Er friheten blitt opprettholdt?
I OG med undertegningen av uavhengighetserklæringen i 1776 begynte et usedvanlig, omfattende eksperiment hva styreform angår. Det moderne demokrati tok form. På den tiden ble de fleste andre land styrt av konger eller var underlagt andre former for autoritært styre.
Men De forente stater mente at de ønskede friheter bare kunne bli beskyttet av en regjering ’hvis rett til å styre hvilte på samtykke fra dem den styrte over’. Disse friheter omfattet talefrihet, religionsfrihet, pressefrihet og forsamlingsfrihet.
Disse friheter ble omtalt som «uavhendelige rettigheter». Og i 1787 ble de tatt med i De forente staters grunnlov.
Hva viser historien?
Hvor gode kunngjorte idealer er, vil vise seg i praksis. Det er ikke så vanskelig å gi uttrykk for opphøyde idealer på papiret. Noe helt annet er å holde dem i hevd.
Den historiske beretning hva dette angår, er full av motsetninger. I mange tilfelle er de kunngjorte friheter blitt tatt godt vare på. Men i andre tilfelle er grunnleggende friheter blitt misbrukt eller ignorert, og det har fått sørgelige følger.
For å nevne det positive først må det framholdes at talefriheten, religionsfriheten, pressefriheten og forsamlingsfriheten i det store og hele er blitt opprettholdt. Noen ganger har det imidlertid vært nødvendig å kjempe en hard kamp for domstolene for å opprettholde grunnlovfestede friheter.
En kamp
Religionsfriheten er ofte blitt opprettholdt på bekostning av minoritetsgrupper. I slutten av 1930-årene og begynnelsen av 1940-årene ble for eksempel Jehovas vitner forfulgt i USA. De ble utsatt for mange pøbelangrep, og visse fordomsfulle embetsmenn nektet dem deres grunnlovfestede rettigheter.
Som følge av dette har Jehovas vitner brakt mange saker inn for USA’s høyesterett. Men den ene avgjørelsen etter den andre som Høyesterett traff, gikk heldigvis imot undertrykkerne. Religionsfriheten ble opprettholdt.
Denne friheten har vært en stor fordel for Jehovas vitners verdensomfattende forkynnelsesarbeid, ettersom vitnene har sitt hovedkontor og sine største trykkerier i dette landet. Og det er ingen tvil om at de grunnleggende friheter — religionsfriheten, forsamlingsfriheten, talefriheten og pressefriheten — som grunnloven garanterer, har spilt en viktig rolle for alle religionssamfunnene i landet.
Dette utgjør en stor kontrast til situasjonen i mange andre land. Vi kan bare tenke på hvordan vitnenes forkynnelsesarbeid ble undertrykt i Hitler-Tyskland. I kommunistlandene og i en rekke andre diktatoriske land hvor religionsfriheten blir undertrykt, er det ikke mulig å utføre slikt forkynnelsesarbeid åpenlyst i våre dager.
Det er følgelig blitt ført mange harde kamper for å beholde de grunnleggende friheter som folk vil ha. Slike friheter blir nå opprettholdt i USA.
Bedre enn ingen frihet
Det er bedre å tolerere et visst misbruk av friheten enn ikke å ha noen frihet i det hele tatt. Et eksempel på dette har vi i selve feiringen av 200-årsjubileet. Mange grupper holdt verdige sammenkomster i forbindelse med jubileet, mens andre benyttet seg av det til å tjene sine selviske hensikter.
U.S. News & World Report skrev: «Hvis ikke alle er forsiktige, kan dette året komme til å bli husket som den amerikanske reklameagents 200-årsjubileum. Noe av kavet og maset blant dem som vil tjene på jubileet, begynner å anta absurde dimensjoner.»
Tidsskriftet fortalte at en i forbindelse med jubileet kunne få kjøpt spesielle «T-skjorter, isbøtter, etterligninger av John Hancocksa stol, fliser fra den opprinnelige Independence Hall, etterligninger av George Washingtons pistoler, kulepenner, et toalettsete i rødt, hvitt og blått og en søppelpose med en Liberty Bellb på».
The Wall Street Journal skrev også: «Jubileet har dessverre tiltrukket seg mer enn sin del . . . av vulgær kommersialisme prydet i patriotiske farger.»
Det har også ført til at en strøm av turister har kommet til historiske steder. I noen tilfelle har ikke turistene respektert rettighetene til dem som bor på disse stedene. Noen steder i Philadelphia gikk de for eksempel i store grupper nedover historiske gater og kikket inn i vinduene til private borgeres hjem, samtidig som de forsøplet fortauer og gater.
Én kvinne ble så lei dette at hun til slutt fant en spesiell måte å holde de mest nysgjerrige turistene borte på. Hun begynte å kvitte seg med søplet sitt på samme måte som hennes aner fra kolonitiden gjorde — hun kastet det ut fra vinduet i annen etasje! «Hvis ikke det holder turistene borte, så vet ikke jeg hva som må til,» sa hun.
Noen steder ble det forlangt at arbeiderne skulle kle seg i visse farger eller på lignende måter markere jubileet. Men å prøve å tvinge folk til det er ensbetydende med å krenke de friheter som ble grunnfestet for 200 år siden.
Hvis en situasjon blir uholdbar, kan en i et land som USA alltid gå rettens vei. Domstolene er forpliktet til å beskytte grunnlovfestede friheter. Men det er naturligvis bedre at friheten av og til blir misbrukt, enn ikke å ha noen frihet i det hele tatt.
Mange amerikanere har nytt godt av de grunnleggende friheter. Men for andre har de høye idealer som ble nedtegnet i uavhengighetserklæringen og grunnloven, bare vært tomme ord. Hvorfor? Og på hvilken måte?
[Fotnoter]
a John Hancock fra Massachusetts var president for den kongressen som vedtok uavhengighetserklæringen.
b Liberty Bell [frihetsklokken] er en klokke som opprinnelig hang i Independence Hall i Philadelphia, og den nye nasjonens uavhengighet ble proklamert ved kiming fra denne klokken.
[Uthevet tekst på side 5]
Noen fikk stor glede av friheten, mens andres rettigheter ble ignorert.