Hvorfor er det blitt slik?

DE DYSTRE spådommene, de skremmende advarslene og de bitre klagene vil ikke forandre forholdene. Det en må gjøre, er å bli klar over hva som er den virkelige årsaken, og så finne botemidlet.

Hvordan og når begynte jorden å bli forvandlet til en søppelplass? Hvorfor har en latt forurensningen få et slikt forferdelig omfang?

Det er to ting som har fått hovedskylden: 1) Den moderne teknologi, som har frambrakt storindustrien og hurtige transportmidler, og 2) befolkningseksplosjonen. Det er de synlige årsakene. Men det finnes en mer grunnleggende årsak.

La oss se hva som har skjedd, og hvor dyptgående problemet er.

Den moderne teknologi

De fleste forskere setter den økende forurensningen i forbindelse med den såkalte industrielle revolusjon. Den begynte for over 200 år siden, i midten av det 18. århundre. Fram til da var fire av fem mennesker bønder. Familiene på gårdene dyrket sin egen mat, vevde sitt eget tøy og laget ofte sine egne møbler og til og med mange av sine redskaper. Byene og landsbyene var deres handelssentrer. Der bodde håndverkerne. Disse arbeidet i sine hjem eller i små verksteder, hvor de laget jernvarer, trykte bøker og aviser, laget smykker og sølvtøy og klær og lær- og trearbeider av bedre kvalitet enn de tingene vanlige bønder laget. For slike produkter kunne de kjøpe mat av bøndene. En kjøpmann kunne kanskje kjøpe deres produkter, sende dem til utlandet og bytte dem i utenlandske produkter som ble betraktet som luksus.

Det var særlig to faktorer som førte til at denne samfunnsstrukturen ble forandret i mange land — kapitalen og vitenskapelige oppfinnelser (teknologien). Men det var en tredje faktor som forente disse to faktorene.

Som The World Book Encyclopedia (1970 utgaven, bind 10, side 185) sier: «Den kraft som førte vitenskapen og pengene sammen, var sannsynligvis folks stigende krav om å få del i de moderne bekvemmeligheter.» I begynnelsen kan det ha dreid seg om forholdsvis enkle ting. Mennene ville for eksempel ha redskaper som nyoppfunne maskiner produserte, og kvinnene ville ha maskinvevde stoffer. Men ønsket om flere ting økte i takt med flommen av produkter.

Spinnemaskiner, vevemaskiner, dampmaskiner, masovner og transformatorer var dyre. Det var bare de få som hadde kapital, som kunne kjøpe dem. Disse måtte så opprette fabrikker, bygge spesielle bygninger til sine maskiner og ansette folk som kunne læres opp til å betjene dem. Investeringene var store, og de som investerte, var naturligvis fast besluttet på å skaffe seg stor fortjeneste. Etter hvert som industrien vokste, ble menneskene trukket vekk fra gårdene, fra privateide verksteder og hjemmeindustri. De ble fabrikkarbeidere. Og fabrikkene ble gjerne lagt til byene, hvor det var billig brennstoff og arbeidskraft. Selve grunnlaget for forurensningen hadde oppstått.

Med tiden ble det produsert mer hurtiggående, mer kompliserte, mer automatiske maskiner, som fikk de andre til å se primitive ut. Men disse nye maskinene trengte også større mengder av brennstoff. Flere og flere ting som tidligere ble laget for hånd, ble nå framstilt maskinelt. Det ble stadig færre håndverkere som arbeidet for seg selv. Mindre verksteder og fabrikker måtte holde tritt med teknologiens framskritt for ikke å bli ruinert av konkurrenter som hadde evne til hurtigere masseproduksjon.

Oppfinnelsen av damplokomotivet og en tid senere forbrenningsmotoren førte til at industrien vokste ytterligere. Ettersom en nå hadde hurtigere og billigere transportmidler, kunne fabrikkene utvide sine markeder og sende sine produkter lenger og lenger bort og skaffe seg råstoffer og brensel fra fjernere steder. Med tiden oppsto det kjempemessige industriforetagender. De mindre ble ofte utkonkurrert eller innlemmet i de store.

Hele denne utviklingen ble lovprist som «framskritt». Men menneskene måtte betale en svært høy pris for disse framskrittene. Kvaliteten av menneskenes liv ble sterkt berørt.

Virkning på menneskets omgivelser

I de ekspanderende industribyene valgte fabrikkene ofte de best egnede tomtene, for eksempel ved en elv eller ved sjøen. Avfallsproduktene ble tømt i elven eller dumpet i nærheten. (Avfallet fra enkelte fabrikker kan tilsvare avfallet fra en by på 100 000 innbyggere eller flere.) Malm- og kullgruveselskaper gravde dypere og dypere hull i fjellene, jevnet åser med jorden og laget store kratere i landskapet. Landområder som dekket mange kvadratkilometer, ble ødelagt. Senere kom oljeboringen, som i enda høyere grad bidro til forurensningsprosessen. Jernbanelinjer laget stygge sår i åssidene, og lokomotivene kjørte rett inn i byenes sentrum og førte med seg mye røyk og støy. I begynnelsen syntes folk at det var spennende med alle disse nye tingene. Og da de ikke lenger syntes det, hadde de vent seg til dem.

Det at fossilt brensel — kull og en tid senere mineralprodukter (bensin og petroleum) — ble tatt i bruk, spilte en viktig rolle for den industrielle utvikling. Disse produktene var lettere å transportere og var mer effektive enn tidligere brenselprodukter (terpentinolje og planteolje). Men ettersom de ikke forbrant så fullstendig, frigjorde de større konsentrasjoner av forskjellige gasser til atmosfæren — karbonmonoksyd, svoveloksyder, hydrokarboner, nitrogenoksyder — og enkelte faste partikler. Disse gassene og partiklene gjorde ikke noen merkbar skade så lenge de bare kom fra noen få fabrikkpiper og piper på privathus. Men da tallet på piper ble mangedoblet, begynte det å bli tydelig at det virkelig var fare på ferde.

I Meusedalen i Belgia, i Donora i Pennsylvania og i London hadde disse giftige gassene en katastrofal virkning i perioder med stillestående røyktåke, henholdsvis i 1930, 1948 og 1952. Den tredje dagen da røyktåken hang over Donora, var 5910 personer syke — nesten halvparten av byens befolkning. I løpet av en uke med intens røyktåke og uken etter var dødeligheten i London høy — det inntraff over 4000 dødsfall. Også i Oslo er det i de senere år blitt påvist et økt antall dødsfall i perioder med særlig sterk luftforurensning. I mange storbyer går folk rundt med sviende øyne og irriterte lunger. Antall tilfelle av lungeemfysem, bronkitt og lungekreft øker. Det er ikke sikkert at folk dør plutselig. Men deres levetid blir forkortet.

I tillegg til dette kommer den betydning den vitenskapelige teknologi har hatt for jordbruket og krigføringen. Etter hvert som det ble mindre arbeidskraft, ble gårdene mekanisert, og en begynte å bruke kunstgjødsel og pesticider. Dette har gitt store avlinger. Men forurensningen har vært like stor. Den vitenskapelige utvikling av krigsvåpen, særlig av kjernefysiske bomber, førte med seg faren for radioaktiv forurensning. Fra slutten av den annen verdenskrig og til 1963 ble det foretatt over 400 kjernefysiske sprengninger. Siden prøvestansavtalen i 1963 er cirka 300 kjernefysiske bomber blitt sprengt under jorden. Defolieringsmidler ødelegger nå store skogområder i Sørøst-Asia.

Befolkningsøkningen

Det tok tusenvis av år før jordens befolkning kom opp i en milliard. Det skjedde i 1850. I 1930 var jordens befolkning på to milliarder. I dag er den på 3,6 milliarder, og det er anslått at den vil bli fordoblet i løpet av de neste 30 årene. Størsteparten av befolkningsøkningen har funnet sted i byene.

Denne «befolkningseksplosjonen» gjorde det mulig for industrien å øke sin produksjon kontinuerlig og sette i gang mer gigantiske foretagender. Etterspørselen etter mer drivkraft — til industrien, hjemmene og kommunikasjonsmidlene — økte i takt med befolkningen. Byene overtok stadig mer av de omkringliggende gårdenes jorder. Og de landområdene som grenset opp til byene, ble ofte skadd, enten på grunn av forurensning eller fordi de ble drevet så hardt at de mistet fruktbarheten. Matvarer måtte transporteres over stadig lengre strekninger.

Etter hvert som folk ønsket å komme bort fra de dårlige strøkene i byene, oppsto det forsteder. Men dette førte med tiden til at forurensningen økte på grunn av alle privatbilene. Store motorveier ble bygd, med det resultat at det ble mer og mer betong og asfalt der hvor det før var åker og eng. Bladet Time sier: «Hvert år blir over fire millioner mål med oksygenproduserende trær tatt til veier bare i USA.»

Utviklingen av «forbrukersamfunnet»

Storindustrien må hele tiden ha marked for sine produkter. I den industrielle revolusjons første tid var det med jevne mellomrom nedgangsperioder, for de nye masseproduksjonsmaskinene gjorde ofte at tilførselen av varer var større enn etterspørselen. De store fabrikkene klarte ikke å avpasse produksjonen etter etterspørselen, slik som håndverkerne hadde klart. Håndverkerne kunne ofte både to og tre fag og arbeidet til og med på gårdene fra tid til annen.

«Befolkningseksplosjonen» løste bare delvis dette problemet. Industrien ønsket stadig vekst og utvikling. Produsentene prøvde derfor å stimulere etterspørselen. Reklamen, de skiftende motene og ubetydelige forbedringer som gjorde eldre modeller mindre ønskverdige, påvirket kjøpelysten. Målet var ikke så mye å skaffe folk det de trengte, som å skaffe dem det en kunne få dem til å ønske seg. Forskjellige ting ble ofte laget slik at de bare hadde begrenset levetid. Dette sikret en jevn etterspørsel i årenes løp, noe som igjen førte til at lave priser ble vurdert høyere enn kvalitet og varighet.

Alt dette har frambrakt et samfunn som bare bruker produktene en tid og så kvitter seg med dem. Hvis det ble gjort slutt på denne ødslingen, ville det ha en drastisk innvirkning på mange lands økonomi.

Det er således tydelig at problemet er svært komplisert og dyptgående. Det har oppstått gradvis og berørt menneskenes liv i mange generasjoner. Likevel har det én grunnleggende årsak. Hvilken årsak er det?

[Oversikt på side 13]

(Se den trykte publikasjonen)

3 000 000 000

2 000 000 000

1 000 000 000

Verdens befolkning øker nå med en milliard i løpet av 15 år. Det tok over 5800 år å nå den første milliarden!

1971 Verdens befolkning over 3 650 000 000

Vannflommen

4026 f. Kr. 3000 2000 1000 e. Kr. 1000 1971

(Tallene for tidligere perioder er skjønnsmessig beregnet.)

[Bilde på side 12]

Den industrielle revolusjon trakk millioner av bønder til fabrikkene