Hva skjer med fengslene?

SAMFUNNETS rett til å straffe forbrytere har vært anerkjent til alle tider. De aller fleste land i vår tid anbringer mennesker som har begått alvorlige forbrytelser, i fengsel. Noen forbrytere tilbringer resten av sitt liv i fengsel.

Hvor mange er det som hvert år befinner seg innenfor fengselsmurene? Bare i De forente stater er tallet om lag 2,5 millioner. Hver dag er det cirka 1 250 000 som venter på at deres sak skal komme for retten, som soner en dom i fengsler, forbedringsanstalter, arbeidsleirer og andre anstalter, eller som er løslatt på prøve. Om lag 120 000 personer har oppsyn med dem.a Og hva koster dette skatteyterne? Cirka en milliard dollar årlig.

I de senere år har fengsler i mange land kommet i offentlighetens søkelys på grunn av omfattende opptøyer og blodsutgytelser som har funnet sted innenfor deres murer. Dette har særlig vært tilfelle i De forente stater, hvor fengslene nå er inne i en krise. I september 1971 resulterte denne krisen i det blodigste fangeopprør i vårt århundre.

Opprøret fant sted i Attica-fengslet i staten New York, hvor 1200 fanger holdt 38 fangevoktere og andre av fengslets ansatte som gisler. Etter fire dager ble fengslet stormet av over 1000 politimenn og soldater fra nasjonalgarden. Under skuddvekslingen ble 32 fanger og ti fangevoktere og tjenestemenn drept, og over 200 fanger ble såret. Ni av gislene ble ved et uhell drept av kuler fra de styrkene som trengte seg inn i fengslet.

Ettersom fengslene mange steder har vanskeligheter, oppstår følgende spørsmål: Hva er opprinnelsen til de moderne fengsler? Blir det som var hensikten med dem, oppnådd? Bidrar livet i fengslene til å forbedre forbryterne? Hva med dem som blir offer for forbrytelser? Får de noen erstatning? Finnes det noen bedre måte å behandle forbrytelser mot samfunnet på? Vil det noen gang komme en tid da det ikke lenger er behov for fengsler?

Fengslenes opprinnelse

Du blir kanskje overrasket over å få vite at fengsler slik de finnes i dag, er av forholdsvis ny dato. I gammel tid fantes det bare noen ganske få fengsler. Før det 17. århundre var det ikke vanlig at folk ble straffet for forbrytelser ved å bli satt i fengsel. Det var bare spesielle lovbrytere som ble straffet i fengsel, gjerne ved at de ble lagt i lenker, tvunget til å utføre hardt arbeid eller utsatt for annen brutal behandling.

I tidligere tider var fengslene stort sett steder hvor folk som var anklaget for forbrytelser, men som ennå ikke hadde fått sin sak prøvd for retten, ble holdt i forvaring. Hvis de ble funnet skyldige under rettssaken, ble de idømt straff. Men straffen var, på noen få unntagelser nær, ikke fengselsstraff. De domfelte ble enten henrettet, noe som oftest skjedde ved halshogging eller hengning, eller fikk korporlig straff, noe som kunne bety at de ble pisket, brennemerket eller lemlestet og så satt på frifot.

Noen lovbrytere ble straffet ved at de ble satt i stokken. Det fantes forskjellige typer stokker. Én type besto av en treblokk med huller til anklene og noen ganger også til håndleddene. Her måtte så den skyldige sitte en viss tid til offentlig spott og spe, og så ble han sloppet fri. En annen type besto av en treblokk på en pel med huller til halsen og håndleddene. I denne stokken befant lovbryteren seg i stående stilling, og også her var han gjenstand for offentlig hån og spott en viss tid og ble så løslatt. Det hendte også at forbrytere ble dømt til å være slaver, ofte om bord i galeier. Galeiene var store skip som ble drevet framover ved hjelp av rekker av årer. Lovbryteren måtte, som oftest lenket, tjene en viss tid ved årene.

I begynnelsen av det 18. århundre var det dødsstraff i De forente stater og England for over 200 forskjellige slags lovovertredelser. For mindre lovbrudd ble det gitt korporlig straff, for eksempel pisking, lemlesting eller anbringelse i stokken. Men deretter ble lovovertrederne satt fri. Det var svært få som sonte det vi i dag kaller fengselsstraff.

Den lov Gud ga det gamle Israel gjennom Moses, hadde ikke noen som helst bestemmelse om fengsler. De eneste gangene noen ble holdt midlertidig i forvaring, var når sakene var så vanskelige at en måtte vente en tid for å få rede på hva en skulle gjøre med forbryterne. (3 Mos. 24: 12; 4 Mos. 15: 34) Men det hendte aldri i det gamle Israels tidligste historie at noen sonte fengselsstraff.

Da disse gamle straffemetodene ble brukt, var det svært lite av offentlighetens penger som ble brukt på lovovertredere. Det fantes få fengsler og få fangevoktere.

Synet på straff blir forandret

I det 18. og det 19. århundre oppsto det reformbevegelser som begynte å forandre de måter lovbrytere ble behandlet på. De fikk etter hvert opphevet dødsstraffen for mange forbrytelser. I mange land er dødsstraff blitt fullstendig avskaffet i vår tid. Korporlig straff ble også etter hvert opphevet. Fengselsstraff trådte i stedet for dødsstraff og korporlig straff.

Dette betydde at fengslene nå måtte huse mange mennesker, noen av dem i lang tid. Det ble derfor nødvendig å bygge et stort antall fengsler. Noen av de fengslene som ble bygd, ble kalt botsfengsler, fordi en mente at forbrytere som ble satt i dem, skulle drives til anger og bot. En håpet at forbryterne ville ta seg tid til å tenke over det gale de hadde gjort, og angre det, slik at de ikke ville begå en ny forbrytelse når de ble løslatt.

I begynnelsen var imidlertid disse fengslene ofte de rene redselskabinetter. Både de domfelte og de som ventet på å få sin sak for retten (uskyldige mennesker innbefattet), menn og kvinner, gamle og unge, friske og syke, førstegangsforbrytere og forherdede forbrytere, ble holdt i forvaring sammen. Fengslene var som oftest befengt med utøy og var skitne og overfylte. Det gikk ikke lang tid før de ble sentrer for legemlig og moralsk forfall. The Gentleman’s Magazine (1759) sa om et typisk fengsel i England:

«Det er blitt en utklekningsanstalt for ondskapen i alle dens forgreininger. Så snart en doven læregutt blir sendt til forbedringsanstalten, får han omgang med landeveisrøvere, innbruddstyver, lommetyver og omflakkende prostituerte. Han blir vitne til den verste ugudelighet og den mest skamløse ryggesløshet, og som oftest mister han de gode egenskaper og den gode helse han måtte ha hatt da han kom inn.»

I 1834 reiste en embetsmann til Norfolk Island, en straffekoloni som lå cirka 1400 kilometer nordøst for Sydney i Australia. Han ble sendt dit for å trøste noen menn som skulle henrettes. Han skrev om det han opplevde:

«Det er en forunderlig kjensgjerning at etter hvert som jeg leste opp navnene på dem som skulle dø, falt de, én etter én på kne og takket Gud for at de skulle bli utfridd av dette fryktelige stedet, mens de andre, de som fikk benådning, sto der tause og gråt. Det var det forferdeligste syn jeg noen gang har vært vitne til.»

Så sent som i det 20. århundre var det ofte redselsfulle forhold i fengslene. Etter en fengselsinspeksjon i De forente stater i begynnelsen av 1920-årene var en embetsmann så rystet over den behandling fangene fikk, at han utbrøt: «Vi hadde med barbariske grusomheter å gjøre!»

I de siste århundrene var det således stadig flere fengsler som gikk over fra å være steder hvor folk ble holdt i forvaring før rettssaken, til å bli straffeanstalter. Både innesperringen, forholdene i fengslene og holdningen til fangene var forferdelig. Men det så ut til at de fleste godtok dette som den beste framgangsmåten når det gjaldt å avskrekke andre fra å begå forbrytelser og å avskrekke de domfelte fra å begå flere forbrytelser. En kunne ikke tenke seg at noen ville ønske å gjennomgå de samme lidelsene om igjen. Det ble imidlertid gjort få eller ingen forsøk på å få lovbryterne til å forbedre seg og å gjøre dem til mer nyttige samfunnsborgere.

På dette tidspunkt så en altså på fengslene som et beklagelig, men nødvendig onde. Når noen kritiserte behandlingen av fangene i fengslene, fikk de gjerne til svar: «De skulle ha tedd seg slik at de ikke var blitt satt inn.»

Men hadde fengslene en avskrekkende virkning? Ga fengselsstraff bedre resultater enn dødsstraff og korporlig straff?

[Fotnote]

[Bilde på side 5]

400 000 er hver dag bak lås og slå i USA

Hver fange koster 2500 dollar i året

[Bilde på side 6]

To slags stokker