Vi betrakter verden
Kidnappinger i Latin-Amerika
Kidnapping er blitt en milliongeskjeft i Latin-Amerika, ifølge den argentinske avisen Ámbito Financiero. I 1995 ble det meldt om 6000 tilfeller av kidnapping i denne delen av verden. En fersk undersøkelse viste at Colombia overlegent toppet statistikken med 1060 kidnappinger i 1995, fulgt av Mexico, Brasil og Peru, som hver for seg opplevde hundrevis av kidnappinger i den samme perioden. Hvert år mottar colombianske kidnappere omkring 300 millioner dollar (nesten to milliarder kroner) i løsepenger. I Brasil ble kidnappernes utbytte tre ganger så stort i løpet av 1995; totalsummen nådde en milliard dollar (omkring 6,5 milliarder kroner). Ofrene kan være rike og berømte, eller de kan være vanlige turister eller husmødre i familier med lav inntekt. I noen tilfeller går kidnapperne med på at løsepengene blir betalt i flere avdrag. Av frykt for flere kidnappinger fortsetter ofrene enkelte ganger å betale avdrag selv etter at gislene er blitt løslatt.
Optimisme kan være bra for helsen
En nyere undersøkelse i Finland bekrefter den oppfatning at pessimisme kan øke risikoen for psykiske og fysiske lidelser, mens optimisme er bra for helsen. Omkring 2500 menn i alderen 42 til 60 år ble observert gjennom en periode på fire til ti år. Ifølge bladet Science News meldte forskerne at blant menn som følte «moderat til stor håpløshet, lå dødeligheten . . . to—tre ganger høyere enn den gjorde blant dem som følte liten eller ingen håpløshet; den førstnevnte gruppen var også mer utsatt for å få kreft og hjerteinfarkt».
Overvektige barn
Ifølge avisen The Weekend Australian har ernæringseksperten Philip Harvey nylig sagt at «australske barn er i ferd med å bli tykkere, og at de er i ferd med å bli tykkere raskt». Hans bekymring er basert på en fersk undersøkelse som viser at prosentdelen av overvektige barn i Australia er blitt dobbelt så stor i løpet av de siste ti årene. Omkring ti prosent av alle barn mellom 9 og 15 år har et så stort vektproblem at de trenger medisinsk behandling. Dr. Harvey tror at prosentdelen av overvektige barn kan bli fordoblet på nytt i løpet av de neste ti årene. Som tilfellet er hos voksne, er det mangel på mosjon som er den viktigste årsaken til at stadig flere barn blir overvektige, opplyser avisen, og fettholdig mat har også en del av skylden.
Dårlig luft
Verdens Naturfond (WWF) har fastslått at Roma blir forurenset av benzen, et mulig kreftframkallende stoff som slippes ut i luften via eksos fra biler. WWFs forskere utstyrte 400 unge frivillige i alderen 8 til 18 år med benzenmålere. Undersøkelsen viste at i Roma «inneholder én kubikkmeter luft gjennomsnittlig 23,3 mikrogram benzen», et tall som ligger godt over den lovlige grensen på 15 mikrogram pr. kubikkmeter. På bakgrunn av denne undersøkelsen trakk forskerne den slutningen at det å puste inn Romas forurensede luft i bare én dag er like ille som å røyke 13 sigaretter, melder den italienske avisen La Repubblica.
Hjernehinnebetennelse i Vest-Afrika
Over 100 000 mennesker er blitt syke og mer enn 10 000 har mistet livet i et av de verste utbruddene av smittsom sykdom i Vest-Afrika i den senere tid, melder avisen International Herald Tribune. Utbruddet gjelder bakteriell hjernehinnebetennelse, og det har slått hardest til i det tørre, støvete området like sør for Sahara, der det er vanlig at folk får luftveisinfeksjoner. Sykdommen forårsaker betennelse både i hjernens og ryggmargens hinner. Den spres med luften — et hosteanfall eller et nys kan overføre smitten fra ett menneske til et annet. Sykdommen kan forebygges med vaksiner og kan behandles med antibiotika, særlig på et tidlig stadium. «Epidemien av hjernehinnebetennelse i 1996 er den absolutt verste som noen gang har forekommet i Afrika sør for Sahara,» sa en talsmann for Leger uten grenser. «Antall dødsfall bare fortsetter å stige,» tilføyde han.
Ikke noe forbud mot landminer
Etter to års drøftinger i Genève i Sveits mislyktes en gruppe internasjonale forhandlere i å komme fram til enighet om et globalt forbud mot landminer. De bestemte seg riktignok for å forby enkelte typer miner og legge restriksjoner på bruken av andre, men et totalforbud mot alle personellminer vil ikke bli tatt opp til vurdering igjen før den neste konferansen, som er berammet til år 2001. I løpet av disse fem årene kommer landminene ifølge ett overslag til å ta livet av ytterligere 50 000 mennesker og lemleste 80 000 — de fleste blant sivilbefolkningen. En lederartikkel i avisen The Washington Post uttrykte misnøye med avgjørelsen og sa: «Minene øver en djevelsk tiltrekningskraft på nasjoner som har store lagre av disse våpnene, trass i den brutale og vedvarende prisen sivilbefolkningen må betale etter at det er blitt slutt på den konflikten som minene var beregnet for.» Ifølge FNs overslag er det for tiden lagt ut 100 millioner miner i 68 land.
Byenes raske vekst
Stadig flere flytter inn til byene, melder FN-publikasjonen The State of World Population 1996. I løpet av de neste ti årene kommer verdens byer til å få et innbyggertall på 3,3 milliarder. Det vil tilsvare omtrent halvparten av verdens befolkning, som ventes å komme opp i 6,59 milliarder i samme periode. I 1950 var det 83 byer som hadde over en million innbyggere. I dag er det i overkant av 280, et tall som ventes å bli nesten dobbelt så stort innen år 2015. I 1950 var det bare New York som hadde over ti millioner innbyggere; i dag finnes det 14 slike byer, med Tokyo øverst på listen med sine 26,5 millioner innbyggere.
’Naturen vet best’
«Etter oljeutslipp er det naturen som vet best,» sier bladet New Scientist. Naturvernerne fryktet en miljøkatastrofe i 1978 da oljetankeren «Amoco Cadiz» forliste utenfor kysten av Bretagne i Nord-Frankrike. I ett område brukte de lokale myndighetene seks måneder på å fjerne mudder og marskland som var tilgriset med olje. I et annet sterkt forurenset område ble det ikke foretatt noen opprydding. En sammenligning av de to områdene i dag viser at oppryddingsarbeiderne fjernet så mye mudder og marskland at opptil 39 prosent av marskvegetasjonen ikke har vokst opp igjen. Men i det urørte området har havbølgene renset mudderet så godt at det nå vokser 21 prosent mer vegetasjon der enn det gjorde før oljeutslippet. Marsklandet har kommet seg fullstendig, og det har ikke vært sett noen tegn til oljeforurensning i dette området på flere år.
Uvettig kjøring med vannscootere
I USA er såkalte vannscootere i ferd med å bli stadig mer populære. Disse små fartøyene kan komme opp i 100 kilometer i timen og er like lette å manøvrere som motorsykler. Men det skaper stor bekymring at bruken av dem fører til stadig flere alvorlige ulykker, noen ganger dødsulykker. Ifølge avisen The Wall Street Journal blir det anslått at «så mange som 60 prosent av ulykkene forårsakes av leietagere». Selv om de fleste brukerne har på seg redningsvest, slik loven krever, er det mange som ikke har tilstrekkelig båtvett og derfor behandler fartøyene på en uforsvarlig måte. En representant for kystvakten sa at «når en person på vannscooter blir kastet av i 80 kilometer i timen, blir slaget mot vannflaten like hardt som om han skulle kollidere med en bygning».
Funn av 2000 år gammel båt
Da vannstanden i Galilea-sjøen sank til et rekordlavt nivå i 1986, dukket det fram en båt fra Jesu tid. Siden da har båten ligget i bløt i en konserveringsvæske for at den ikke skal råtne så fort. Bladet National Geographic melder at den nå er blitt fjernet fra konserveringsvæsken og står på utstilling i nærheten av byen Magdala. «Den er omkring åtte meter lang, var utstyrt med en snurpenot og har hatt fire roere og en rormann,» forteller Shelley Wachsmann, som ledet utgravingen. Han tilføyde: «Det er blitt brukt minst sju forskjellige tresorter, deriblant materialer fra eldre båter. Enten var det knapphet på trevirke, eller så var eieren svært fattig.»
Forutsetninger for normal vekst
Et barns vekst er ikke bare avhengig av arv, sier en artikkel i avisen Jornal do Brasil. «Riktig ernæring er den viktigste forutsetningen for ordentlig vekst,» forteller avisen, og den legger til at selv middelklassefamilier ofte har et dårlig kosthold. «En annen grunnleggende spore til vekst er regelmessig mosjon,» sa professor i endokrinologi Amélio Godoy Matos. «Det bør også sørges for nok timer med uforstyrret søvn, for veksthormonet utskilles bare når barnet sover,» sa han. Følelsesmessige problemer kan føre til at barnets vekst foregår langsommere. Ifølge endokrinologen Walmir Coutinho er «det å se på TV i timer i strekk, særlig voldsfilmer, skadelig for barnets søvn og kan forstyrre den normale utviklingen».