Vår «juvél i verdensrommet» — er den i vanskeligheter?

DA EN amerikansk astronaut betraktet vår planet under en måneferd, beskrev han den som «det vakreste vi kunne se på hele himmelen». Ja, den blå kulen spettet med hvite og brune flekker er som en utsøkt «juvél i verdensrommet».

Selv om vår klode virker fredelig og vakker sett fra månen, er dens skjønnhet imidlertid skjemmet. Dens innbyggere er stilt overfor store problemer. Et av de vanskeligste og mest lumske og sammensatte problemene er befolkningseksplosjonen.

Gang på gang har politikere og eksperter tatt for seg dette problemet. Men etter hvert som årene går, blir det bare større — og på en eller annen måte berører det deg. Bor du i en storby? Har du da lagt merke til hvor ofte trafikken går med sneglefart, hvis den ikke ganske enkelt stopper helt opp? Har du selv opplevd hvor stappfulle bussene, togene, undergrunnsbanene og fortauene kan være? Som følge av dette forsøker myndighetene i Folkerepublikken Kina, som har en stadig økende befolkning på over en milliard, ved lov å begrense antall barn til ett pr. familie.

Til og med de mest optimistiske eksperter betrakter verdens økende befolkning med dyp bekymring. Hvorfor? Fordi tilgangen på mat, jord, arbeidsplasser og naturressurser er begrenset. I tillegg hevder mange autoriteter på området at befolkningseksplosjonen er en medvirkende årsak til en rekke av de andre problemene her på vår vakre planet, slike som:

● HUNGERSNØD. I noen byer i utviklingsland må gatefeierne ofte fjerne døde mennesker fra rennesteinen om morgenen. Sult og feilernæring fører til døden for millioner av mennesker hvert år. Og det ventes at etterspørselen etter mat verden over vil fordobles innen år 2000, om mindre enn 17 år!

● SKADER PÅ DYRELIVET. Som følge av at menneskene bosetter seg på stadig nye steder, er tusenvis av planter og dyr truet av utryddelse.

● ENERGIKNAPPHET. Det fryktes at de begrensede mengdene av fossilt brensel vil bli uttømt etter hvert som befolkningstilveksten øker og sløsingen med ressursene tiltar. Barn som blir født i industrilandene, vil forbruke langt mer av verdens ressurser enn de som blir født i utviklingslandene.

● FORURENSNING. Luftforurensningen blir stadig verre etter hvert som byene blir mer overfylt av kjøretøyer. Vannforurensningen tiltar etter hvert som kunstgjødsel og pesticider som brukes for å øke matvareproduksjonen, kommer inn i vannets naturlige kretsløp.

● KRIGSTRUSEL. I framtiden kan det hende at nasjoner tar i bruk kjernefysisk utpressing for å tiltvinge seg landområder og ressurser fra naboland. I år 2000 har kanskje over 30 land kjernefysiske våpen.

● ARBEIDSLØSHET. Automatiseringen fører ofte til at arbeidsplasser går tapt. I land etter land konstaterer en at det ikke lenger finnes nok arbeid til at full sysselsetting kan opprettholdes.

Som følge av alle disse problemene innser flere og flere mennesker at jorden er et romskip med begrensninger, og at de er midlertidige passasjerer om bord på dette romskipet. Den avdøde amerikanske diplomaten Adlai Stevenson uttrykte det godt: «Vi reiser sammen som passasjerer på et lite romskip og er avhengige av dets sårbare forsyninger av luft og jord . . . som kun er beskyttet mot utslettelse av den omsorg vi viser vårt skjøre fartøy, det arbeid vi gjør på det, og — jeg vil legge til — den kjærlighet vi viser det.»

Er vi i ferd med å overbefolke vårt romskip, jorden? Finnes det humane løsninger på problemet med den voksende passasjerlisten? Hvem kan vi ha tillit til vil gjøre det mulig for oss å overleve her på romskipet jorden — vår vakre «juvél i verdensrommet»?