Et nytt syn på det å arbeide
HAR du lagt merke til at folks syn på det å arbeide har forandret seg? Du har kanskje lagt merke til det blant mange ekspeditører, særlig i forretningene i de store byene, hvor det ofte ytes dårlig service. Det har sannsynligvis hendt at du har fått varer som det har vært noe i veien med, og det har kanskje til og med hendt at du har latt være å gå tilbake med en vare med feil fordi du har visst at det ville ta altfor lang tid å få byttet den.
På mange arbeidsplasser finner en mennesker som gjerne vil ha lønn, men som ikke ønsker å arbeide eller å utføre arbeidet tilfredsstillende. Likegyldigheten og tendensen til å «ta det lett» blir mer og mer utbredt.
Særlig siden den annen verdenskrig har arbeiderne framsatt krav om høyere lønn og flere goder, men mange er av den oppfatning at arbeidets kvalitet ofte er blitt dårligere og dårligere.
Mange arbeidsgivere sier at arbeiderne simpelthen ikke ønsker å yte en full dags arbeid. Når for eksempel Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn fra tid til annen ønsker å kjøpe visse varer, har det hendt at det er blitt opplyst at det ikke er sikkert at det kan skaffes, ’ettersom alt avhenger av hvorvidt mennene har lyst til å arbeide’.
Mange arbeidere har en likegyldig innstilling. En arbeidsgiver sa: «Da jeg opprettet mitt eget firma, hendte det at jeg fant det nødvendig å be fagforeningen om hjelp. Bare én av ti ansatte viste seg å være en dyktig arbeider. De ønsket simpelthen ikke å arbeide. Jeg var heldig hvis jeg kunne få dem til å arbeide i 15 minutter hver time. Hvis jeg sa dem opp, brydde de seg ikke om det. De kunne heve arbeidsløshetstrygd, eller de sa: ’Pokker ta deg. Vi har foreningen bak oss.’»
En entreprenør i Kentucky uttaler seg i lignende ordelag om det syn mange nå har på det å arbeide: «Mange arbeidere i vår tid er hovedsakelig interessert i to ting: Det klokkeslett da arbeidstiden er slutt, og lønningsdagen. De bryr seg ikke om firmaet eller det firmaet prøver å gjøre.»
Denne arbeidsgiveren kom også inn på det ønsket mange unge har om å få ledende stillinger fort, uten å ville gjøre seg alle de anstrengelser som kreves for at de skal bli dyktige i sitt arbeid. «Vi må stå ved siden av mange av disse unge arbeiderne og vise dem hver eneste ting, ellers vil det ikke bli gjort riktig. Før i tiden arbeidet en gutt sammen med sin far. Når han hadde fått slik opplæring i fire-fem år, visste han hvordan han skulle bruke hodet og hendene. Men noe slikt skjer ikke så ofte nå lenger. Unge menn ønsker stort sett å nå sine mål på en lettvint måte. Men det finnes ikke noen lettvint måte å bli dyktig på eller å trene opp kroppen og sinnet til å gjøre forskjellige ting på.»
Etter å ha tenkt litt over det han nettopp hadde sagt, fortsatte han: «I dag ville jeg foretrekke å ansette en mann på 40 eller mer. Folk av den gamle skole er vanskelige å erstatte.»
Andre har også lagt merke til at mange av de unge i arbeidslivet er av den oppfatning at «arbeid er nødvendig, men ikke ønskelig». Grunnen til dette kan være at mange unge tenker mest på fornøyelser. Foruten at de søker atspredelse og moro, har de lett for å bli distrahert av mennesker omkring dem. De trenger derfor å ha noen til å føre tilsyn med seg. Mange har gode forsetter, men de har ikke tillagt seg gode arbeidsvaner, slik at de er i stand til å arbeide jevnt i løpet av dagen.
Et nytt syn på ærlighet
Det er ikke bare synet på flid og faglig dyktighet som er blitt forandret, men også synet på ærlighet. Mange arbeidere stjeler på den måten at de oppgir å ha arbeidet når de ikke engang har vært på arbeidsplassen. Når det for eksempel blir brudd på en kommunikasjonslinje, må en gruppe arbeidere straks gå i gang med å undersøke linjen, finne feilen og reparere den. Dette arbeidet blir ofte utført uten tilsyn av en overordnet. Når feilen er rettet, må reparatørene selv oppgi når de slutter. En har sett at det er vanlig praksis blant mange arbeidere å føre opp flere timer enn arbeidet i virkeligheten har tatt.
Mange arbeidere har ingen skrupler når det gjelder å stjele tid og andre ting fra sin arbeidsgiver. «Det å stjele er så alminnelig at en regner med at det blir gjort,» sa en arbeidsgiver. En lærvarefabrikant betraktet øyensynlig tyveri som noe uunngåelig: «Arbeiderne tar hva som helst som de kan putte i lommene,» sa han temmelig likegyldig. «De regner som så at firmaet skylder dem det. De tenker ikke på det som tyveri, og tenker ikke at det er galt å stjele.»
En sveiser sa at hvis han ikke låste sitt utstyr ned om kvelden eller oppbevarte det bak låste dører, ville det sannsynligvis være stjålet før natten var omme. En arbeidsgiver fortalte at han i 20 år ikke hadde kunnet forlate fabrikken sin og ta ferie fordi det ikke var noen han kunne betro varene. Først da han hadde ansatt en som lever i samsvar med Bibelens prinsipper, et av Jehovas vitner, tok han sin første ferie.
Arbeidsgiverens ansvar
Hvorfor har synet på det å arbeide forandret seg? Det er lett nok å legge skylden på de ansatte, men kjensgjerningene viser at arbeidsledelsen ofte har bidratt til denne forandringen. Det hender for eksempel at formenn øver press på arbeiderne for å få dem til å sette ned tempoet. En pike som arbeidet i et bokbinderi på akkord, oppdaget at hun var ulydig mot ordre når hun arbeidet i normalt tempo. Arbeidsformannen fikk henne til å forfalske oppgaven over det arbeidet hun hadde utført, for at den skulle være lik oppgaven til de andre på avdelingen. Det overskytende ble ført opp på oppgaven for neste dag, noe som tvang henne til å arbeide langsommere den dagen.
Det hender på den annen side at en bedrift er overdrevent produksjons-minded, noe som også har en uheldig virkning på arbeidsvanene. «En mengde bedrifter nå for tiden bryr seg ikke om hvordan et arbeid er utført, bare det kan passere,» innrømmet en bedriftsleder. «Det de ønsker er produsjon.» Dette kan føre til at mye arbeid blir utført hurtig, men på en utilfredsstillende måte, slik at det ofte må gjøres om igjen.
Noen ganger må en likegyldig holdning hos ledelsen ta skylden for at de ansatte har dårlige arbeidsvaner. «Tenk for eksempel på min jobb,» sa en elektriker. «Arbeidstiden er fra åtte, men gutta begynner ikke å komme før halv ni eller ni, og firmaet sier ingenting. Hvis firmaet ikke bryr seg om det, hvorfor skulle da gutta gjøre det?»
En lignende, likegyldig holdning gjør seg ofte gjeldende med hensyn til det å stjele. En entreprenør sa at ’det finnes firmaer som ikke bryr seg om at det stjeles. De resonnerer som så at de har ansatt mannen på lav lønn, og at hvis han stjeler, blir tapet på en måte mer enn utlignet ved den lave lønnen.
Det nye synet på det å arbeide skyldes imidlertid flere ting enn det at enkelte arbeidsgivere ikke oppmuntrer til det rette syn.
Press fra et system i oppløsning
Ettersom det er så mange arbeidere som ikke vil yte en full dags arbeid, blir det lagt press på andre for å få dem til å anta den samme holdning. En skolegutt skulle for eksempel tilbringe fem uker i arbeidslivet som en del av skolegangen. En dag fortalte han ham som hadde overoppsyn med skoleelevene, hva han syntes om det han hadde opplevd. Han begynte med å si: «Er det ikke meningen at skoleelevene skal gjøre sitt beste i dette arbeidet?»
«Hvorfor spør du om det?» ville den andre vite.
«Jo, De forstår, da jeg begynte, forsøkte jeg å gjøre mitt beste. Det gikk ikke lang tid før en av karene ba meg om ikke å arbeide så fort. Jeg brydde meg ikke noe om ham. Men så begynte de andre å være etter meg, og til slutt snakket formannen til meg om det.»
«Satte du da ned tempoet?»
«Ja. Jeg så at jeg ble upopulær hos de andre arbeiderne, men det plaget meg at jeg ikke kunne prøve å gjøre mitt beste.»
Dette er naturligvis ikke noe isolert tilfelle. Dette har skjedd mange ganger. En flittig arbeider begynte i avdelingen for automatiske skruedreiemaskiner på en stor fabrikk. Han syntes at arbeidet var lett, og han likte derfor å arbeide ganske hurtig. Det hadde bare gått noen få dager da en av de eldre arbeiderne kom bort til ham og sa: «Ta det litt med ro. Det haster ikke. Sett ned farten litt. Hør på meg. Det er bedre for helsen.»
Arbeidere i mange yrkesgrupper er blitt utsatt for et lignende press. Mange har derfor gjort mindre enn de normalt ville gjøre. Menn som liker å arbeide og ikke har kunnet la være å gjøre mer, har skjult ferdige produkter og ikke tort å levere dem inn. Enkelte arbeidere henger omkring i timevis fordi de har nådd dagens maksimumskvote. Forskere har imidlertid oppdaget at mange arbeidere misliker å «sluntre unna» og «ta det med ro».
Noe annet som har bidratt til at synet på det å arbeide har forandret seg, er de gigantiske konsernene som det stadig blir flere av. Mange ungdommer klager over at det er svært utilfredsstillende og skuffende å arbeide på slike steder. De får ikke den viktige følelsen av å utrette noe.
En arbeidsgiver i et elektrisk firma som har merket seg denne forandringen i holdningen hos de ansatte, sa ganske enkelt: «Kanskje det er systemet.» Ja, hele systemet, hele denne tingenes ordning, vitner om oppløsning, og det finner sted et omfattende moralsk sammenbrudd. Når Bibelen taler om de «siste dager», sier den at mennesker som foregir å være kristne, skal være ’pengekjære, stortalende, utakknemlige, vanhellige, upålitelige, framfusende, oppblåste’. (2 Tim. 3: 1—5) Slike egenskaper bidrar ikke til at synet på det å arbeide forandrer seg til det bedre.
Hele denne tingenes ordning øver følgelig sin innflytelse, og folks likegyldighet, uærlighet, upålitelighet, mangel på samarbeidsvilje og så videre er et utslag av «verdens ånd», som skriver seg fra «denne verdens fyrste», som Bibelen viser er ingen annen enn Satan Djevelen. — 1 Kor. 2: 12; Joh. 12: 31; 14: 30; 16: 11; Åpb. 12: 9.
Fordelene ved et rett syn
Selv om synet på det å arbeide forandrer seg, behøver ikke du å la deg påvirke av «verdens ånd». Gå inn for å være flittig, glad og fornøyd, vennlig og samarbeidsvillig. Da vil du like ditt arbeid bedre og oppnå større tilfredshet.
Ja, når du har et rett syn på ditt arbeid, vil du også finne glede i å arbeide. Guds Ord, Bibelen, sier at et menneske bør ’glede seg ved sitt arbeid’. (Pred. 3: 13, 22) For å kunne glede deg ved ditt arbeid må du utføre et godt arbeid. Uansett hva slags arbeid du har, kan du bestrebe deg på å gi det preg av håndverksmessig eller faglig dyktighet. En håndverker er godt kjent med hva han skal gjøre. Han finner glede i å kunne utføre et godt arbeid.
En dyktig snekker kan for eksempel alltid peke på sitt arbeid med stolthet. Han føler at han utretter noe betydningsfullt. Hans familie kan også glede seg sammen med ham. En husmor som arbeider flittig, gleder seg over å kunne vise andre hva hun har gjort med hendene sine. Hun utvikler et sunt syn på alt det arbeidet hun utfører i hjemmet. (Ordspr. 31: 27, 28, 31) Selv små barn blir stolte når de har utført en oppgave riktig. Ja, alle som utfører et godt arbeid, gleder seg over det. For hvem vil vel finne noen glede i dårlig utført arbeid? — Pred. 2: 24.
En annen fordel ved å ha et rett syn på det å arbeide, er at sannsynligheten da er større for at en vil bli etterspurt som arbeider, til og med når det er lite arbeid å få, slik tilfellet er i mange land i vår tid. En mann hvis bedrift er kjent for sin velkvalifiserte arbeidsstokk sa:
«Vi er langt mer interessert i en manns innstilling enn i hans erfaring. Hvis en mann har den rette innstilling, kan en være temmelig sikker på at han vil fortsette å lære og gjøre framskritt. Han kommer dessuten alltid til å være den slags person som vi liker å arbeide sammen med. Hvis en mann ikke har en god innstilling, vil vi ikke ha ham — uansett hvilken erfaring eller hvilke evner han har. En dårlig innstilling vil før eller senere skape vanskeligheter.» Det at en har et riktig syn på det å arbeide, kan således føre til at en har arbeid når mennesker med et uriktig syn er arbeidsledige. Ettersom mange firmaer i vår tid opererer med svært liten fortjenstmargin, kan en dårlig innstilling blant arbeiderne føre til at firmaet går konkurs. Folk med en dårlig innstilling kan derfor av en rekke grunner komme til å bli uten arbeid. Hvor riktig er ikke det bibelske prinsippet: «Det som et menneske sår, det skal han og høste.» — Gal. 6: 7.
Hvordan er ditt syn på det å arbeide? Hvis du ønsker å forbedre det, kan du legge deg den kristne apostelen Paulus’ gode råd på hjertet: «Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker, for I vet at I skal få arven til lønn av Herren.» (Kol. 3: 23, 24) Dette bibelske rådet hjelper de kristne til å gjøre sitt ytterste i sitt arbeid. En arbeider som har et slikt syn, vil ikke stjele sin arbeidsgivers varer eller stjele hans tid ved å ha dårlige arbeidsvaner. — Ef. 4: 28.
Det at synet på det å arbeide har forandret seg, bør få oss til å være på vakt mot «verdens ånd». Det går stadig nedover med denne tingenes ordning, og om kort tid vil Guds rettferdige, nye ordning tre i stedet for den. (2 Pet. 3: 13) Det vil gi deg glede og stor tilfredsstillelse å ha et riktig syn på det å arbeide i den tiden som er igjen.