Leveren synger ut
DU TENKER sannsynligvis ikke noe særlig på meg. Du er nok av og til opptatt av hjertet ditt og lungene dine, men meg, leveren din, ofrer du sikkert sjelden en tanke. Mange mennesker vet lite om hva jeg gjør.
Visste du at du ville være død innen et døgn hvis jeg skulle slutte å virke? Jeg utfører langt flere og mer kompliserte oppgaver enn dine best kjente organer — hjertet og lungene.
Jeg mener ikke å skryte, men jeg utfører så kompliserte oppgaver at en farmasøytisk bedrift ville måtte bygge en kjempefabrikk for å kunne klare selv noen av de enkleste av dem. Mine vanskeligste oppgaver ville den ikke klare i det hele tatt.
Jeg har i virkeligheten over 500 forskjellige oppgaver — i det minste er det så mange som er kjent. Men menneskene oppdager stadig nye ting som jeg gjør. Jeg produserer over 1000 forskjellige enzymer, som muliggjør alle de kjemiske reaksjonene jeg har ansvaret for. Hvis jeg skulle unnlate å utføre en av mine oppgaver, ville du bli syk og dø. Til og med mine mindre plikter er av stor betydning for ditt ve og vel.
Jeg har en andel i praktisk talt alt det du og de andre organene i kroppen din gjør. Jeg spiller en viktig rolle i forbindelse med fordøyelsen, hjernevirksomheten, musklenes styrke, blodets beskaffenhet og hjerteslagene. Jeg kjenner deg godt. Synes du ikke at du burde bli litt bedre kjent med meg? Det er bare hvis du drar omsorg for meg, at jeg kan gjøre det samme for deg.
Beliggenhet og størrelse
Først og fremst lurer du kanskje på hvor jeg ligger. Jeg er godt skjult og ikke så lett å oppdage. Jeg slår ikke, slik som hjertet. Du kan heller ikke merke at jeg utvider meg og trekker meg sammen, slik som du kan merke at lungene gjør det. Så selv om jeg er det største organet i kroppen og veier halvannet kilo, er det mange som ikke vet hvor de skal finne meg.
Jeg ligger øverst til høyre i bukhulen. Men jeg brer meg ganske godt utover! Jeg er cirka 30 centimeter lang, og deler av meg er mellom to og sju centimeter tykke. Hos mannen når toppen av meg halvveis opp i brystkassen, og jeg strekker meg helt ned til de nederste ribbeinene.
Jeg ligger således godt beskyttet innenfor ribbeinene. Den øvre delen av meg blir overlappet av lungene, mens min underste del overlapper tarmene og magesekken. Du har kanskje opplevd at en lege har presset fingertuppene oppover på innsiden av de høyre ribbeinene. Da har han sannsynligvis prøvd å finne meg.
Min beliggenhet er ypperlig. Jeg ligger ikke bare godt beskyttet, men er også nær de andre organene. Dette må sies å være ideelt, for de er for en stor del avhengige av meg for å kunne funksjonere.
Hovedkontrollsenter
Se for eksempel på hjertet. Jeg regulerer blodtilstrømningen til det. Hvis blodstrømmen skulle bli for stor, svulmer jeg opp og suger til meg det overflødige blodet, som kunne ha ført til at hjertet ble overbelastet. Så sender jeg blodet ut igjen litt etter litt, etter hvert som hjertet kan ta hånd om det. Jeg er faktisk en svamp, og jeg kan suge til meg opptil halvannen liter blod, men noen ganger inneholder jeg mye mindre blod.
Jeg er sterkt interessert i den maten du spiser. Fra magesekken går maten videre til tarmene, hvor den nedbrytes, og nyttige stoffer blir sendt ut i blodomløpet. På grunn av min beliggenhet kommer disse stoffene først til meg. De kommer gjennom den store portvenen, som står i forbindelse med nettverket av tarmvener.
Portvene er et passende navn på denne venen. Den tjener som en «port» som næringsstoffene må passere før de når ut til vevene i kroppen. Og ettersom portvenen fører inn i meg, kan jeg føre kontroll med alle disse stoffene og gi dem en form som kroppens celler kan nyttiggjøre seg.
På grunn av min strategiske beliggenhet kan jeg også beskytte deg mot skadelige bakterier som blir absorbert i portveneblodet. Jeg har en type endotelceller som opptrer som renovasjonsceller. De fanger, oppsluker og ødelegger bakteriene etter hvert som disse passerer gjennom meg. Hvis jeg ikke ga deg en slik beskyttelse, kunne det oppstå en alvorlig infeksjon et eller annet sted i kroppen din.
Jeg beskytter deg også mot andre giftige stoffer, for eksempel mot koffein og forskjellige medikamenter. Hvis du sprøytet slike stoffer inn i de utgående blodårene mine, som fører til hjertet, ville du dø i løpet av noen minutter. Men ettersom slike stoffer alltid må passere gjennom meg først, kan jeg beskytte deg.
Hvor effektiv jeg er, ble vist ved et eksperiment som ble foretatt med hunder. To hunder ble innsprøytet den samme dose gift, den ene i en vanlig åre og den andre i portvenen. Den første hunden døde, men den andre tok ingen skade. Leveren hadde uskadeliggjort giften. Ja, giftdosen måtte fordobles mange ganger før den andre hunden ble berørt av den. Dette illustrerer hvor stor betydning jeg har som giftkontrollsenter.
Noen av de stoffene kroppen din produserer, er så giftige at de kunne ta livet av deg. Visste du det? Hvis du løper opp en trapp eller mosjonerer på annen måte, forbrenner musklene dine glukose, et brennstoff som kroppen benytter, for å produsere energi. I forbindelse med denne prosessen danner musklene melkesyre, som ville forgifte hele organismen hvis den fikk samle seg i vevene. Men jeg kommer deg til unnsetning og omdanner melkesyren til et stoff som kan nyttiggjøres som brennstoff en gang til.
Når kroppens celler forbrenner protein, blir det hele tiden dannet ammoniakk. Ammoniakken blir absorbert i portveneblodet og kommer inn i meg. Hvis den fikk samle seg i kroppen din, ville du dø. Men jeg passer på deg. Jeg omdanner ammoniakken til urinstoff og sørger for at det blir ført til nyrene og skilt ut.
Jeg regulerer også ditt forråd av hormoner og sørger for at det hele tiden er i balanse. Altfor mange hormoner fra skjoldkjertelen kunne skade deg. Jeg ødelegger det farlige overskuddet. Jeg beskytter deg dessuten mot overskudd av adrenalin og kjønnshormoner.
Nå forstår du kanskje at jeg er det mest allsidige organet du har, og kroppens viktigste kontrollsenter. Det er først og fremst i meg at næringsstoffene og andre stoffer som er nødvendige for ditt ve og vel, inngår forbindelser og utveksles, nedbrytes og lagres.
Et uovertruffent laboratorium
Tenk deg å ha ansvaret for flere hundre kjemiske prosesser, hvorav noen er utrolig kompliserte, og likevel sørge for at alt virker som det skal, og til rette tid! Det er det jeg gjør. Jeg produserer stoffer som kroppen trenger, når den trenger dem. Men på grunn av de mange og kompliserte biokjemiske reaksjonene som dette omfatter, må enhver beskrivelse av mine prosesser bli sterkt forenklet.
Jeg mottar for eksempel sukker gjennom portveneblodet i form av glukose. Dette stoffet tjener som brennstoff for kroppen. Men hvis det kom for mye av det ut i blodomløpet, ville du falle i koma og dø. Jeg sørger derfor for at det ikke skjer.
Hvis det er nok glukose i blodet, omdanner jeg det overskuddet jeg får, til glykogen. Det er en kompakt form av glukose som er ypperlig egnet til lagring. Glukosen ville nemlig ta altfor stor plass. Etter hvert som kroppen i løpet av dagen trenger brennstoff, omdanner jeg glykogenet til glukose igjen og slipper det ut litt etter litt. En lege skriver at denne prosessen «innbefatter en rekke kompliserte hendelsesforløp som er nøye forbundet med hverandre og blir kontrollert av enzymer». For meg er det imidlertid en enkel og dagligdags prosess.
Videre mottar jeg aminosyrer som er proteinfragmenter som er blitt dannet av enzymene i tarmene. Hvis jeg skulle sende dem videre i den form jeg mottar dem, ville de være like dødelige som blåsyre! Derfor «foredler» jeg dem og omdanner dem til en type proteiner som kroppen kan bruke til å bygge vev av.
Jeg produserer også fibrinogen og protrombin, som får blodet til å koagulere. Hvis du ikke hadde disse stoffene i kroppen, ville du forblø av et lite kutt i fingeren! Samtidig produserer jeg heparin, som forhindrer at blodet blir for tykt. En lege sammenlignet disse to prosessene med det å framstille atombomber og lunter på samme tid uten at det skjer et uhell eller en eksplosjon. Du kan være takknemlig for at ikke noe går i surr for meg!
Et annet stoff jeg lager, er albumin. Det forhindrer at væske siver ut fra blodkarene og inn i omkringliggende vev. Og for å gjøre deg mer motstandsdyktig overfor smittsomme sykdommer produserer jeg globulin, som inneholder antistoffer.
Et annet av mine forunderlige produkter er galle — en bitter, gulgrønn væske. Jeg produserer den uten stans — opptil en liter om dagen — og drypper den ned i galleblæren, hvor den blir lagret. Det er fantastisk å tenke på hva denne væsken består av. Hvert sekund er det for eksempel ti millioner av de røde blodlegemene som går til grunne. Idet de passerer gjennom meg, skiller jeg dem ut og tar meg av de avfallsproduktene som kan brukes ved oppbyggingen av nye blodlegemer. Noe av avfallet bruker jeg til galleproduksjonen.
Ved hjelp av gallen driver jeg ut uønskede stoffer av kroppen. Gallen går ned i tarmene og derfra ut av kroppen.
Men gallen er også av stor betydning for fordøyelsen av fett som kommer inn i tarmene når du spiser. Den har dessuten en andel i oppsugningen av fettpartikler og vitaminer fra tarmkanalen til blodet. Jeg produserer og leverer altså galle til tarmkanalen, slik at viktige næringsstoffer kan bli frigjort og sendt tilbake til meg med blodet.
Når jeg er ferdig med å bearbeide næringsstoffene, hender det at jeg straks sender dem ut i blodomløpet. Dette næringsfylte blodet går så til hjertet, og derfra blir det pumpet ut til hver eneste celle i kroppen. Men hvis kroppen ikke trenger disse næringsstoffene med en gang, lagrer jeg dem for senere bruk. De stoffene jeg lagrer mest av, er sukker, fett, proteiner, vitaminer og jern. Jeg sender dem så ut etter hvert som det blir behov for dem. Jeg kan også omdanne ett næringsstoff til et annet — sukker til fett og fett til sukker — alt etter hva kroppen din trenger.
Gi æren til den rette
Jeg er sikker på at du er imponert over alle de kompliserte prosessene jeg tar meg av. Men du må endelig ikke tro at du nå har fått fullstendig overblikk over hva jeg gjør. Du har bare fått et lite innblikk i hvilket mesterlig organ jeg er. Jo mer folk lærer om meg, jo mer forundret og imponert blir de.
Men det er ikke jeg som skal ha æren. Jeg har ikke skapt meg selv. Og du har så visst ikke skapt meg! Ikke engang de dyktigste forskere på det medisinske område forstår hvordan alle mine kjemiske prosesser foregår.
Det skulle derfor være innlysende at det er den Høyeste, Skaperen, som har frambrakt meg — han som har dannet hele menneskekroppen slik at den funksjonerer på en forunderlig harmonisk måte. Som bibelskribenten sa under inspirasjon: «Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, og ikke vi selv.» (Sl. 100: 3) Han har skapt meg også!
Du kan samarbeide
Har du respekt for de ting Gud har skapt? Jeg håper det, for da vil du ikke misbruke meg. Det er svært nedstemmende å se hvordan mange av mine artsfeller blir misbrukt av sine eiere. Visste du at i 1967 var det nesten 28 000 mennesker bare i De forente stater som døde av levercirrhose eller skrumplever? Det er en sykdom som ødelegger levercellene og erstatter dem med ubrukelig arrvev.
Og hva er det som forårsaker cirrhose? For mye alkohol er en viktig faktor. Jeg omdanner alkohol til karbondioksyd og vann og forhindrer at det samler seg opp dødelige doser alkohol i blodet. Men når en person daglig konsumerer store mengder alkohol, blir det for mye for leveren. Den skrumper inn og blir hard og full av knuter. Hvis det ikke blir gjort noe for å stanse denne utviklingen, vil resultatet bli døden.
Dette betyr ikke at jeg er et ømtålig og skrøpelig organ. Slett ikke! Min evne til regenerasjon er helt enestående. Hvis en del av meg skulle bli fjernet — ja, opptil 80 prosent eller enda mer — ville jeg kunne fortsette å funksjonere som vanlig, helt til jeg hadde vokst ut igjen. I løpet av noen få måneder ville jeg ha oppnådd normal størrelse igjen.
Jeg er imidlertid avhengig av samarbeid fra din side for å holde meg selv frisk og for å holde deg frisk. Mitt største krav er et likevektig kosthold og sunn mat. Det betyr at du må spise mat som inneholder de grunnleggende næringsstoffer — karbohydrater, fett og proteiner. Jeg trenger særlig proteiner, for de inneholder den rette mengde av alle de viktige aminosyrene. Egg, kjøtt, fjærkre og fisk er en viktig kilde til dette.
Min største fiende er antagelig for mye av gal slags mat. Du kan ikke vente at jeg skal holde meg frisk, hvis du lever på kaker og mat som inneholder lite næring. Jeg kan heller ikke funksjonere som jeg skal, hvis du legger for mye på deg eller ikke får den nødvendige mosjon.
Ønsker du å være sunn og frisk? Da må du huske at jeg beskytter deg mot mange sykdommer. Ta derfor godt vare på meg, så skal jeg ta godt vare på deg.