Fossile brensler

RÅOLJE og kull kalles «fossile brensler», fordi en mener at de er blitt dannet av rester av planter som vokste for lang tid siden. Det ser ut til at organisk materiale i de begravde plantene, som ble avskjermet fra atmosfærens oksygen og derfor ikke gikk i forråtnelse, ble omdannet til hydrokarbonforbindelser. Det store trykket og den høye temperaturen under jordoverflaten, som har gjort seg gjeldende i tusener av år, er trolig de vesentlige faktorene som medvirket til dannelsen av råolje og kull.

Hydrokarbonenes hydrogeninnhold varierer sterkt. Det hydrokarbon som har størst hydrogeninnhold, er metan, hovedbestanddelen i naturgass. Det er mindre hydrogen i de kompliserte, flytende hydrokarbonene som råoljen består av, og enda færre i asfalt, som har fast form. I kull er alt så nær som en liten prosentdel av hydrogenet presset ut på grunn av høytrykk og ekstreme temperaturer. Disse kjemiske reaksjonene må ha foregått i jorden lenge før mennesket ble skapt.

Hvis dette er den rette forståelsen av hvordan råoljen og kullet er blitt til, kommer den energi de inneholder, opprinnelig fra solen og er blitt bundet i organiske forbindelser ved fotosyntesen i de grønne plantene. Hvis det fremdeles blir dannet fossile brensler, skjer det imidlertid ikke i takt med menneskenes forbruk.