Kommer villdyrene til å bli utryddet?

DEN umiskjennelige lyden av automatvåpen bryter stillheten og gir gjenlyd langt borte. Det er for langt unna til at en kan høre at offerne snubler og faller, og til å kunne se at de vrir seg i sin dødskamp i støvet. Gå bort og tell de døde. Det ligger hundrevis, muligens 300, der.

De som drepte dem, har dratt sin vei. De aktet ikke å grave ned de døde. De uskyldige offerne, som er robbet for sin rikdom, er blitt forlatt der de falt, for å råtne i solen eller bli fortært av åtseletere. Et blikk på disse haugene med kadavre er en kraftig påminnelse om de farer og den hensynsløse nedslakting som venter dem som har noe av stor verdi, men som ikke er godt nok beskyttet og praktisk talt ikke har noe sted å skjule seg.

Multipliser dette tilfellet med noen tusen. Regn med at de døde til sammen utgjør titusener. Først da begynner du å få et riktig bilde av den ubarmhjertige nedslakting som tynner ut de en gang så store elefantflokkene i Afrika. I dag blir de drept fortere enn de kan formere seg, og det er stor frykt for at det snart vil gå den samme veien med elefanten som med bøffelen. En gang streifet bøfler i hopetall omkring på prærien, men så ble de skutt av mennesker, slik at de nesten ble utryddet.

Mennesker med sans for det eksotiske har tatt livet av de store elefantene. Blant dem som har råd til det, er det stor etterspørsel etter dyre elfenbensarbeider, som kan være et par meter høye eller på størrelse med et fingerbøl. For 20 år siden var prisen på elfenben litt over 20 kroner for et halvt kilo. I dag forlanges det over 300 kroner. Det er blitt anslått at 2300 elefanter ble avlivet for å forsyne bare USA med det elfenben landet importerte i 1980 til en verdi av 8,3 millioner dollar.

En vilttyv med de mest elementære kunnskaper i matematikk vet at en elefant med to støttenner som hver veier cirka 45 kilo, kan innbringe ham minst 57 000 kroner på elfenbensmarkedet. I Tanzania konfiskerte politiet et forråd av støttenner til en verdi av over 2,5 millioner kroner, som var resultatet av vilttyvenes jakt. Det at vilt- og skogvoktere i noen afrikanske land har slått ned på slikt, har ført til at både en rekke vilttyver og viltvoktere har mistet livet. «Det er som en krig,» sa en viltvokter. Men på grunn av de inflasjonsprisene vilttyvene får for elefantstøttenner, er de villige til å ta sjansen. Til og med noen viltvoktere har gjort opprør og sluttet seg til vilttyvene. Å skyte bare én elefant med store støttenner kan gi en viltvokter et utbytte som tilsvarer mer enn årslønnen hans.

De som har sans for det eksotiske, nøyer seg ikke nødvendigvis med elfenbensarbeider. De kan være villige til å betale nærmere 3000 kroner for en dokumentmappe i elefantskinn eller kjøpe en papirkurv eller et paraplystativ som er laget av føttene og bena til en elefant. De får kanskje lyst på en blyantholder som er laget av føttene til en elefantunge. En mann kunne kanskje godt tenke seg å ha en lommebok i elefantskinn, og en kvinne ville kanskje like å vise fram en pung eller et belte i slikt skinn. Men har de tenkt over at en elefant måtte dø for at de kunne få noe utenom det vanlige?

De vilttyvene som meier ned disse dyrene, er blitt så følelsesløse at de i mange land har forgiftet de vannhullene som ikke bare elefantene, men også andre dyr bruker. Giftige spyd og forgiftet frukt og piler, feller, ild og automatvåpen gjør den forsvarsløse elefanten til et lett bytte for dem som bare har én tanke: å drepe! Og det gjør de virkelig — i Øst-Afrika dreper de opptil 70 000 elefanter i året.

For ikke så lenge siden hadde Uganda 49 000 elefanter. Soldater under den daværende president; Idi Amin, ble vilttyver på deltid og skjøt systematisk elefanter i tusentall, skar ut støttennene og lot elefantene ligge og råtne. Viltvoktere telte en gang 900 kadavre på bare ett område.

Amins regjering ble styrtet i 1979, men dessverre kunne ikke elefantene i Uganda trekke et lettelsens sukk. I dag er våpnene fra Amins hær — som flyktende soldater kastet fra seg, eller som ble konfiskert — verdifulle for vilttyvene. Med dem kan de metodisk drepe alt som beveger seg, og som gir stort utbytte. I dag er det omtrent 1500 elefanter igjen i Uganda.

Når vil nedslaktingen ta slutt? Så lenge selviske forbrukere sørger for etterspørselen, er det vanskelig å se hvordan en kan hindre at den ville elefanten i Afrika dør ut.

Elefanten er dessverre ikke den eneste truede arten som har disse ettertraktede støttennene, som er som hvitt gull. Afrikas svarte neshorn som har fra 30 til 60 centimeter lange horn, er blitt etterstrebet så hensynsløst at den anslåtte bestanden på 100 000 for ti år siden nå er blitt redusert til mellom 10 000 og 20 000. I likhet med elefanten blir neshornet drept fortere enn det kan formere seg. Ekspertene snakker bittert om utsiktene til at Afrikas ville neshorn vil bli utryddet. «Utsiktene til at de skal overleve i vill tilstand, er mørke,» sier de.

De velstående tenker seg kanskje ikke om to ganger før de betaler 300 kroner for et halvt kilo elefantstøttenner, men de steiler kanskje når de får høre den prisen som blir krevd for hornene fra neshorn — som i mange tilfelle er så sjokkerende som cirka 100 000 kroner for et halvt kilo! Hvorfor er prisen så høy? I noen land er det en tradisjonell oppfatning at oppmalt pulver av horn fra neshorn har magiske og helbredende virkninger, og det blir høyt verdsatt som et stimulerende middel til å øke kjønnsdriften. De velstående betaler derfor høye pengesummer for det.

Medisinsk sakkyndige finner ikke noe som tyder på at neshornpulver er et slikt stimulerende middel. De som er impotente, kan like godt spare pengene sine og isteden spise sine egne fingernegler eller egne hårstrå, siden hornene til neshornene og menneskenes negler inneholder samme stoff — keratin. Men mange er overbevist om at det er en forskjell likevel, og de er villige til å betale over 4300 kroner for 28 gram til en detaljist for neshornpulver, til glede for vilttyvene. En viltvokter sa: «Alle neshornene ville ha blitt drept i løpet av tre uker,» hadde det ikke vært for patruljene. Ettersom mange asiater fortsatt tror at hornene til neshornet har magisk kraft, er de asiatiske artene nærmest blitt utryddet.

I Nord-Yemen er det svært gjevt å bruke hornet til neshornet når en lager skaft til de daggertene som gutter fra 12 år og oppover tradisjonelt har hengende rundt livet. Daggertene er dekorert med sølv og gull, og yemenittene er villige til å betale enorme summer, fra 42 000 til omkring 90 000 kroner, for dem. Ifølge offentlige rapporter har Nord-Yemen i løpet av mindre enn ti år importert nesten 23 000 kilo slike horn. Det vil si at omtrent 8000 neshorn er blitt drept. For en pris å betale for tradisjonens skyld!

Langt unna elefanten og neshornet i Afrika sitter den fire meter lange hvalrossen på 1350 kilo på sitt isflak i Arktis. De store, loddrette tennene, som gir den dens imponerende utseende, er av elfenben — til sammen måler de nesten en meter. En gang i tiden var det nesten bare eskimoene som jaktet på den. De brukte den til mat og laget elfenbensarbeider av tennene for å tjene penger. Nå er den kommet inn i en storhetstid som kilde til elfenben, og anslagsvis 5000 blir drept hvert år. Hvis det drepes flere enn dette, er det noen som må be hvalrossen formere seg fortere, for ellers vil den bli blant de villdyrene som kommer til å bli utryddet.

Og det er mer, mye mer. Et av de raskeste pattedyrene, geparden, kan komme opp i en fart av 113 kilometer i timen. Men ikke engang den kan løpe fort nok til å unnslippe sin mest hensynsløse forfølger, mennesket. Dette vakre, elegante dyret, som er gult og med svarte flekker over hele kroppen, var en gang Indias stolthet og fantes i hopetall på Afrikas og Asias sletter. Men siden århundreskiftet er det blitt jaktet så ubarmhjertig på den at den ikke lenger finnes i India og nesten er blitt utryddet i resten av Asia. I Afrika er det sørgelig få igjen, og antallet blir halvert hvert tiår.

Hvorfor blir geparden jaktet på på denne måten? Fordi fruen ønsker seg ny kåpe, og en som er laget av skinnet til denne vakre, utdøende geparden, faller godt i hennes smak. Vilttyvene finner hennes ønske svært lønnsomt. En last med 319 skinn som nylig ble konfiskert, og som var resultatet av ulovlig jakt, representerte «en fem til ti prosents reduksjon i det totale antall ville geparder». Moter og forfengelighet gjør at denne vakre skapningen står i fare for å bli utryddet.

Og så har vi det vakre mønstret på den majestetiske leoparden, som gjør leopardpelsen svært verdifull. Hvor verdifull? Vilttyven får omtrent 70 000 kroner for den. Det er innlysende at bare de rike kan ha råd til slik luksus. Men tallet på dem som har råd til det, øker, og det gjør også etterspørselen etter leopardskinn, mens det fortsatt er å få. Noen land har lover som forbyr innførsel av leopardskinn til kåper, men for de titusener av leoparder som har måttet ofre sitt liv på motens alter, er dette altfor lite og altfor sent.

Det samme kan sies om tigeren, det største medlem av kattefamilien. Den var en gang villdyrenes konge i Asia og fantes i stort antall i nesten hele den sørlige halvdel av kontinentet fram til 1800-tallet. Men den manglet noe som den absolutt trengte for å kunne overleve — evnen til å bruke skytevåpen, slik at den kunne drive sin verste fiende, mennesket, tilbake. Den kunne ikke skyte igjen. Hvor mange modige jegere tror du ville ha jaktet på tigeren hvis den kunne ha skutt igjen? Menneskene har skutt tigrene ned for fote og ødelagt deres naturlige habitat, og i dag er det ikke mange igjen av dem. Tigeren er altså en annen truet art.

Hva slags nytte kan menneskene gjøre seg av gorillaen, bortsett fra å spise kjøttet, slik enkelte gjør? En hører sjelden om en gorillakåpe, og gorillatennene er ikke av elfenben. Men menneskene dreper likevel gorillaene for å lage trofeer. De hogger til og med av hendene deres for å lage askebegre av dem. Fordi menneskene jakter på dem og ødelegger deres naturlige habitat, blir gorillabestanden i Afrika stadig mindre, og det skjer fort. Vitenskapsmenn frykter at den vil dø ut.

En gang trodde en at villdyrene var så tallrike at bestanden var som en bunnløs brønn. Men kan selv en slik tilsynelatende uuttømmelig kilde gi fra seg for eksempel 10 000 sebraer i løpet av fem år for at det skal lages trommer og tepper til turister, uten at den begynner å bli tørr? Ikke desto mindre fortsetter nedslaktingen og det ser ut til at villdyrene snart hører fortiden til.

Det sørgelige er at denne utryddingen stort sett ikke foregår for matens skyld, men for forfengelighetens skyld. Folk trenger ikke leopard- eller gepardkåper. Vi kan greie oss uten dokumentmapper eller punger i elefantskinn. Hvem er det som trenger et par spesielle sko så mye at en sjelden varan eller en krokodille må dø for at en skal få det? Hvis du skulle overveie å kjøpe et elfenbensarbeid, ville du da få dårlig samvittighet ved tanken på en elefant som vrir seg i støvet og får støttennene skåret ut mens den ennå er i live, bare for at du skal få oppfylt ditt ønske? Husk at så lenge det er etterspørsel etter disse eksotiske gjenstandene, vil det være dyr som dør, og arter som blir utryddet.

Til tross for at mange land har vedtatt gode lover for å prøve å forhindre at truede dyrearter blir utryddet, er det dessverre blitt gjort store skader. Det finnes imidlertid håp om at det i årene som kommer, fremdeles vil være dyr på jorden som menneskene kan glede seg over. Bibelen sier i en profeti om framtidige forhold under Guds rike: «Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem. Ku og bjørn går og beiter, deres unger roer seg i lag, og løven eter halm som oksen.» — Jesaja 11: 6, 7.

Men ve dem som fører vanære over Guds jord ved ubesindig å ødelegge villdyrene! Gud vil helt sikkert «ødelegge dem som ødelegger jorden». Det har han lovt. — Åpenbaringen 11: 18.

[Uthevet tekst på side 5]

De en gang så store elefantflokkene i Afrika blir drept fortere enn de kan formere seg

[Uthevet tekst på side 8]

Moteluner og menneskers forfengelighet gjør at den vakre geparden står i fare for å bli utryddet

[Bilde på side 5]

Hvalrossen er en viktig kilde til elfenben. Omtrent 5000 blir drept hvert år

[Bilde på side 6]

Entusiastisk jakting og et minkende habitat har gjort tigeren til en truet art, og neshornet er blitt nesten utryddet fordi hornet brukes til daggertskaft eller stimulerende midler