Ugifte mødre — et stadig større problem
ET EKTEPAR føler at deres lykke er fullkommen, når de får det barnet de har ønsket seg. Hvor glade og stolte er de ikke!
Men for stadig flere mennesker, særlig kvinner, er et barns fødsel en stor tragedie. Et typisk eksempel er følgende beretning fra virkeligheten:
«Min venn og jeg gikk på skolen sammen, og bestemor, som oppdro meg, likte ham svært godt. Hun lot ham komme og besøke meg, og vi klarte å få være alene en god del. Jeg var cirka 20 år da vi innledet et seksuelt forhold.
«I begynnelsen var jeg redd og motvillig, men min venn maste på meg og forsikret meg om at han skulle sørge for at ikke noe skjedde. Og det skjedde heller ikke noe en tid. Men så en dag ble jeg klar over at jeg var gravid, og fra da av var jeg konstant redd og ulykkelig.
«Da jeg var blitt helt sikker på at jeg var gravid, var jeg nødt til å fortelle det til bestemor. Jeg glemmer aldri hvordan hun reagerte. Hun så på meg med et gjennomtrengende blikk og gråt som om hjertet hennes skulle briste. Fra da av ble jeg mer og mer klar over hvor dypt jeg hadde såret henne, og hvordan det jeg hadde gjort, ville berøre både hennes og mitt liv.
«Vi bodde i en liten by, og jeg ble snart gjenstand for åpenlys sladder. Bestemor fortsatte å ta seg av meg, men hun var svært kjølig, og det ble omtrent ikke sagt et vennlig ord mellom oss etter det. Hver gang jeg så på henne, fikk jeg et såret blikk tilbake.
«Da det ble tydelig for andre at jeg var gravid, fikk jeg virkelig vite hva ulykke og skam er. Så snart jeg gikk ut, var det noen som pekte på meg, og mange fniste bak ryggen på meg. Etter en tid gikk jeg ut bare når det var absolutt nødvendig.
«På dette tidspunkt hadde alle mine venner uten unntagelse sluttet å snakke med meg. Min venn og jeg sluttet dessuten å være sammen etter at jeg var blitt gravid, for vi var ikke i en slik økonomisk stilling at vi kunne gifte oss, og vi var begge to temmelig forvirret med hensyn til våre følelser overfor hverandre. Jeg var derfor svært ensom.
«Men det var da fødselsveene begynte, at det gikk helt opp for meg hva jeg hadde gjort. Jeg hadde ingen som kunne vise meg medfølelse, ingen som kunne holde meg i hånden og trøste meg. Jeg hadde ikke noen mann som kunne forsikre meg om at han var glad i meg, i denne vanskelige tiden. Det eneste selskap jeg hadde, var smertene. Jeg kan ikke huske at jeg har følt meg verre i hele mitt liv.
«Sånn som jeg angret på det jeg hadde gjort! Men det var ingen vei tilbake. Jeg måtte leve med dette resten av livet. Nå innså jeg også at selv om det må to til for å sette et barn til verden, er det kvinnen som gjennomgår de fleste lidelsene. Jeg var blitt klokere, men det var for sent.»
Disse ordene gjenspeiler den bekymring og skamfølelse mange ugifte kvinner blir plaget av når de oppdager at de er blitt gravide.
Hvor stort er problemet?
Det at så mange barn blir født utenfor ekteskap, utgjør et av de største sosiale problemer i vår tid. Her i landet har tallet på barn født utenfor ekteskap gått opp fra 2277 i 1960 til 4163 i 1969. I staten New York er tallet blitt firedoblet siden 1946. I et av de siste årene ble 20 prosent av alle fødte i den staten født utenfor ekteskap, og 34 prosent av de ugifte mødre var tenåringer.
Enkelte eksperter spår at tallet på barn født utenfor ekteskap i De forente stater, vil komme opp i 400 000 pr. år innen 1980. I tillegg til dette tallet kommer da naturligvis alle svangerskapsavbrytelsene!
I England har tallet på piker under 16 år som har fått barn, økt med cirka 200 prosent de siste ti årene. Åtte prosent av barn født her i landet i 1971 ble født utenfor ekteskap. I Sverige blir nå omtrent 20 prosent av barna født utenfor ekteskap. Flere andre land melder om en lignende økning.
Hvorfor?
En av de faktorer som medvirker til denne økningen, er det moralske sammenbrudd. Det har ført med seg en «revolusjon» på det seksuelle område, særlig for kvinnenes vedkommende. Mange menn har i lang tid ment at de selv kunne tillate seg å «rase ut» før de giftet seg, men de ventet at kvinnene skulle bevare sin jomfruelighet til de ble gift.
Men nå er alt dette blitt forandret. Flere og flere kvinner, særlig yngre, driver utukt. Dette har ført til at kjønnssykdommene har økt kolossalt. Det ene landet etter det andre må innrømme at de har mistet kontrollen over dem. Et «biprodukt» er det store antall uønskede barn.
En annen grunn til at tallet på kjønnssykdommer og uønskede svangerskap øker, er at mange foreldre lar sine barn få lov til å ha stevnemøter og fast følge i svært ung alder. Før i tiden ble dette bare tillatt når de unge var rede til å påta seg de plikter som et ekteskap medførte. I mange land hadde de alltid med seg anstand.
I dag får imidlertid mange unge i begynnelsen av tenårene lov til å gå ut med en av det annet kjønn uten anstand. Når de er alene, gir de seg ofte av med ting som stimulerer et ønske om seksuelt samvær. Resultatet blir problemer. Et typisk eksempel er det en pike forteller:
«Jeg mente virkelig ikke å gå så langt. Jeg trodde at jeg kunne beherske meg, men da vi først begynte å kline og kjæle, hadde jeg ikke lyst til å slutte. Før jeg visste ordet av det, hadde vi . . . Nå skal jeg ha barn. Å, hva skal jeg gjøre?»
En annen tenåringspike forteller en lignende historie:
«Det hele begynte så uskyldig. I begynnelsen var vi sammen med andre. Men vi begynte snart å finne grunner og anledninger til å være alene. Noen ganger skulket jeg skolen for å være sammen med ham, og andre ganger løy jeg for mor når hun spurte hvor jeg skulle.
«Det gikk ikke lang tid før vi begynte å leke med umoralen. Cirka fire måneder etter at vi hadde begynt å gå ut sammen, hadde vi kjønnslig omgang. Jeg var lei for det etterpå og bestemte meg for at vi måtte slutte med dette. Men jeg var glad i ham, og han var glad i meg, og snart var vi sammen igjen.
«Om en uke eller to regner jeg med å få barnet. Hvis min beretning kan være til hjelp for en eneste forvirret og skremt pike i likhet med meg, vil det ha sin hensikt at jeg forteller den. Jeg vet at det finnes mange unge som mener at de ikke kommer til å gjøre noe galt, selv om de har stevnemøter når de ikke er modne for ekteskap. De tror at de kan kysse hverandre og kjæle med hverandre uten at det kommer noe mer ut av det. Det trodde jeg også. Men nå vet jeg at det er ikke slik. Det ene fører det andre med seg.»
Utallige unge par kommer således opp i vanskeligheter fordi de to er ute alene, uten anstand, og ikke fullt ut forstår hvilke krefter som rører seg i dem. Sosiologer sier at mange ungdommer er fullstendig uvitende om de uunngåelige resultater av å leke med umoralen. Noen er ikke engang klar over at en pike kan bli gravid etter et eneste samleie.
Hvilke løsninger blir framholdt?
Hva kan en gjøre for å unngå den sorg det gir å være ugift mor? Hva kan en gjøre for ikke å bli gravid? Hva er løsningen?
Noen ungdommer hevder at hvis de hadde fått mer seksualundervisning, ville ikke uønskede svangerskap ha inntruffet. Men seksualundervisning er nå en del av pensum på skolene i mange land. Denne undervisningen har imidlertid ikke stanset økningen i antall kjønnssykdommer og uønskede svangerskap.
Seksualundervisningen omfatter også ofte prevensjonsveiledning. Forskjellige midler blir brukt for å forebygge svangerskap. Kvinnene bruker pessar, spiralen og P-pillen. Andre midler blir brukt av mennene. Sterilisering av menn og kvinner blir også foretatt, men som oftest ikke av yngre mennesker.
Men trass i all denne undervisning og veiledning fortsetter ugifte kvinner i stadig større antall å bli gravide. Mange av dem får abort. En rekke land har liberalisert sin abortlovgivning, og stadig flere kvinner betrakter nå abort som den eneste løsning når de venter et uønsket barn. Her i landet var det 9314 søknader om abort i 1970, og 85 prosent av dem ble innvilget. Bare i De forente stater er det antatt at det blir foretatt minst en million svangerskapsavbrytelser hvert år.
Disse tallene representerer uskyldige menneskeliv som går tapt, ikke ved ulykker, men ved forsettlige og overlagte handlinger. Vi kan i forbifarten nevne at ordet «mord» blir definert på den måten. Men løser svangerskapsavbrytelsene det problemet vi drøfter? Angriper de ondet ved roten? Nei, det gjør de ikke. Det stikk motsatte er tilfelle. Den lette adgangen til abort gir kvinnene større frihet til å innlede seksuelle forhold, for «hvis noe skjer, er jo alltid abort en utvei». På de sykehusene hvor svangerskapsavbrytelsene blir foretatt, har en til og med lagt merke til at det finnes pasienter som kommer igjen flere ganger.
Den katolske kirke har lenge vært imot svangerskapsavbrytelser. New York erkebispedømme har satt i gang et spesielt program med sikte på å tilveiebringe et «positivt alternativ» til abort. Gravide kvinner får her råd og veiledning med hensyn til hvordan de skal gå fram hvis de ønsker å beholde sine barn, eller hvis de ønsker å adoptere dem bort. Men dette er ikke noe nytt. Forskjellige institusjoner har gitt slik hjelp i flere tiår.
Slike tiltak går dessuten ut på å behandle abort som det store ondet og ikke utukt og ekteskapsbrudd, som er årsaken til problemet. Hvis kjønnslig omgang ikke ble praktisert utenfor ekteskapet, ville det ikke være noen barn som ble født utenfor ekteskap, og de fleste aborter ville være unødvendige. Hvis problemet skal kunne løses, må en derfor gå løs på selve årsaken, og abort er ikke årsaken. Det er bare en utilfredsstillende måte å behandle problemet på.
Behandling av ugifte mødre
Trass i seksualundervisning, steriliseringer, preventiver og aborter er det et stort antall ugifte kvinner som får barn. De fleste land har satt i verk spesielle tiltak for å hjelpe dem.
En ugift mor som har sin familie til å hjelpe seg, er heldig. Det er mange som ikke har det. Disse kan få være på mødrehjem eller lignende institusjoner under og etter svangerskapet. På slike hjem får moren det nødvendige legetilsyn og dessuten råd og veiledning som skal hjelpe henne til å komme over denne tragiske episoden i hennes liv. Ofte får hun også hjelp til å lære et yrke, slik at hun i framtiden kan forsørge seg selv og sitt barn. Men hvis hun ikke har noen mulighet for å forsørge seg selv, får hun trygd, og disse pengene er det skatteyterne som må betale.
Hvis det ikke lykkes å få moren på rett kjøl igjen, kan det hende at hun blir gravid på nytt, trass i den hjelpen hun får. Som én mor sa: «Når du er gravid, mener du virkelig at du aldri skal la en mann komme nær deg igjen. Men så snart barnet er født, er du kvinne igjen, med de samme bekymringer og skuffelser og det samme ønsket om å bli elsket. Og før du vet ordet av det, er du tilbake der hvor du begynte.»
Noe annet myndighetene nå gjør for ugifte mødre og deres barn, er å prøve å fjerne den skamplett som før har vært forbundet med det å få barn utenfor ekteskap. Før var det nesten umulig for en ugift mor å fortsette å leve som før. Hun ble utskjelt, barnet ble stemplet som «uekte», og begge to ble foraktet og utstøtt av samfunnet. Men den nyere tids lovgivning og sosiale reformer i mange land har i høy grad forbedret den ugifte mors og hennes barns status.
I Østerrike har det kommet en ny lov som forbyr diskriminering av barn født utenfor ekteskap. Slike barn har nå flere rettigheter enn noen gang tidligere. Norge har en spesiell trygdeordning for ugifte mødre. I Danmark blir ugifte mødre tatt hånd om av Mødrehjælpen. I mange européiske land har barn født utenfor ekteskap de samme juridiske rettigheter som barn født i ekteskap, og arver på like linje med dem. Og i Sovjetunionen er det ingen juridisk eller sosial forskjell mellom disse to gruppene. I Sverige oppnevner myndighetene en verge for barn født utenfor ekteskap, og denne vergen skal beskytte barnets og morens rettigheter. En ugift mor i Sverige har dessuten rett til å kalle seg «fru».
Løsningen
Det er imidlertid ingen av de ovennevnte tiltakene som angriper ondet ved roten. Flere og flere ugifte kvinner blir gravide, flere og flere barn blir født utenfor ekteskap, og kjønnssykdommene fortsetter å gripe om seg.
Men det finnes en løsning. Det er ikke bare en teoretisk løsning. Den virker i praksis. Hva går denne løsningen ut på?
Den innbefatter å leve i samsvar med Guds moralnormer, som blir framholdt i Guds Ord, Bibelen. Disse normene viser at den hele og fulle løsning på problemet er at en ikke skal begå utukt. Kjønnslig omgang skal bare finne sted der hvor det er riktig i Guds øyne — i ekteskapet.
«Det er umulig å leve etter det,» vil mange si. Men det er ikke det. Et stort antall mennesker, ja, hundretusenvis, lever allerede etter disse normene. Jehovas kristne vitner i over 200 land er levende beviser for at det går an å bringe sitt liv i harmoni med Guds lover.
Bibelens sannheter kan forandre livet til mennesker som før har levd et liv i løsaktighet, og de gjør også det. Legg merke til følgende opplevelse, som en kvinne forteller:
«Jeg hadde i bunn og grunn en ulykkelig barndom. Den var blottet for virkelig kjærlighet og hengivenhet. Både mor og far arbeidet, og mine tre brødre og jeg ble overlatt fullstendig til oss selv etter skoletid og hele dagen i sommermånedene. Det er vel unødvendig å si at vi ofte kom opp i vanskeligheter.
«Jeg var åtte år gammel da jeg begynte å kysse og kjæle med guttene, og da jeg var ti, var jeg med på seksuell lek. Jeg var cirka 18 år gammel da jeg første gang hadde kjønnslig omgang. Det virker merkelig når jeg nå ser tilbake på det, men jeg gråt ofte etter samleiene, fordi jeg på en eller annen måte var klar over at det jeg gjorde, var galt.
«Jeg fikk mitt første barn da jeg var 19, og mitt andre mindre enn to år senere, med to forskjellige menn. Jeg hadde barna hos meg, for jeg mente at det var min skyld at de hadde kommet til verden, og at det sto til meg å stelle dem og oppdra dem. Jeg ville ikke at barna mine skulle få et slikt liv som jeg hadde hatt, men likevel så jeg ikke noen mulighet til å foreta en forandring.
«Jeg ba ofte til Gud om hjelp. En dag kom den. Jeg så en middelaldrende mann på gaten med en bibel i hånden. Jeg visste ikke at han var et av Jehovas vitner, men jeg gikk bort til ham og stilte ham noen spørsmål. Spørsmålene dreide seg om ekteskapet og hva Bibelen sier om det, for nå var jeg forlovet. Mannen svarte på mine spørsmål i over en time, og vi avtalte at han skulle ta med seg et kvinnelig vitne hjem til meg for å studere Bibelen.
«Kunnskapen ut fra Bibelen gjorde meg oppmerksom på at det fantes noe bedre enn det livet jeg kjente til. Jeg fikk et ønske om å få del i den lykke som vitnene utstrålte når de snakket om Bibelen. Jeg sa til min forlovede at jeg hadde bestemt meg for å leve etter Bibelens normer. Hver gang siden når jeg ble fristet til å ha kjønnslig omgang med ham, sto Bibelens lære klart for meg, og jeg ville ikke. Det er vei unødvendig å si at han ikke var begeistret for min nye moral, og snart brøt han forbindelsen med meg, til min store lettelse! Nå var jeg fri og kunne følge den vei jeg hadde slått inn på!
«Jeg gikk med liv og sjel inn for å lære om Jehova Guds normer, og dette frambrakte en stor forandring hos meg. Jeg begynte å være sammen med slike som levde etter disse høye moralnormene, og for en glede det var å være sammen med dem! Dette var mennesker som hadde en ren moral, og som ikke tenkte på sex hele dagen. Jeg ble overrasket over å se at til og med ugifte menn og kvinner var lykkelige og tilfredse.
«Alle sammen viste oppriktig interesse for meg og barna mine. De ga oss mat og klær når vi trengte det, og også økonomisk hjelp. Da jeg begynte å fortelle andre om det jeg hadde lært, ved å ta del i forkynnelsen sammen med Jehovas vitner, satt mine nye venner banevakt. De gjorde sitt ytterste for å hjelpe meg til å framelske ekte kjærlighet til Jehova.
«Det var også vidunderlig å forstå at Jehova hadde tilgitt meg det jeg hadde gjort i fortiden, og at han hadde tilveiebrakt mange ting som hjalp meg til å leve et rent liv: Hans Ord, Bibelen, hvor den vei vi bør følge, er stukket ut, hans rene organisasjon og våre kristne brødre, som alle går, inn for å oppmuntre hverandre til å fortsette å gå på veien til livet.
«Med tiden møtte jeg en som ble min mann. Han var nettopp blitt et døpt vitne for Jehova. Jeg var så lykkelig! Nå hadde jeg truffet en mann som ikke bare bestrebet seg på å legge gudlignende kjærlighet for dagen, men som også tok seg av meg og mine barn. Vi giftet oss to år etter at jeg var blitt døpt.
«Etter at jeg nå har tjent Jehova og levd i samsvar med hans rettferdige normer i fire år, og etter at jeg har vært gift i to år, kan jeg ærlig og oppriktig si at mitt liv i virkeligheten begynte da jeg traff det vitnet på gaten.
«Det at jeg lever i samsvar med gudgitte prinsipper, har også forbedret mitt forhold til barna. Jeg var glad i dem før også, men jeg pleide å slå dem, for jeg lot all min skyld- og skamfølelse gå ut over dem. Nå gjør vi ting sammen som en familie. Vi spiser, leker, overværer møter og studerer Bibelen sammen. Jeg er Jehova så takknemlig for at jeg fant en levemåte som frambringer kjærlighet, fred og trygghet innenfor den ekteskapelige ordning, hvor kjærlighet er den grunnvoll som barna kan vokse og modnes på.
«Hvor sanne er ikke Jesu ord: ’Sannheten skal frigjøre eder’!»
Denne opplevelsen understreker hvilken kraft Guds Ord kan øve i folks liv. Og for en glede det kommer til å bli å leve når hele «jorden er full av Herrens kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn»! — Es. 11: 9.
I Guds nye ordning, som vil bli innført om kort tid etter at Gud har gjort ende på denne onde ordning, vil det ikke være kjønnssykdommer, uønskede svangerskap eller svangerskapsavbrytelser. Ingen barn vil bli født utenfor ekteskap. Det vil ikke være nødvendig med de forskjellige institusjoner som nå tar seg av ugifte mødre og deres barn. Det vil ikke være noen unge piker som blir ugifte mødre, og det kommer ikke til å bli født uønskede barn. Da vil det å bli født utenfor ekteskap og alt det som det medfører, for evig og alltid være noe som hører fortiden til!