Vil det bli nok mat til alle?

FRANSKMENNENE kaller det nourriture, grekerne trophé og japanerne shokuji. Hva er det på norsk? Mat!

Hva folk enn måtte kalle det på sitt morsmål, får tanken på god mat tennene deres til å løpe i vann når de er sultne. Ja, god mat er noe alle setter stor pris på. Den er både velsmakende og nærende.

Tanken på sult er på den annen side skremmende. Sultens følger er ødeleggende. Sult hemmer fysisk og mental vekst og berøver millioner av mennesker muligheten til å leve et normalt liv. Men det er ikke nok: Sult dreper også.

Hvis du bor i Europa eller i Nord-Amerika, tenker du kanskje ikke så mye på sult. Du er kanskje foruroliget på grunn av de høye prisene du nå må betale for maten, men det er få européere og amerikanere som virkelig vet hva sult er.

Andre steder er situasjonen en ganske annen.

Hvor mange er berørt?

Du vil kanskje bli sjokkert over å få vite at det i dag er omkring en milliard mennesker som sulter. Denne beregningen er foretatt av Verdens matvareråd, et FN-organ. Det er om lag 25 prosent av verdens befolkning. Mange autoriteter betrakter derfor kampen for å få nok å spise som det største problem menneskeheten er stilt overfor.

Men blir ikke problemet etter hvert i det minste noe mindre? Nei. «Det problem som verdens hungerkrise utgjør, blir stadig større i stedet for mindre,» sa Sol Lonowitz, som er ordstyrer for en komité som er nedsatt av De forente staters president. Han tilføyde: «Vi vil bli stilt overfor en større krise hvis vi ikke gjør oss forente anstrengelser for å avverge den.»

U.S. News & World Report kom med en lignende uttalelse: «En matvarekrise som vil være mer alvorlig enn det nåværende energiproblemet, vil komme til å true verdensfreden i løpet av de neste 20 årene hvis ikke De forente stater og andre nasjoner tar kraftige forholdsregler.»

Hvorfor er sult en trusel mot verdensfreden? Fordi fattige mennesker som er blitt skuffet i sitt håp om å oppnå en skikkelig levestandard, utgjør en mer eksplosiv kraft i verden i dag enn noe annet. En milliard sinte og desperate mennesker representerer en virkelig trusel mot internasjonal ro og orden.

Truselen kan være enda større. Royal Bank of Canada anslår at «hele 40 prosent av verdens befolkning lider av underernæring». Det er over 1,6 milliard mennesker! Som et eksempel kan nevnes at det sies at i ett afrikansk land dør 45 prosent av barna før de har fylt fem år.

Hvorfor blir det stadig verre?

Hvorfor blir situasjonen stadig verre? Kommer det ikke meldinger om at det blir produsert mer mat i enkelte land? Jo, det har vært en viss økning enkelte steder. Men verdens befolkning har økt enda hurtigere.

Sett under ett har det således vært en nedgang i den mengde mat som er tilgjengelig for hver person. En undersøkelse som er blitt foretatt av World-Watch Institute, viser således følgende:

Hvor stor er befolkningsøkningen nå? Mellom 70 og 80 millioner i året — det samme som et nytt Pakistan hvert år! En slik befolkningstilvekst fører dessuten til at stadig mer dyrkbar jord blir brukt til andre formål. Det blir bygd flere hus, shoppingsentrer, fabrikker, veier, flyplasser, skoler og så videre på det som tidligere var dyrket mark.

Hver dag blir mange tusen mål jord verden over tatt ut av matvareproduksjonen for å brukes til slike formål. Før eller senere vil menneskene komme til å merke at de har mistet denne dyrkbare jorden. I De forente stater blir det anslått at gjennomsnittlig ti kvadratkilometer dyrket jord eller jord som kunne oppdyrkes, går tapt der i landet hver dag. Det tilsvarer i løpet av et år en 0,8 kilometer bred landstripe som er like lang som strekningen mellom New York og San Francisco!

Overbeiting i visse grensestrøk gjør at en del områder er blitt forvandlet til ørkener. Ifølge en FN-representant er det allerede blitt konstatert at Sahara-ørkenen vokser sørover med hele seks kilometer i året, hovedsakelig på grunn av overbeiting. Også andre ørkenområder, deriblant den arabiske ørken, Kalahari-ørkenen i Sørvest-Afrika og ørkenområdet i staten Sonora i Mexico, som strekker seg inn i den sørlige delen av De forente stater, utbrer seg også ifølge de meldinger som foreligger.

Det afrikanske tidsskriftet To the Point sa om disse ørkenene: «De trenger seg inn i et område på 60 000 kvadratkilometer dyrkbar jord hvert år, og enkelte steder foregår dette med en hastighet på 11 kilometer i året.» Det tilføyde: «Vitenskapsmennene har nå omtalt dette som ’jordens hudkreft’, og de sier at prosessen foregår med en slik hastighet at det kan sammenlignes med det som skjer når en ondartet svulst sprer seg. De anslår at opptil én prosent av verdens dyrkbare jord blir til ørken hvert år. . . . De fleste eksperter mener at det i første rekke er mennesket som må bære ansvaret for denne prosessen. Sløsing i jordbruket og rovdrift av jorden . . . er den viktigste årsaken.»

Et annet problem er den høye prisen på brennstoff, en av de viktigste utgiftspostene i matvareproduksjonen. Kunstgjødselspredere, traktorer, lastebiler og annet maskinelt utstyr er avhengig av olje og bensin. Jordbrukseksperten Lester Brown sa: «De økende utgiftene til drivstoff sammen med det at en får stadig mindre igjen når en bruker kunstgjødsel, bidrar også til nedgangen i produksjonen av korn og kornprodukter.»

Et enda mer negativt element er nå kommet inn i bildet i forbindelse med den allerede kritiske matvaresituasjonen: Stadig mer korn blir nå brukt til fremstilling av alkohol som skal brukes som brennstoff i person- og lastebiler. Etter hvert som landene bruker mer korn til å lage brennstoff av, vil det nødvendigvis bli mindre korn igjen til mat.

Men er ikke de nyere metoder som er blitt tatt i bruk i matvareproduksjonen, i stand til å rette opp situasjonen? Hva med «Den grønne revolusjon»? Er ikke den løsningen?

[Ramme på side 6]

ÅRLIG MATVAREPRODUKSJON PR. PERSON VERDEN OVER

1970—76 (høydepunkt) 1979

Fisk 19,5 kg 16,3 kg

Oksekjøtt 11,8 kg 10,9 kg

Fårekjøtt 1,9 kg 1,8 kg

Korn 342,3 kg 318,3 kg