Mango — en velsmakende frukt
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Mexico
DE SOM har besøkt et tropisk eller subtropisk land har uten tvil stiftet bekjentskap med den velsmakende frukten mango. Har du noen gang spist mango? Hvis ikke du har besøkt et av de land hvor den vokser, er det lite sannsynlig, for den egner seg ikke til å bli eksportert. Men for å gi folk en liten idé om hvordan den smaker, er den blitt beskrevet som en kombinasjon av fersken, aprikos, ananas og jordbær.
Første gang du smaker denne nyreformede, gylne frukten, vil du kanskje ikke være helt enig i det. Noen har sagt første gang de har smakt den: «Uff! Den smaker som terpentin!» Ettersom det er en aromatisk frukt, kan den når smaken er særlig sterk, minne litt om terpentin. Men det er heller ikke alle som liker spinat, russisk kaviar og fransk champagne første gang de smaker disse tingene. En må først få smaken på dem.
Ettersom mangoen er så velsmakende, har det oppstått en rekke uttrykk som det er blitt vanlig å bruke, og som framhever visse trekk ved mangoen. For eksempel: «For en mango!», som betyr: «For en skjønnhet!» Et annet uttrykk er: «Gråt ikke; sug på din mango!», noe som skal være en oppfordring til å gjøre noe hyggelig som vil hjelpe en til å glemme sine vanskeligheter.
Denne deilige frukten vokser på trær, vakre trær med et tett, mørkegrønt løvverk. Disse trærne er vanligvis mellom 12 og 15 meter høye, men en vet om noen som er blitt nesten 28 meter høye. Podede mangotrær kan bære frukt etter to eller tre år, ellers går det fem år før et nyplantet tre bærer frukt. Første gang vil en kanskje bare høste omkring 150 mangoer, men når treet har nådd sin største yteevne, kan det bære så mange som 5000 frukter eller enda flere. For at en skal oppnå de beste resultater, blir trærne plantet med omkring 18 meters mellomrom. De smale, mørkegrønne bladene kan bli 30 centimeter lange. Blomstene er små og rosafargede og vokser i små klaser i enden av greinene.
Det finnes mange forskjellige slags mangoer. Ja, bare i India har en beskrevet så mange som 500 forskjellige slag. De kan være på størrelse med et eple eller med en frukt som veier så mye som halvannet kilo. Fargen varierer også. Frukten er dekket av en tynn, læraktig hinne. Inne i mangoen ligger det en stor, flat kjerne, som er nesten like lang som selve frukten og omgitt av et tykt skall. Noen liker å riste mangokjernene og spise dem. Mangoens fruktkjøtt kan variere i konsistens. I dårlige kvaliteter vil en finne mange seige trevler i fruktkjøttet. En god kvalitet av frukten er så myk at den kan spises med skje.
Mexico er et land som er velsignet med mange, deilige frukter. På de store torgene finnes det hundrevis av fruktstander hvorfra det blir solgt ananas, aprikoser, ferskener, epler, druer, meloner, pærer, grapefrukt, appelsiner, mandariner, bananer, fikener og en mengde forskjellige slags bær. Men når Manila-mangoen er på sitt beste, fra mai til august, er hele torget fullt av denne gylne frukten.
Mangoens historie
Det ser ut til at mangoen opprinnelig vokste vilt i den sørøstlige delen av Asia. Den kom til Amerika en gang i det 18. århundre. I 1900 innførte De forente staters regjering indonesiske og filippinske sorter, som er populære fordi de for en stor del er fri for trevler, og de trives godt i den sørlige delen av Florida. Manila-mangoen er sterkt etterspurt. Den har gult skinn, deilig, mykt fruktkjøtt og en meget tynn kjerne — noe som alt sammen er en stor fordel når den skal selges.
På nordvestkysten av Mexico finnes det mange forskjellige mangosorter som er blitt krysset med andre frukter for å frambringe et enda større utvalg. En kan for eksempel få ananas-mango, fersken-mango og så videre. I den sørlige delen av Mexico finnes det en mangosort som kalles petacón, og som er på størrelse med en stor eggplante og veier omkring et halvt kilo. En annen mangosort er den meget velsmakende paradis-mangoen, som vokser i nærheten av Acapulco, og som er nokså lik petacón, men som har en mer tiltalende farge, en blanding av sterke høstfarger.
Hvis du har spist en fersken med skinnet på, vil du ha en liten idé om hvilke problemer du står overfor hvis du ønsker å spise en mango på samme måte. Noen voksne og de fleste barn ser etter at de har spist en mango på denne måten, ut som om de har vasket ansiktet med frukten. For å unngå dette har en laget spesielle gafler, og noen er blitt så dyktige til å bruke dem at de ikke får så mye som en eneste dråpe mangosaft i ansiktet eller på tallerkenen. Å kunne gjøre dette er en kunst. Mangoer kan naturligvis også spises sammen med iskrem, ferske eller hermetisert. Og det er ikke umulig at folk snart kommer til å be om å få en mango-split i stedet for banan-split.
En kan kjøpe denne frukten i kilovis, i pakker på fire-fem stykker og i hele kasser. Når en kjøper en hel kasse, får en mangoer i alle størrelser. Under innhøstningen er prisene meget rimelige, og mangoen er da en populær dessert. Det er ikke bare på torgene det selges mango. En kan se selgere komme balanserende med kasser fulle av deilige mangoer og stille seg opp ved gatekryssene for å forsøke å gjøre de kjørende interessert i sine velsmakende varer.
Selv om mangotreet ikke hadde båret frukt, ville det likevel ha vært populært, for det er både dekorativt og gir god skygge. Både barken og kvaen har helbredende virkninger. Som tømmer er mangotreet ikke så populært, for det har lett for å råtne. Ettersom det ikke tåler frost, kan det bare vokse i tropiske og subtropiske områder. Det sies at menneskene i visse deler av Asia har dyrket dette treet i minst 4000 år.
Se for deg et 15 meter høyt, voksent mangotre som bugner av tusenvis av gylne mangoer som stikker fram mellom de mørkegrønne bladene! Bringer ikke dette tankene hen på begynnelsen til menneskenes historie da «Gud Herren lot trær av alle slag vokse opp av jorden, prektige å se til og gode å ete av»? (1 Mos. 2: 9) På hvilken omtenksom måte har ikke den store Skaper sørget for å dekke menneskenes behov! Solskinn og regn og alle de andre tingene som må til for å frambringe velsmakende føde, er noe av det han har sørget for. Den velsmakende mangoen hører også med til de utallige frukter han har tilveiebrakt for å glede menneskene.