Reker — en delikatesse fra et oppdrettsanlegg?
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I ECUADOR
JA, DISSE skalldyrene, som millioner betrakter som en delikatesse, kommer ofte fra et oppdrettsanlegg. Men konsumentene blir kanskje aldri klar over dette, for det er liten eller ingen forskjell mellom oppdrettsreker og reker fra havet. I mange av rekedammene i Ecuador blir det faktisk satt ut unge reker som er tatt direkte fra havet.
Disse unge rekene på bare halvannen centimeter fanges med garn i mangrovekantede elvemunninger langs kysten eller i brottsjøer av fiskere som kalles larveros. Så settes de ut i dammene for at de skal vokse videre der. Men det er ikke mulig å få tak i nok reker på den måten. Derfor er mange oppdrettsanlegg avhengig av klekkerier og moderne akvakultur for å få fylt dammene sine med unge reker. La oss se nærmere på virksomheten i slike oppdrettsanlegg.
Et besøk på et klekkeri
Det klekkeriet vi besøkte, lå på en vakker strand ved stillehavskysten. Av hensyn til det avanserte systemet for vanndistribusjon er man nødt til å plassere et rekeklekkeri i nærheten av en større ansamling av saltvann. Havvannet blir pumpet inn, filtrert, om nødvendig varmet opp og så ledet til forskjellige tanker innendørs.
Vi ble tatt imot av en gruppe vennlige biologer, teknikere og andre arbeidere, som alle sammen var uformelt kledd. Vårt første stoppested var modningsrommet. Her holdes fullvoksne, ville reker i store modningstanker på 17 000 liter. «Disse rekene er ikke beregnet på konsum,» forklarer guiden. «De ble fanget som fullvoksne og brakt hit med tanke på avl.»
I modningsrommet slås lyset av og på etter en nøye fastlagt timeplan. Mellom klokken tre om ettermiddagen og midnatt — paringsperioden — slås den svake belysningen av, og arbeiderne leter med lommelykt etter hunner som er klare til å gyte. Hunner av arten Penaeus vannemei er lette å kjenne igjen, ettersom hannene fester en sædpakke på utsiden av bakkroppen deres. Så snart arbeiderne får øye på en drektig hunn, blir den flyttet over til en mindre gytetank på 260 liter.
Der blir den drektige hunnen plassert på en plattform nær toppen av den kjegleformede tanken — én hunn pr. tank — inntil den gyter eggene sine, som kan telle 180 000 eller mer. Idet eggene støtes ut, blir de befruktet ved at de kommer i kontakt med den geléaktige sædpakken. Etterpå blir eggene og vannet tappet ut gjennom den traktlignende bunnen av gytetanken. Teknikerne noterer hvor mange egg det blir av hver gyting.
Noen timer etter klekkingen overføres larvene i kontrollerte mengder til noe som kalles kultiveringstanker. Disse tankene ser ut som enorme badekar og inneholder omkring 11 000 liter vann. I de neste 20 til 25 dagene tjener de som hjem for de voksende larvene, som ernærer seg av alger og tørket sjømat.
Hvor rekene oppdrettes
Rekene, som nå har passert larvestadiet, overføres så til oppdrettsanleggene. Både de rekene som kommer fra klekkerier, og de som er fanget ville, får der samme stell. De settes først ut i små dammer, der man kan følge med i hvordan de tilpasser seg den nye temperaturen og saltholdigheten i vannet. Etter noen dager er de klare til å bli flyttet over i de store dammene. Disse menneskelagde dammene støter opp til en reservoarkanal. Vann som regelmessig pumpes opp fra havet eller en elvemunning, ledes inn i denne kanalen. De tilstøtende dammene varierer i størrelse fra fem til ti hektar, og i dem får de unge rekene vokse i tre til fem måneder.
I vekstperioden er oksygennivået i dammene under daglig overvåkning. Dessuten blir rekenes veksthastighet undersøkt hver uke, slik at fôringsprogrammet kan justeres til et passende nivå. Målet er at rekene skal legge på seg ett til to gram hver uke.
Høsting
Når rekene skal høstes, tapper man dammene for vann, og rekene tas opp med garn eller pumpes ut idet de nærmer seg slusen. Så blir de nyhøstede rekene skylt og dekket med is og straks fraktet til et pakkeri. Der fjernes hodet på rekene hvis kjøperen ikke ber om noe annet, men skallet på bakkroppen tas ikke av. Rekene blir vasket og sortert etter størrelse, og deretter blir de pakket og fryst ned for å bli sendt som frakt, vanligvis i tokilos esker.
Så neste gang du spiser reker, kan du tenke på at denne delikatessen godt kan ha blitt oppdrettet i en dam i Latin-Amerika eller i Asia.
[Bilde på side 24]
Rekenes størrelse når de høstes
[Bilde på side 24]
Fiskere fanger unge reker med garn
[Bilde på side 25]
Kultiveringstanker inne på klekkeriet
[Bilde på side 25]
Rensking av reker på pakkeriet
[Bilde på side 25]
Pakking av reker etter størrelsen