Hva «tallerkenene» viste seg å være
PÅ GRUNN av alle de spekulasjoner som de «flygende tallerkener» ga næring til, følte de amerikanske myndigheter seg tvunget til å sette i gang en offentlig undersøkelse. Ettersom de ønsket å holde fiendtlige luftfartøyer utenfor landet, ble oppgaven gitt til flyvåpnet. Det ble satt i gang et prosjekt under ledelse av en offiser som var forpliktet til å ta imot rapportene og sørge for at de nødvendige undersøkelser ble foretatt. Prosjektet fikk først navnet «Project Sign», deretter «Project Grudge» og til slutt «Project Blue Book».
I løpet av 18 år ble over 10 000 tilfelle kartotekført. En regnet med at 94 prosent av disse kunne ha naturlige årsaker. Det ble dessuten sagt at de resterende seks prosent ikke utgjorde noen trusel mot landets sikkerhet.
Det amerikanske flyvåpen anså seg derfor som ferdig med oppgaven. Men noen oppfattet det slik at de seks prosent som ikke ble forklart, ikke kunne forklares, og de som mente at jorden hadde fått besøk fra andre planeter, pekte på disse som et bevis for sine teorier. Og det måtte naturligvis innrømmes at det ikke kunne bevises at 600 — eller for den saks skyld seks — personer som mente å ha sett en «flygende tallerken», tok feil fordi 9400 andre hadde sett noe annet som de trodde var en «flygende tallerken», men som ikke var det.
En grundigere undersøkelse
Slik var situasjonen fram til 1966, da Colorado universitet fikk i oppdrag å foreta vitenskapelige undersøkelser av UFO’ene, Undersøkelsene ble ledet av dr. Edward U. Condon, en høyt ansett fysiker som tidligere var amerikansk justerdirektør, og som også har vært formann for det amerikanske fysiske selskap og den amerikanske forening til vitenskapens fremme. En rekke vitenskapsmenn ble overtalt til å slutte seg til en stab av eksperter som skulle ta seg av de forskjellige sider av undersøkelsen, og i løpet av en toårsperiode ble det bevilget en halv million dollar til prosjektet.
En rapport om dette prosjektet ble framlagt i begynnelsen av 1969 i en bok på 965 sider. Boken er full av vitenskapelige opplysninger om observasjoner av «flygende tallerkener» og teorier som er blitt framsatt i den forbindelse, og berører hver eneste side av saken.
Det var 59 observasjoner som ble undersøkt, blant annet noen av de mer sensasjonelle observasjonene som før ble studert i forbindelse med «Blue Book»-prosjektet. Undersøkelsen tilveiebrakte utvetydige beviser for at det overveiende flertall av meldinger om «flygende tallerkener», om ikke alle, var basert på misforståelser, og at det var kjente gjenstander folk hadde sett.
Stjerner og planeter
Mange mennesker, særlig blant dem som bestandig har bodd i byer, er lite kjent med stjernene. Noen er ikke klar over at stjernene i likhet med solen og månen går opp og går ned. Venus, vår nærmeste naboplanet, er vekselvis en aftenstjerne, som går ned etter solens oppgang, og en morgenstjerne, som går opp før daggry. Den er så klar at den kan ses ved høylys dag. I tider da det har vært mye snakk om «flygende tallerkener», har en ofte kunnet se folk stå samlet i grupper på gatehjørnene og stirre opp på en ørliten, hvit flekk på himmelen. De fleste av dem har ikke vært klar over at det har vært planeten Venus de har stått og sett på, og at den har vært der i hele deres liv.
Når Venus går opp eller går ned en stille natt, kan rolige lag av varm og kjølig luft forårsake en luftspeiling, slik at planeten virker enda klarere og til og med bryter lyset i forskjellige farger. Og hva har det ført til?
En bonde i Colorado meldte i 1967 at han flere ganger hadde sett en «flygende tallerken» lande tidlig om kvelden noen kilometer vest for huset hans. Gjennom kikkert hadde han sett en kuppelformet bygning som var like stor som et toetasjes hus, og som hadde rekker med vinduer hvor det lyste.
I en amerikansk by kom det senere samme år meldinger om at en UFO gikk opp tidlig om morgenen fra et sted bortenfor elven øst for byen, og dette fikk en patruljerende politibil til å foreta nærmere undersøkelser. Politifolkene fikk øye på det mystiske fartøyet og tok opp forfølgelsen, men de klarte ikke å holde tritt med det. Da de hadde gitt opp og var på vei tilbake til byen, fortalte de, kom UFO’en tilbake og forfulgte dem. Til slutt var avstanden mellom den og bilen bare 150 meter, og UFO’en lyste opp bilen med et lys som var så kraftig at de kunne se hvor mye klokken var. Morgenen etter var en rekke politibiler fra nabobyene med på jakten, og en prøvde til og med å innhente den flyktige gjesten ved hjelp av et fly, men alle forsøk var mislykket.
Og hvordan gikk det da disse tilfellene ble gransket nærmere? Jo, det viste seg at alle disse meldingene, som var kraftig utbrodert med spennende og fantasifulle detaljer, skyldtes at folk hadde sett planeten Venus, som befant seg i sin bane hele 50 millioner kilometer borte. Jupiter, Saturn og noen av de klareste fiksstjernene har også vært årsak til slike meldinger.
Ballonger, fly, fugler
Den amerikanske værvarslingstjeneste sender hvert år opp cirka 100 000 neoprenballonger for å måle vindstyrken. De er synlige helt opp til 6000 meters høyde og blir ofte tatt for å være UFO’er. Større ballonger av polyetylen blir også brukt til å føre teleskoper og måleapparater for kosmisk stråling opp til en høyde av 30 000 meter. De er mellom 30 og 120 meter i diameter og kan tydelig ses fra jorden. De er særlig synlige ved skumringstider, når de reflekterer det sterke sollyset mot en stadig mørkere himmel.
I 1948 hadde folk flest ikke kjennskap til slike ballonger, og en mener at det var en av dem piloten i Kentucky forfulgte. Han kunne ikke komme opp i samme høyde som den hans mål befant seg i. I opphisselsen har han tydeligvis gått for høyt opp og mistet bevisstheten i den tynne luften, slik at han mistet kontrollen over flyet.
En annen type UFO’er er fly som følger en bane som iakttageren ikke er kjent med. Særlig om kvelden og om natten, når flyene har landingslysene på, og når de er så langt borte i vindens retning at motorene ikke kan høres, er det ikke alltid så lett å se at det er fly. Hvis et fly går ned i retning av iakttageren, kan det se ut som om lysene står stille, men så plutselig forsvinner idet flyet snur i retning av flyplassen. Nattlige bensinfyllingsøvelser i nærheten av en flybase i California ga støtet til vedvarende rykter om UFO’er blant dem som bodde i nærheten.
Til og med fugler er blitt klassifisert som UFO’er. Det var fugler som ble filmet ved Tremonton.
Meteorer og satellitter
Når store meteoritter i rommet kommer inn i jordens atmosfære, deler seg og brenner opp, blir det dannet ildkuler. En klynge av slike kuler passerte over Ontario og den østlige del av De forente stater 9. februar 1913. Det skal ha vært et imponerende og iøynefallende syn. I 80 kilometers omkrets så folk en gruppe skinnende lys som sakte beveget seg over hodet på dem. Mange trodde at lysene skrev seg fra et kjempemessig luftskip. Den veldige variasjonen i beretningene, de feilaktige angivelsene av høyde og hastighet og de fantasifulle beskrivelsene av de «bygninger» som etter sigende omga lysene, hadde mye til felles med vår tids meldinger om «flygende tallerkener».
I de senere år er det blitt dannet ildkuler når satellitter eller de rakettene som blir brukt til å skyte dem ut i rommet, faller inn i atmosfæren og brenner opp. Det var dette som skjedde 3. mars 1968, da en russisk satellitt kom tilbake til jorden etter at det ikke hadde lykkes å bringe den ut av parkeringsbanen. Hundrevis av mennesker mellom Kentucky og Pennsylvania var vitne til dette. De så stykker av satellitten komme farende i samme bane og ta fyr idet de støtte sammen med atmosfæren 130 kilometer oppe i luften. Men det som de sa at de så, viste hvor lett det er å se for seg en bygning i forbindelse med en rekke lys, og hvor feil en kan ta med hensyn til avstanden og hastigheten. Mange av dem som meldte at de hadde sett en UFO, beskrev lysrekkene som vinduer på et vingeløst flyskrog eller en tallerkenformet gjenstand. Noen mente at lysene var mellom 1000 og 1500 meter oppe. Andre sa at de var like over tretoppene. Piloter anslo imidlertid at høyden var mellom 10 000 og 20 000 meter.
Slike meldinger viser hvor begrenset menneskenes oppfattelsesevne er. Når vi ser noe som vi ikke kan identifisere, bevege seg i luften, er det ikke mulig for oss å avgjøre hvor stort det er, hvor langt borte det er, eller hvor fort det beveger seg. På 150 meters avstand ser en tallerken med en diameter på 15 centimeter like stor ut som en ballong med en diameter på 30 meter på 30 000 meters avstand. Et fly i 1500 meters høyde som har en hastighet på 300 kilometer i timen, kan se ut til å bevege seg like fort som en satellitt i 160 kilometers høyde som har en hastighet på 30 000 kilometer i timen. Hvis vi ikke vet hvor stor gjenstanden er, nytter det ikke å prøve å beregne hastigheten eller avstanden.
Radar og fotografier
Mange radaroperatører har meldt at de har sett UFO’er. Men når en undersøker disse uventede ekkoene, finner en at det er en lang rekke virkelige ting som kan forårsake glimt på radarskjermen. Foruten fly kan både ballonger, fugler og insekter, regn, hagl og meteorer gjøre det. Uønskede ekkoer kan også forårsakes av lysreflekser og luftspeilinger, for radiobølger blir i likhet med lysbølger avbøyd når de passerer gjennom varme luftlag. Feil ved utstyret kan også spille inn. Det faktum at det likevel er tilfelle som det ikke har latt seg gjøre å forklare, tyder på at radarapparatene noen ganger oppfører seg på måter som en ikke fullt ut forstår. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at hvert eneste falskt ekko skriver seg fra et romskip.
Noen av de mest kjente historiene om «flygende tallerkener» har vært ledsaget av fotografier. En skulle kanskje tro at et fotografi er det beste bevis en kan framlegge. Men i forbindelse med UFO’ene har dette ikke vist seg å være riktig.
I så å si hvert eneste tilfelle hvor fotografen har vært villig til å la negativene bli undersøkt, har det vist seg at de ikke støtter historien. På noen av de ikke altfor imponerende bildene skyldtes lysflekkene på filmen reflekser. Andre skrev seg fra feil på filmen eller ved framkallingen.
De fleste av de bildene som ser troverdige ut, viste seg imidlertid å være bedrag. Det er en enkel sak å henge en skivelignende gjenstand foran et fotografiapparat i en tynn tråd som ikke vises på bildet. En kan også kaste en skive foran apparatet akkurat idet bildet blir tatt. Noe som kan vise at det er en forfalskning, er skivens skarphet i forhold til ting som befinner seg i forskjellige avstander på bildet. En kan også se det på kontrastene, som er større mellom gjenstander nær apparatet enn mellom gjenstander lenger borte. Forholdet mellom lys og skygge kan også være avslørende. På et berømt fotografi fra Brasil kan en for eksempel se en «tallerken» som blir opplyst fra venstre side, mens lyset faller fra høyre side på trærne nedenunder. Ofte blir det lagt fram en rekke fotografier for å vise hvor hurtig en UFO har passert. Men når bildene ikke er nummerert i den rekkefølge som det blir sagt at de ble tatt i, og når skyggene på bildene viser at noen av dem er tatt med flere timers mellomrom, kan en ikke godta dem som bevis for noe som helst.
Konklusjoner
Hvilke slutninger kan en så trekke etter at en stab av eksperter i to år har foretatt vitenskapelige undersøkelser av UFO-fenomener? For det første kan en fastslå at det store flertall av meldingene dreier seg om de samme slags ting som dem som ble nevnt i forbindelse med «Blue Book»-prosjektet, nemlig planeter, fly, ballonger, meteoritter og luftspeilinger.
De mer grundige undersøkelser som er blitt foretatt, har også klargjort hvordan sansene kan spille folk et puss. De har for eksempel gjort det klart at det at folk har sett alminnelige gjenstander på himmelen under litt uvanlige forhold, har ført til at de har mistydet det de har sett. Når de så har skullet fortelle historien videre, har den vært sterkt overdrevet, og i avisene er den blitt ytterligere overdrevet. Til slutt er det blitt til at romskip med små, grønne marsboere om bord har landet. Teknisk analyse av fotografier som en tidligere mente ikke lot seg forklare, har oppklart noen av de mest fryktinngytende meldinger om UFO’er. De resterende meldinger som det ikke var noen forklaring på, viste seg for en stor del å være ubekreftede rykter og uklare beretninger, som det ikke var bryet verdt å avsløre.
Som en oppsummering kan en si at en kunne gi en naturlig forklaring på alle så nær som noen ganske få av de tilfellene som ble undersøkt. Ikke engang de tilfellene som ikke lar seg analysere, gir noe grunnlag for den teori at folk fra andre planeter holder øye med oss. Disse undersøkelsene har for øvrig vært til nytte. Ved hjelp av dem har vi fått en mer systematisk kunnskap om mange atmosfæriske fenomener, både vanlige og mer sjeldne, samtidig som det er blitt vist at en ikke bør feste altfor stor lit til menneskers antagelser og opplysninger.
Det ble ikke sagt noe om at undersøkelsene skal fortsette, slik vitenskapsmennene så ofte gjør når de har framlagt en rapport. Faktum er at de «flygende tallerkener» hovedsakelig var psykologiske fenomener, og at de hadde sin rot i den sterke utrygghetsfølelse som menneskene har nå i denne kritiske tiden. De gjorde det mulig for en stund å komme bort fra de virkelige problemer som overvelder menneskene. Det er imidlertid blitt slått fast at de «flygende tallerkener» hverken utgjør noen trusel om utryddelse eller noe håp om frelse.
Mange mennesker fulgte de tallrike rapportene om «flygende tallerkener» med stor interesse. Men hvor mye viktigere er det ikke å følge med i de begivenheter som nå finner sted over hele jorden, og forstå betydningen av dem — den tiltagende lovløsheten, det moralske sammenbrudd, de hyppige jordskjelvene og opprørene og urolighetene! Hvorfor det? Jo, fordi de som har foretatt en grundig undersøkelse av Bibelens profetier, er overbevist om følgende: De verdensbegivenheter som har funnet sted siden den første verdenskrigs utbrudd, er en oppfyllelse av Bibelens profetier og viser at vi lever i de «siste dager» for denne tingenes ordning, og at store, verdensomfattende forandringer er nær forestående. — Matt. 24: 3—21; 2 Tim. 3: 1—5.
Disse uttalelsene er ikke et produkt av menneskers fantasi. Hele skaperverket vitner om at det finnes en mektig Skaper, som har en hensikt med jorden og menneskene. Og hans Ord, Bibelen, viser at det er hans hensikt å gjøre ende på ondskapen for bestandig og innføre en rettferdig, ny ordning. (2 Pet. 3: 13; Jud. 14, 15) Bibelens profetier er ikke noe som en må skyve til side som rykter eller fantasifostre. De har aldri slått feil. Synes du ikke det ville være forstandig å undersøke disse tingene, som er så nøye forbundet med dine muligheter for å oppnå evig liv i lykke? Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg med å foreta disse undersøkelsene.