Gjeldspresset på andre

DET er ikke bare de forskjellige lands regjeringer som utsettes for et stort press som følge av gjeld. Også private selskaper, kommunestyrer, bystyrer og enkeltpersoner har alvorlige problemer som følge av en altfor stor gjeld.

Det blir mer og mer vanskelig å bli kvitt denne gjelden. Dette er en av hovedårsakene til at det økonomiske tilbakeslaget de siste årene har skapt så store vanskeligheter. Mange klarte ikke å betale lån tilbake og gikk derfor konkurs.

Felles vanskeligheter

Som et eksempel kan nevnes følgende fra Industry Week: «Antallet av vesttyske firmaer som gikk konkurs, nådde rekordhøyder . . . Konkurser som innbefattet tap og krav fra kreditorer som oversteg to millioner kroner, økte med 30 prosent.»

I desember 1976 bemerket The Wall Street Journal at antallet av japanske selskaper som hadde gått konkurs, nådde et høydepunkt måneden før, og tilføyde: «Antall selskaper som har gått konkurs i 1976, vil nå et nytt høydepunkt på 15 000. Det tidligere høydepunktet, som ble nådd året før, var 12 600.»

Den engelske avisen Daily Mail melder at antall konkurser i Storbritannia har kommet opp i det høyeste antall en har hatt på 60 år. «Ikke engang da det så mørkest ut under depresjonen i 1930-årene, opplevde en tilnærmelsesvis så mange.»

I De forente stater gikk en rekke både store og mindre selskaper konkurs. Flere banker enn noensinne siden landet ble med i den annen verdenskrig, innstilte sin virksomhet. Men instituttet for økonomisk forskning advarer om at dette «er bare toppen av det isfjell av konkurser som flyter i et stort hav av gjeld».

Byer i vanskeligheter

Det samme skjer med en rekke byer og kommuner. Et av de tilfelle som kanskje er blitt mest omtalt, er New York. Denne byens gjeld har økt til omkring 13 milliarder dollar. I fjor ble byen tvunget til å stanse utbetalinger til dekning av korttidsgjeld, selv om domstolene senere erklærte at dette var ulovlig.

Business Week sa i en lederartikkel: «New Yorks vanskeligheter er i virkeligheten varsler om et større problem. I løpet av de neste tre til fem årene kommer hver eneste større by i USA til å få alvorlige økonomiske problemer.»

Den ene byen etter den andre synker dypere og dypere ned i gjeld. Skatteinntektene er simpelthen ikke store nok til å dekke utgiftene. I landets hovedstad, Washington, D.C., har for eksempel utgiftene økt med omkring 15 prosent hvert år siden 1960, mens skatteinntektene har økt med bare omkring seks prosent.

Japan melder at 39 av landets 47 prefekturer eller provinser opererer med underskudd. To byer har allerede erklært seg konkurs. U.S. News & World Report anslår at «omkring 100 av Japans 643 byer vil være i faresonen. For to år siden var tallet 53». Mange byer i andre land blir også tynget av en gjeld som stadig øker.

Presset på forbrukerne

I mange land føler den vanlige forbruker at gjeldsbyrden øker. I De forente stater går en stor del av det den vanlige amerikaner har til overs etter at han har betalt sine faste utgifter, til å betale av på gjeld.

Under det økonomiske tilbakeslaget for en tid siden kunne mange derfor ikke klare å betale av på gammel gjeld. Dette var grunnen til at antallet av konkurser var høyere enn noensinne.

Men forbrukernes gjeld fortsetter å øke. Los Angeles-avisen Herald-Examiner melder: «Den vanlige lønnsmottager i Los Angeles bruker nesten alt det han tjener. Han lever så å si fra hånd til munn. Selv en mindre uforutsett hendelse kan bli katastrofal.»

En avis bemerket at en «vanlig lønnsmottager» med gjeldsproblemer hadde en inntekt på 800—900 dollar i måneden, men skyldte «omkring 10 000 dollar, vanligvis til banken, kredittkortselskaper, detaljforretninger og bensinstasjoner. Og han er et nervevrak».

Milwaukee-bladet Journal fortalte om en gruppe prostituerte som også omfattet husmødre som «brukte sin fortjeneste som tilskudd til familiens inntekt». Tokyo-avisen Daily Yomiuri melder om en husmor som begikk selvmord «fordi hun ble hardt presset i forbindelse med tilbakebetaling av et lån som var tatt opp for å bygge hus».

Noen av dem som har vanskeligheter i dag, bruker riktignok ikke pengene sine på en uforstandig måte. Det er bare det at prisene er så høye at de ikke er i stand til å dekke sine utgifter med den inntekt de har. Men på den annen side er det også mange som uforstandig bruker penger på ting de ikke virkelig trenger. De har satt seg i gjeld til oppover ørene og har måttet ta følgene av det.

Tvilsom «sikkerhet»

Selv folk som har penger i banken, har begynt å føle seg urolig i den senere tid. Grunnen til dette er at store banker har gått konkurs.

I De forente stater gikk Franklin National, en av landets 20 største banker, konkurs. I Vest-Tyskland hendte det samme den store banken Bankhause Herstatt. En rekke andre banker har også gått konkurs. Noen banker har strakt seg altfor langt, og Martin Mayer sa i den forbindelse i en omfattende undersøkelse vedrørende bankene: «Det er potensielle tap i systemet som beløper seg til milliarder av dollar som følge av lån, og klokken tikker og går mot det øyeblikk det hele eksploderer. Den struktur som nå bygger seg opp innen bankene, kan bryte sammen.»

Men vil ikke det være umulig i De forente stater? Er ikke innskudd på opptil 40 000 dollar «sikre», ettersom de er garantert av et slikt organ som Federal Deposit Insurance Corporation?

Det er nok så, men det er interessant å legge merke til hva Alvin Toffler sier i sin bok The Eco-Spasm Report: «FDIC-funksjonærer vet hva størstedelen av offentligheten ikke vet, nemlig at organet bare har penger nok for hånden til å dekke omkring én prosent av innskuddene. Det har ingen mulighet til å dekke et vilt, ukontrollert krav fra hundretusener av vettskremte bankkunder.»

Det er en slik panikk bankene frykter. Den kan oppstå hvis bare noen få land går bankerott, eller hvis et stort antall banker begynner å spille fallitt fordi en rekke selskaper eller byer går konkurs.

Men var det ikke i 1976 et visst økonomisk oppsving i forhold til tidligere års konjunkturnedgang? Jo, det var det, og en håper at det skal fortsette. Det er slik det har vært i de siste tiårene. Men konjunkturnedgangen blir stadig mer alvorlig, og bedringene blir mer moderate med høyere permanent arbeidsløshet.

Baxter sa i fjor angående dette: «Økonomien har riktignok et oppsving nå. Men den blir bare understøttet av et tynt lag likvide midler [kontanter, eller aktiver som hurtig kan gjøres om til kontanter] på den ene siden og et stort underskudd på budsjettet på den andre. Historien har vist at det siste ødelegger likviditeten i det lange løp.»

Men hva betyr dette for deg? Hva kan alminnelige mennesker gjøre for å beskytte seg? Disse spørsmålene blir behandlet i den artikkelen som begynner på neste side.

[Uthevet tekst på side 10]

’Den vanlige lønnsmottager bruker nesten alt det han tjener. Han lever så å si fra hånd til munn. Selv en mindre uforutsett hendelse kan bli katastrofal.’