Er det virkelig en befolkningskrise?

«VI HAR kommet til et punkt i historien som folk aldri ville ha drømt om tidligere,» sier den ansette autoriteten William F. Draper om den ofte forutsagte befolkningskrisen. «Den kommer til å bli verdensomfattende.» — Science, 1. mars 1974.

Hva er bakgrunnen for disse dystre spådommene som stadig flere eksperter kommer med? Er disse ekspertene bare overspente ulykkesprofeter? Mange har dratt deres forutsigelser i tvil og hevdet at de har ignorert de krefter som blir satt inn for å løse problemene. Det blir dessuten hevdet at mennesket med sin oppfinnsomhet alltid har klart å overvinne problemene tidligere.

Men de som studerer befolkningsspørsmålet, peker på at dette problemet er annerledes enn noe problem menneskeheten noen gang tidligere har stått overfor. De sier at mange blir villedet på grunn av den måten befolkningen øker på. Den øker ikke jevnt og sikkert, men med akselererende hastighet og dramatisk voldsomhet, inntil grensen plutselig blir nådd.

Hvordan befolkningen øker

Det som egentlig skjer, kan illustreres ved hjelp av anekdoten om en mann som gikk med på å arbeide for ett øre den første uken hvis arbeidsgiveren ville fordoble hans inntekt hver uke i tiden deretter, slik at han den andre uken fikk utbetalt to øre, så fire øre, deretter åtte øre og så videre. Etter tre måneder ville han bare ha om lag 80 kroner. Men resultatet av at hvert beløp ble fordoblet, var at denne mannen, som begynte med et så beskjedent beløp, ved årets utgang ville ha tjent over 45 billioner (45 000 000 000 000) kroner.

Befolkningen øker på lignende måte, skjønt det også er mange andre faktorer som kommer inn i bildet. Det tok flere tusen år før jordens befolkning nådde sin første milliard. Det skjedde omkring midten av forrige århundre. Det gikk så under 100 år før folketallet var fordoblet! Etter bare ytterligere 30 år hadde jordens befolkning økt med enda en milliard, og i løpet av 15 år vil den fjerde milliarden ha blitt nådd, i 1975! Og hva med den femte milliarden? Ekspertene anslår at den vil bli nådd etter litt over ti år med mindre det skjer et «mirakel» — eller en katastrofe.

Den tid det tar jordens befolkning å bli fordoblet, er i øyeblikket under 35 år, men den blir stadig mindre. The Encyclopædia Britannica (1974-utgaven) peker på at i visse deler av verden er det nå en ung befolkning «som har både høy fødselsrate og lav dødsrate. Hvis en slik tilstand varte i lengre tid, ville det føre til at jordens befolkning ble 32 000 ganger større på bare 500 år». — Bind 14, side 816.

Tenk på det — siden du begynte å lese denne artikkelen, er det blitt født over 200 barn, for det blir født cirka 150 i minuttet! Hver dag blir det født så mange at de ville utgjøre en by på 200 000 innbyggere, hver måned så mange at de ville utgjøre en storby på seks millioner innbyggere, og hvert år så mange at de ville utgjøre en befolkning på størrelse med Vest-Tysklands! Tenk på hva som må til for å skaffe mat, klær, husly, utdannelse og arbeid til 78 millioner mennesker hvert år!

Har verden plass til dem?

Verden får stadig større kapasitet når det gjelder å dekke disse behovene, men kapasiteten øker ikke like hurtig som befolkningen. Det sies at menneskeheten blir liggende etter i kappløpet. Det har blant annet oppstått kolossale behov på jordbrukets, utdannelsessektorens og boligbyggingens område, og dette har ført til at verden i løpet av kort tid har gått fra overflod til knapphet. Den uventede inflasjonen selv i de velstående industriland vitner om denne knappheten.

Noe som bidrar til å gjøre situasjonen enda mer alvorlig, er at befolkningen nå øker over dobbelt så hurtig i de fattige utviklingslandene som i de rike industrilandene. Ettersom det allerede er nesten tre ganger så mange mennesker i de fattige landene, er det også disse landene som har størsteparten av befolkningsøkningen. Og omtrent halvparten av verdens befolkning under 20 år bor i disse landene. Tenk på hvor mange fødsler det kunne føre til i tiden framover!

Flere og flere må dele de samme begrensede ressursene. Kløften mellom de rike og de fattige land blir stadig større. Denne prosessen kalles «polarisering». For å uttrykke det enklere: «De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere.» Tenk over dette:

● Fjorårets bruttonasjonalprodukt, den totale verdi av alle varer og tjenester, i de 128 fattige land var langt mindre enn økningen i 21 rike land.

● Verdens kornproduksjon måtte fordobles åtte ganger hvis resten av verden skulle kunne spise like godt som nordamerikanerne.

● Det er nå 100 millioner flere analfabeter i verden enn det var i 1950.

● Mindre enn en tredjedel av jordens befolkning forbruker over ni tiendedeler av verdens energi, mens over to tredjedeler må klare seg med de resterende åtte prosent.

Har det lykkes å gjøre kløften mellom de rike og de fattige mindre? En rapport som ble avlagt for den amerikanske forening til vitenskapens fremme på årsmøtet for 1974, pekte på at når utviklingslandene prøver å gi sine borgere høyere utdannelse og foreta jordreformer for at rikdommen skal bli mer jevnt fordelt over landet, går ofte produktiviteten ned, og de blir liggende enda lenger etter industrilandene.

Resultatet er, sier presidenten i Verdensbanken, Robert S. McNamara, at vår planet er som et skip hvor en fjerdedel av passasjerene reiser på første klasse og får del i all den luksus det fører med seg, mens de resterende tre fjerdedeler bare har fått plass på tredje klasse. Han sa at det ikke kan herske lykkelige og harmoniske forhold når godene er så ulikt fordelt. Dette «skipet» er i stedet blitt utklekningssted for hunger, elendighet, økonomisk kaos og politisk uro. Kommer verdens ledere til å finne en løsning? Enkelte autoriteter mener at det allerede er for sent.

Dystre spådommer

Flere og flere eksperter er av den oppfatning at krisen nå hurtig nærmer seg sin klimaks. Noen inntar til og med en fatalistisk holdning og mener at problemet bare kan løses ved at dødsraten blir høyere enn fødselsraten. Én spådom, som er basert på vurderinger som er foretatt av «de fleste eksperter på energiens, jordbrukets, befolkningsspørsmålets og verdensøkonomiens område», går ut på at «en milliard mennesker eller en fjerdedel av jordens befolkning står overfor sammenbrudd, sosial oppløsning og omfattende hungersnød de neste 12 månedene». — Denver-avisen Post, 3. mars 1974.

Enten slike spådommer kommer til å gå i oppfyllelse eller ikke, danner den tiltagende uroen på grunn av matmangelen og de høye prisene i India og hungersnøden i Afrika en trist bakgrunn for ekspertenes vurdering. En embetsmann i Bangladesh, et land som med en befolkning på 75 millioner er tre ganger så tett befolket som India, sier at «hvis vi ikke snarest får folketallet her under kontroll, vil vi ikke kunne ha kontroll over noe. Dette er avgjørende for vår eksistens, for at vi som nasjon betraktet skal overleve».

Det fortelles at samfunnsmoralen svekkes sterkt i Sør-Asia og i deler av Latin-Amerika. Nyhetsmeldingene forteller om «at bøndene uventet sitter på matvarene», og om utbredt svartebørshandel. «Blant kjøpmennene pågår det matvareforfalskning i en målestokk som savner sidestykke» i den hensikt å få matvarene til å vare lenger, «noen ganger ved hjelp av [giftige] forfalskningsmidler». I en annen melding heter det: «Ungdomsbander bevæpnet med geværer som er blitt igjen etter krigen i 1971, streifer omkring i byene og på landsbygden i Bangladesh og driver en samfunnsfiendtlig virksomhet som de følsomme bengalerne aldri har opplevd maken til.» Og «horder av omflakkende barn som kalles ’abandonados’, streifer nå omkring på gatene i enkelte latinamerikanske byer lik . . . flokker av hjemløse hunder».

Enkelte autoriteter mener at befolkningsproblemet sannsynligvis kommer til å bli «en prøvesak» for Sør-Asia. En av dem sier: «Livskvaliteten i dette området har allerede begynt å bli forringet, og samfunnsstrukturen er i ferd med å gå i oppløsning. Og det er ikke noen som har vært vis nok til å tenke ut en løsning.»

Dette skyldes i hvert fall ikke at det ikke har vært gjort forsøk på å finne en løsning. Nye løsninger er blitt prøvd og blir fortsatt prøvd. Hva blir resultatet?

[Diagram på side 4]

(Se den trykte publikasjonen)

BEFOLKNINGSTILVEKSTEN SIDEN 1600 E. KR.

MILLIARDER

1975 4

1960 3

1930 2

1850 1

1600 0,5