Tarmene — en forunderlig kjemisk fabrikk

SETT deg godt til rette i stolen og bli med oss på en tenkt omvisning i en av verdens mest interessante kjemiske fabrikker. Omvisningen er helt gratis, og du vil lære mye av den. Den vil ikke ta lang tid — bare mellom ti og 20 minutter, alt etter hvor hurtig du kan tilegne deg opplysningene.

Menneskene har bygd mange slags hel- og halvautomatiske kjemiske fabrikker hvor alle slags råstoffer blir behandlet og foredlet. Ingen av disse kan imidlertid måle seg med den fabrikken du nå skal bese. Dens enkle konstruksjon, de mange kompliserte reaksjonene som finner sted i den på én gang, dens store kapasitet, dens evne til å holde seg selv ved like og dens nærmest fullkomne automatisering er ting som biokjemikerne aldri slutter å undre seg over.

Denne ualminnelige kjemiske fabrikken er anbrakt i bukhulen din. Den består av en cirka ni meter lang kanal, som med rette er blitt omtalt som «livets kanal».

Denne kjemiske fabrikkens natur tilsier naturligvis at vi ikke kan ta en tur inn i den og se oss omkring, men hvis du studerer diagrammene foran deg, skal vi ta deg med på en tenkt tur.

Idet vi begynner omvisningen, vil vi be deg om å merke deg at den første delen av denne fabrikken kalles tynntarmen. Den har en diameter på mellom to og en halv og fire centimeter og er cirka sju meter lang. Den har de samme målene hos alle voksne, uansett hvor høye de er, og hvor mye de veier. Senere skal vi se på den andre delen av denne kjemiske fabrikken, tykktarmen. Den bærer sitt navn med rette, for dens diameter er gjennomsnittlig dobbelt så stor som tynntarmens. Den er cirka halvannen meter lang. Og tenk på det — den bygningen som huser hele dette kjemiske anlegget, er mindre enn ti kubikkdesimeter stor! Det er også interessant å legge merke til at veggene i denne bygningen kan utvide seg og tilpasse seg gasstrykk som kan forårsake at deler av rørene i anlegget blir dobbelt så tykke som vanlig.

Bestanddelene

La oss nå se litt på «rørene» i denne kjemiske fabrikken. De er ikke laget av metall, men av organiske, elastiske elementer som kan utvide seg, av kjøtt og blod, og de består av fire lag. Det ytterste laget er en tynn hinne, som i virkeligheten er en forlengelse av bukhinnen. Vi kommer så til det neste laget. Legg merke til hvor spesielt det er. Det består av to muskelfiberlag, hvorav det ytre er langsgående og det indre sirkelgående. De muskelfibrene som løper langsetter tarmen, øver ett slags trykk på rørets innhold, mens de sirkelgående muskelfibrene øver et annet slags trykk. De to lagenes virksomhet er koordinert. De motarbeider aldri hverandre, og vi behøver ikke å gjøre noe for å holde operasjonene i gang. Snakk om automatisering! Det er tydelig at denne maskinens Konstruktør, Skaperen, er den som først kjente det begrepet!

Det tredje laget består av løst bindevev som forbinder muskellaget med det innerste laget. Det aller viktigste laget er det fjerde og innerste, som vi nå skal se litt på. Det er en slimhinne som kler innsiden av kanalen. Denne hinnen er spesielt viktig i tynntarmen. Hvorfor det? Jo, den er her slik utstyrt at den på den ene side tømmer fordøyelsessafter ut i kanalen og på den annen side suger opp næringsstoffene og bringer dem over i blodet, som fører dem rundt til alle cellene i kroppen.

Kjemiske funksjoner

Men før vi går videre, vil vi gjerne få si noen få ord om magesekken og dens forhold til tynntarmen. Mange mennesker har en feilaktig oppfatning med hensyn til den rolle magesekken spiller for fordøyelsen av føden og oppsugingen av næringsstoffene. Magesekken bare påbegynner fordøyelsen av proteinene og gjør omtrent ingenting med karbohydratene (stivelse og sukker) eller fettstoffene. Det er bare ytterst små mengder sukker og alkohol som blir oppsugd i magesekken. Enkelte mennesker har til og med klart seg forholdsvis bra etter å ha fått det meste av magesekken fjernet. I slike tilfelle tilpasser denne forunderlige kjemiske fabrikken seg automatisk de nye forholdene. Tynntarmen utvider sin forreste del så den blir lik en pose, og klarer på den måten faktisk å erstatte magesekken.

Det magesekken gjør, er å bearbeide den maten den mottar, slik at den kan bli ytterligere behandlet i tarmene. Ved hjelp av kjemisk og mekanisk påvirkning bryter den ned matpartiklene til de blir til en gråaktig, tyntflytende velling som kalles kymus.

Med jevne mellomrom sender magesekken automatisk noe av denne vellingen gjennom den nedre magemunn (den har også en øvre magemunn). La oss nå se litt på den nedre magemunn. Den forhindrer at kymusen i tarmene strømmer tilbake til magesekken. Fordi mengden av fordøyelsessafter som blir tilført fødeinnholdet i denne kjemiske fabrikken, mer eller mindre tilsvarer mengden av næringsstoffer som blir sugd opp, bevarer kymusen noenlunde den samme konsistens på sin vei gjennom den sju meter lange tynntarmen.

I denne kjemiske fabrikken blir fordøyelsessaftene skaffet til veie ikke bare av det innerste laget av tarmen, men de kommer også fra to andre kilder. Gjennom en utførselsgang fra leveren kommer det galle, som nedbryter fettstoffene. Og gjennom to utførselsganger fra bukspyttkjertelen kommer hovedsakelig tre slags enzymer.a De spiller en viktig rolle for fordøyelsen av proteiner, karbohydrater og fettstoffer. Visse kjertler i denne kjemiske fabrikken nøytraliserer syreinnholdet i kymusen fra magesekken. Det arbeid magesekken utfører, krever nemlig sure omgivelser, mens det arbeid som blir utført i tynntarmen, krever alkaliske omgivelser.

Når maten er blitt fordøyd, må næringsstoffene oppsuges eller absorberes. Ja, fordøyelsen og oppsugingen foregår samtidig uten å gripe forstyrrende inn i hverandre. Oppsugingen foregår ved hjelp av de små framspringene eller tottene som du ser på innsiden av tarmkanalen. De virker som sugepumper. Gjennom dem går de fordøyde proteinene og karbohydratene direkte til blodet. De fordøyde fettstoffene må imidlertid først gjennom lymfen og derfra ut i blodomløpet.

Når kymusen er ferdigfordøyd og omtrent alle næringsstoffene i den er blitt oppsugd, har den kommet fram til enden av denne delen av den kjemiske fabrikken, til slutten på de sju meterne. Men turen slutter ikke her, for her åpner det seg en ventil, og gjennom den kommer vellingen inn i den første delen av tykktarmen, nemlig blindtarmen, som du nå kan se. Etter hvert som vellingen beveger seg videre gjennom tykktarmen, blir vann og forskjellige mineraler oppsugd. Det foregår en betydelig bakterievirksomhet her. Denne virksomheten er absolutt nødvendig for helsen.

Mekaniske funksjoner

For at maten skal kunne fordøyes og oppsuges og bevege seg gjennom hele denne kjemiske fabrikken, trengs det noe mer enn tyngdekraft. Mekaniske funksjoner må også til. Det er her de to muskellagene som vi tidligere har beskrevet, kommer inn i bildet. De blander føden og får den til å bevege seg gjennom tarmen. Så snart noe kymus kommer fra magesekken til tynntarmen, blir noen rytmiske sammentrekninger satt i gang — helt automatisk. Grupper av sirkelgående muskelfibrer som ligger et stykke fra hverandre, begynner å trekke seg sammen og dermed dele kymusen opp i porsjoner. Så slappes disse muskelgruppene, mens andre, som ligger mellom dem, trekker seg sammen. På den måten blir halvparten av hver tidligere porsjon en del av en ny porsjon, noe som fører til at stadig nye deler av kymusens overflate blir utsatt for den kjemiske påvirkning og kommer i berøring med tarmens absorberende overflate. Under normale forhold vil disse sirkelgående musklene automatisk trekke seg sammen og slappes mellom sju og ti ganger i minuttet i cirka en halv time om gangen. Hva skjer deretter?

Da trer det andre muskelsettet automatisk i funksjon. Ved hjelp av langsomme, såkalte peristaltiske bevegelser blir kymusen ført framover, aldri bakover. Når den er blitt ført framover et visst stykke, stanser peristaltikken automatisk, og den rytmiske ledd-delingen, som noen kaller det, blir gjenopptatt. Det tar kymusen mellom to og fire timer å bevege seg gjennom den første, sju meter lange delen av denne kjemiske fabrikken. Med jevne mellomrom vil også den ventilen som fører inn til tykktarmen, åpne seg. Som følge av kraftige, peristaltiske bevegelser, som naturligvis foregår helt automatisk, blir kymusen, som nå er praktisk talt uten næringsstoffer, drevet inn i tykktarmen.

La oss nå se litt på hva som skjer i tykktarmen. Etter hvert som vellingen herfra blir befridd for overflødig fuktighet, blir den drevet framover gjennom tykktarmen ved hjelp av flere peristaltiske bevegelser. Den beveger seg først oppover i bukhulen, så tvers over den og så til slutt nedover i den, helt til det blir gitt signal til at den skal støtes ut av kroppen. Det er hypothalamusen i hjernen som gir dette signalet. Dette er virkelig et imponerende system, synes du ikke?

Når du nå har vært med på denne omvisningen, er du bedre i stand til å forstå hvordan du kan ta vare på din egen kjemiske fabrikk, tarmene dine.

Når noe går galt

Hvis en klarer å unngå slike ting som magesår, infeksjoner som skyldes virus eller parasittormer, og den fryktede sykdommen kreft, hender det sjelden at noe går galt med det enestående fordøyelsessystemet i størsteparten av ens liv. Det er naturligvis en forutsetning at en spiser riktig, sørger for å få nok mosjon og tilstrekkelig hvile og har kontroll over sine følelser.

Et av de mest alminnelige problemer for mange er gassdannelse eller flatulens. Det kan skyldes en alvorlig lidelse eller bare nervøsitet. Det kan imidlertid også skyldes dårlige spisevaner eller det at en spiser mat som gjerne gir luft i magen, for eksempel kål og belgfrukter.

Et annet problem som mange har, særlig de som har stillesittende arbeid, er forstoppelse. Også dette kan skyldes dårlige spisevaner, at en ikke har et likevektig kosthold eller ikke drikker nok vann til at denne kjemiske fabrikken kan fungere som den skal. Det kan hjelpe å spise uraffinerte fødemidler og rikelig med frukt, særlig svisker og fikener, og bladgrønnsaker. I akutte tilfelle vil noen kanskje foretrekke å skaffe seg avføringsmidler på apoteket.

Når noe går galt med denne kjemiske fabrikken, blir resultatet noen ganger det stikk motsatte av forstoppelse, nemlig diaré. Det kan skyldes matforgiftning, virusinfeksjon eller feilaktig kosthold. Et enkelt middel som har vist seg å være effektivt, er te uten noen tilsetning. Et annet middel er eplemos, rå eller kokt, uten noen tilsetning. Noen mener at usøtet druesaft hjelper. Det finnes naturligvis andre midler også.

Ettersom blindtarmsvedhenget er en del av den kjemiske fabrikken, er det også en mulighet for at det skal oppstå betennelse i det, noe som sannsynligvis er den mest alminnelige alvorlige sykdom som oppstår i tarmsystemet. Jo mer måteholdne og sunne levevaner en har, og jo mer regelmessig og normal avføringen er, jo mindre sannsynlig er det at en vil få blindtarmsbetennelse.

Vis verdsettelse

Biologene har brukt mye tid til å utforske denne kjemiske fabrikken, særlig den forreste delen av den, og det er fremdeles mye de ikke forstår. Men vi har lært flere svært interessante ting etter denne korte turen. Én ting er sikkert — automatiseringen og programmeringen av de forskjellige kjemiske og mekaniske funksjonene, som er samordnet til fullkommenhet, kunne aldri ha oppstått ved en tilfeldighet. Dette er et talende vitnesbyrd om at denne kjemiske fabrikken har en meget vis Konstruktør, som er ingen annen enn Skaperen, den allmektige Gud, Jehova. Vi, som har langt større viten om våre organer enn salmisten kong David hadde, har langt større grunn enn han hadde, til å si: «Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.» — Sl. 139: 14; 100: 3.

Vis derfor at du verdsetter den kjemiske fabrikken du har i kroppen. Spis ikke for mye. Det er bedre å gå fra bordet med en følelse av at du kunne ha spist mer, enn å føle deg overmett. Når du spiser for mye, legger du en ekstra byrde på hjertet, leveren, nyrene og andre deler av kroppen, deriblant denne kjemiske fabrikken. Når du spiser for mye, kan du dessuten bli overvektig, noe som også medfører problemer.

Så har vi den psykosomatiske faktor, som vi allerede har vært inne på. Spis ikke i et oppjaget tempo. Bevar et godt humør ved måltidene. Hvorfor skulle familiens medlemmer krangle ved middagsbordet eller snakke om alle dagens vanskeligheter og skuffelser?

Slike skadelige følelser som bekymring, sinne og frykt krever mye energi og kan forstyrre de automatiserte prosessene i magesekken og tarmene. Ja, slike følelser kan gjøre større skade enn et feilaktig kosthold. Det er mye sannhet i det ordspråket som sier at godt humør er som god medisin, mens dårlig humør tærer på kreftene. — Ordspr. 17: 22.

Vår Skaper gjorde et godt arbeid da han frambrakte denne «livets kanal,» hvor forunderlige kjemiske og mekaniske prosesser finner sted. Verdsett den og de andre organene i kroppen din ved å ha et forstandig levesett. Når du gjør det, vil du ha et minimum av ubehag og problemer og sannsynligvis kunne glede deg over god helse og et langt liv. Og så vil vi til slutt bare si at det har vært en fornøyelse for oss å ta deg med på denne omvisningen i vår forunderlige kjemiske fabrikk.

[Fotnote]

[Bilde på side 7]

TYKKTARMEN

TYNNTARMEN

[Bilde på side 8]

De fire lagene i tynntarmen

[Bilde på side 8]

Kymus fra magesekken kommer inn i tynntamrmen gjennom pylorus, nedre magemunn (forstørret ovenfor)

[Bilde på side 9]

Oppsugingen foregår ved hjelp av de ørsmå tarmtottene