Berører forurensningsproblemet deg?
BERØRER forurensningsproblemet deg? Du puster inn luft, drikker vann og spiser mat, ikke sant? Bryr du deg om hvilken kvalitet livet har?
Dette spørsmålet berører deg, enten du er klar over det eller ikke. Det spiller ingen rolle hvor du bor. Forholdene er riktignok verre i byene enn på landet, men problemet er nå så omfattende at alle områder i en viss utstrekning er berørt.
Det som gjør forurensningen til et slikt omfattende problem, er at den ikke lar seg stanse av landegrenser. Den luften vi puster inn i dag, kan ha vært brukt i et annet land for en uke eller en måned siden. Vann strømmer fra elver og innsjøer ut i havene, hvor det føres langt av sted med havstrømmene.
Økologen dr. Barry Commoner sier i sin bok Mens det ennå er tid: «Vi har nådd et vendepunkt i menneskenes beboelse av jorden. . . . jeg [tror] at fortsatt forurensning av jorden til slutt, hvis den ikke blir stanset, vil ødelegge vår planet som et sted menneskene kan bo på.»
Hvor snart?
Tales det om noe som kan skje flere hundre år fram i tiden? Hvor snart mener en at dette vil skje?
The Canadian Magazine for 4. april 1970 sier: «Det vakre Canada vil være dødt om ti år — hvis ikke vi begynner i dag med å redde det.»
Det engelske bladet Guardian sier: «I løpet av de neste 20 årene vil livet på vår planet vise de første tegn på at det bukker under for den industrielle forurensning. Atmosfæren vil ikke være egnet til å puste i for mennesker og dyr; alt liv vil opphøre i elver og innsjøer; plantene vil visne på grunn av forgiftning.» Og Daniel Moynihan, tidligere rådgiver for USA’s president, anslår at menneskenes sjanse for å leve til 1980 er mindre enn 50 prosent.
Er disse menneskene ulykkesprofeter? Slett ikke. Mange av dem var optimistiske for noen år siden. Både pressefolk og vitenskapsmenn lo av Rachel Carson da hun i 1962 skrev sin bok Den tause våren, hvor hun forutsa at forurensningen ville få forferdelige følger.
Nå er det ikke noen som ler lenger. De fleste av hennes spådommer har gått i oppfyllelse. Folk er blitt tvunget til å se kjensgjerningene i øynene. Menneskene følger en kurs som kan føre til at de utrydder seg selv.
Et tynt lag hvor det finnes liv
I de fleste menneskers øyne er jorden temmelig stor. Den har en omkrets på cirka 40 000 kilometer, og dens atmosfære strekker seg over 900 kilometer ut i rommet. De største havdyp finnes i renner som er 11 kilometer dype.
Alt dette er riktig. Men i virkeligheten lever vi og andre skapninger og planter på jorden i noe som kunne kalles et tynt «hylster» som omgir jorden. Dette tynne «hylstret» kalles biosfæren, fordi det er der en finner alle former for jordisk liv.
Det er ikke noen overdrivelse å si at dette laget er svært tynt. Når en ser bort fra noen få plantesporer og bakterier, eksisterer det liv bare innenfor de første åtte kilometerne av atmosfæren. Det store flertall av mennesker, dyr, fugler og planter lever i virkeligheten innenfor de første 3000 meterne over havoverflaten.
En finner også noe liv 11 kilometer nede i havet. Men det meste av det marine liv eksisterer innenfor de første 150 meterne fra havoverflaten. De fleste livsformer i havet holder dessuten til langs kontinentalsoklene, de undersjøiske bremmene av grunt vann som omgir kontinentene, og lignende bremmer som omgir øyene.
Den 20 kilometer høye biosfæren kan således med rette kalles livssonen. Den er egentlig et tynt lag. Men i virkeligheten finner en hele 95 prosent av alt liv på jorden i et langt tynnere lag, et lag som bare er cirka tre kilometer tykt. Innenfor dette bemerkelsesverdig tynne «hylstret» sirkulerer luft og vann som blir brukt om og om igjen av jordens livsformer. La oss nå se på hva som skjer med luften og vannet og jordsmonnet.
[Ramme på side 3]
HVIS du kunne velge, hvor ville du da bo — på en søppelplass eller i et paradis? Svaret er innlysende. Likevel er det mange som frykter for at menneskene skal velge søppelplassen. John W. Gardner, tidligere minister for USA’s departement for helse, undervisning og velferd, sa: «Vi blir rikere og rikere i et skitnere og skitnere samfunn, helt til vi når en tilstand av velstand og elendighet — en krøsus på en søppelhaug.» Det lar seg imidlertid gjøre å treffe et annet valg. Vi har god grunn til å være overbevist om at jorden ikke kommer til å bli en søppelplass, men et vakkert paradis. Dette nummer av «Våkn opp!» vil vise hvordan det skal skje, og hvordan du kan få oppleve det.
[Ramme på side 4]
Hvordan tenkende menn betrakter problemet
De forente nasjoners generalsekretær, U Thant, har sagt at forurensningen av vårt miljø nå er så alvorlig at med mindre det straks blir truffet tiltak for å råde bot på dette, «er det tvilsomt at jorden vil klare å opprettholde menneskenes liv». Den kjente økologen Barry Commoner har uttalt: «Vi har tid — kanskje i én generasjon — til å redde vårt miljø fra de verste virkninger av den vold vi har øvd mot det.»
[Illustrasjon på side 4]
(Se den trykte publikasjonen)
Nesten alle levende organismer som ånder, lever innenfor de første 3000 meterne over havoverflaten. De fleste livsformer i havet holder til innenfor de øverste 150 meterne
3000 METER
LIVSSONEN
Havoverflaten
150 METER