Hva har skjedd med de «flygende tallerkener»?

DET hele begynte sommeren 1947, da piloten i et privatfly i nærheten av Mount Rainier i staten Washington så en rekke skivelignende gjenstander fly gjennom luften én etter én med bølgende bevegelser, «som tallerkener som hoppet bortover en vannflate».

Meldingen om dette ble offentliggjort i en rekke aviser, og straks strømmet det inn en mengde lignende meldinger fra andre deler av De forente stater. Det ble sagt at lys kom svevende på himmelen og så forsvant med stor hastighet idet de beveget seg i siksakvendinger som ingen luftfartøyer som menneskene kjenner, kan foreta. En gruppe ovale lys ble sett og fotografert over Lubbock i Texas. Radaroperatører på flyplasser og i fly oppe i luften begynte å legge merke til små glimt på radarskjermene som ikke kunne skrive seg fra fly i nærheten. Disse glimtene fulgte en underlig bane, og noen ganger forsvant de plutselig.

Tallrike fotografier ble offentliggjort. De fleste av dem forestilte tåkete lys på natthimmelen, men på noen få kunne en se skarpe konturer av tallerkenlignende gjenstander som var fotografert om dagen. En bilist filmet en mystisk gruppe hvite flekker som virvlet rundt over ørkenen i nærheten av Tremonton i staten Utah.

De første nyhetsmeldingene brukte uttrykket «flygende tallerkener», og dette navnet er siden blitt en populær benevnelse på alle ukjente gjenstander som blir observert i luften. Det er imidlertid mange av de ting som blir sett, som ikke har form av en tallerken, og alle slike ting har derfor fått den mer nøyaktige benevnelsen «uidentifiserte flygende objekter», forkortet UFO’er.

Noen ganger var UFO’ene så mange at tusener av mennesker så dem. Det oppsto nesten massehysteri. Avisenes spalter var fulle av intervjuer, offisielle meldinger, rykter og forskjellige oppfatninger. I juli 1952 utløste et skred av meldinger om radarforstyrrelser og underlige lys omkring flyplassen i Washington, D.C., den rene panikkstemning. I september 1965 ble det fullstendig trafikkstans i rushtiden i Mexico City flere kvelder på rad, og folk tilbrakte nettene på hustakene for å se etter lys på himmelen.

Mange av beskrivelsene ga det inntrykk at UFO’ene ble styrt av fornuftutstyrte vesener, og at de beveget seg i forhold til iakttagere som prøvde å komme dem på nært hold for å undersøke dem nærmere. Noen ganger forfulgte politiet lavtflygende UFO’er i sine patruljebiler. De fant ut at bilene ikke klarte å holde følge med UFO’ene, og vendte skrekkslagne tilbake med historier om at de i stedet var blitt forfulgt av dem. Militære jagerfly gikk opp for å prøve å få kontakt. En ettermiddag i 1948 var det en pilot i Kentucky som prøvde å nå igjen en UFO. Den steg opp foran ham, og han meldte at han ville forfølge den opp til 20 000 fot. Det var det siste en hørte fra ham. Han ble funnet død i vraket av flyet sitt.

Spekulasjonene med hensyn til hvor de mystiske «flygende tallerkener» kom fra, var tallrike. Var det De forente stater som hadde hemmelige prøver med en ny type luftfartøyer, fartøyer som ble drevet av atomkraft, magnetisk kraft eller kanskje til og med tyngdekraft? Eller var det en fremmed makt som hadde mestret en slik drivkraft og nå skulle imponere jordboerne? De fleste holdt på den teori at det var besøkende fra verdensrommet som hadde kommet for å studere jorden og dens innbyggere. Det er uten tvil denne teorien som i første rekke gjorde at «flygende tallerkener,» øvde en slik tiltrekning på folk. Det faktum at menneskene på det tidspunkt holdt på med å forberede seg til å ta av fra jorden og utforske verdensrommet, ga dem grunn til å lure på om fornuftutstyrte skapninger andre steder hadde utforsket verdensrommet før dem. Tanken foruroliget dessuten dem som trodde at mennesket var den eneste fornuftutstyrte kjødelige skapning i universet.

Enkelte påsto at «flygende tallerkener» hadde landet på øde steder, og som bevis for dette pekte de på at jorden var blitt oppskrapt og vegetasjonen flattrykt der hvor landingen skulle ha funnet sted. Mennesker som hevdet at de hadde vært like i nærheten av slike fartøyer, kunne fortelle at lys sloknet, ur og bilmotorer stanset, metall ble magnetisk og omgivelsene radioaktive. Noen få hevdet at de var blitt tatt om bord i «tallerkener», én fra en ørken i California, en annen fra en bondegård i Brasil, og at de der hadde fått hilse på beboere fra Venus. Deres beretning ble aldri bekreftet, men lettroende mennesker var straks villige til å tro på dem. Det hele fikk et religiøst tilsnitt da det framsto en ny kultus omkring de gudlignende supermenn fra Venus.

Mange vitenskapsmenn hadde en tendens til å le av opphisselsen. Astronomene var i særlig grad lite imponert. De gjorde oppmerksom på at det var deres oppgave å holde øye med himmelen, men at de ikke hadde sett noen «flygende tallerkener». Og hvor skulle slike fartøyer komme fra? spurte de. Fra Mars eller Venus? Vi har lenge visst at ingen menneskelignende skapninger kan leve på disse planetene, ettersom det hverken er luft eller vann der. Og interplanetare prøver, som blant annet har gått ut på å undersøke Venus’ atmosfære og ta nærbilder av Mars, har bekreftet dette. Det viste seg at temperaturen på Venus var så høy at den kunne få sink til å smelte, og at Mars var like kald og gold som månen. Det var få vitenskapsmenn som syntes at UFO’ene var et så interessant emne at de ville bruke tid på å undersøke det nærmere. De brydde seg ikke engang om å snakke om dem. De ble bare så vidt nevnt i deres journaler. Én astronom skrev en bok for å vise at luftspeilinger kunne frambringe en slik virkning som de dansende «tallerkenene» som ble sett ved Mount Rainier, eller som lysene over Lubbock.

Det mest sannsynlige var at de fleste «flygende tallerkener» som var blitt sett, bare var slike ting som stjerner, meteorer, fly, ballonger og luftspeilinger. En måtte heller ikke se bort fra at det kunne dreie seg om narrestreker og hallusinasjoner. Men en kunne likevel være fristet til å spørre: Hadde virkelig alle de underlige syn som folk hadde hatt, en slik prosaisk årsak? Eller fantes det noen ekte «flygende tallerkener», luftfartøyer som vitenskapsmennene ikke kunne gi noen forklaring på?