneskinnet. Så smidig og rask den er i vann! Dette er noe helt annet enn på land, hvor den er treg og ubehjelpelig.
Vernetiltak
I likhet med et økende antall andre dyrearter er havlærskilpaddene truet av problemer som skyldes forurensning og menneskenes griskhet. På midten av 1970-tallet ble mange hundre skilpadder som ennå ikke var fullvoksne, skylt i land i nabostaten Pahang — døde. Og skruppelløse mennesker sanket skilpaddeegg for å tilfredsstille folks eksotiske smak.
Heldigvis for havlærskilpaddene oppstod det en dyp bekymring i Malaysia over at de minket i antall, noe som førte til at skilpaddeloven ble vedtatt i 1951. Privat eggsanking ble forbudt. Tanken på fortjeneste frister imidlertid enkelte pengegriske personer til å trosse denne loven. Vernetiltakene har likevel brakt resultater.
Det er en glede å se rader av små plakater som er stukket ned i sanden på stranden ved Rantau Abang. Hver av dem markerer hvor en liten haug med havlærskilpaddeegg er begravet. Plakaten viser antall egg, når de ble plassert der, og har en kode som angir hvilket reir de opprinnelig hørte til. Omkring 45 dager etter eggleggingen blir det satt opp et nett rundt hver plakat for at ingen av ungene skal slippe unna. Utklekkingstiden varierer fra 52 til 61 dager. Når de nyklekte ungene kommer fram — som oftest om kvelden etter solnedgang — blir antallet fra hvert hull registrert. Så blir de satt i kasser og senere sluppet fri ved sjøkanten.
Verneprogrammet har bidratt til at tusenvis av unger er blitt avlet med godt resultat og brakt tilbake til sitt hjem i sjøen. Men den lave overlevelsesprosenten og det minkende antallet av havlærskilpadder som kommer til Rantau Abang, er fortsatt årsak til bekymring.
[Bilder på side 18]
Havlærskilpadden, som er to meter fra hode til halespiss, legger flere titalls egg. Cirka åtte uker senere kommer ungene ut
[Rettigheter]
C. Allen Morgan/ Peter Arnold
David Harvey/SUPERSTOCK
Lærskilpadde. Lydekker
[Bilderettigheter på side 17]
C. Allen Morgan/Peter Arnold